1. Krønikebok
22 Så sa David: «Dette er Jehovas, den sanne Guds,* hus,+ og dette er et brennofferalter+ for Israel.»
2 David sa nå at en skulle samle de fastboende utlendingene*+ som var i Israels land, og så satte han dem til å være steinhoggere+ for at de skulle hogge til firkantete steiner+ til byggingen av den sanne Guds hus. 3 Og David skaffet til veie jern i stor mengde til nagler til portdørene og til kramper, og dessuten kobber i så stor mengde at det ikke kunne veies,+ 4 og videre sedertømmer+ uten tall; for sidonerne+ og tyrierne+ førte sedertømmer i stor mengde til David. 5 Og David sa: «Min sønn Salomo er ung og svak,*+ og huset som skal bygges for Jehova, skal være overmåte storslått,+ som et vakkert+ særmerke* overfor alle landene. La meg derfor gjøre forberedelser for ham.» Dermed gjorde David en stor mengde forberedelser før sin død.+
6 Dessuten kalte han til seg sin sønn Salomo for å befale ham å bygge et hus for Jehova, Israels Gud. 7 Og David sa videre til sin sønn Salomo: «Hva meg angår, så kom det til å ligge meg på hjertet+ å bygge et hus for Jehova min Guds navn.+ 8 Men Jehovas ord kom imot meg, og det lød: ’Blod i stor mengde har du utøst,+ og store kriger har du ført.+ Du skal ikke bygge et hus for mitt navn,+ for mye blod* har du utøst på jorden framfor meg. 9 Se, det blir født deg en sønn.+ Han skal vise seg å være en roens mann, og jeg skal i sannhet gi ham ro for alle hans fiender rundt omkring,+ for Salomo*+ skal hans navn bli, og fred+ og ro skal jeg skjenke Israel i hans dager. 10 Det er han som skal bygge et hus for mitt navn,+ og han skal bli en sønn+ for meg og jeg en far+ for ham. Og jeg skal i sannhet grunnfeste hans kongedømmes trone+ over Israel til uavgrenset tid.’
11 Nå, min sønn, måtte Jehova vise seg å være med deg, og det skal lykkes for deg å bygge Jehova din Guds hus, slik som han har sagt om deg.+ 12 Måtte Jehova bare gi deg klokskap og forstand,+ og måtte han gi deg påbud angående Israel, ja om å holde Jehova din Guds lov.+ 13 Da skal det lykkes for deg,+ hvis du er nøye med å følge de forordninger+ og rettslige avgjørelser+ som Jehova gav Moses befaling+ om angående Israel. Vær modig og sterk.+ Vær ikke redd+ eller skrekkslagen.+ 14 Og se, i mine vanskeligheter+ har jeg skaffet til veie hundre tusen talenter gull*+ og en million* talenter sølv* til Jehovas hus, og kobberet+ og jernet+ er det ikke mulig å veie, fordi det er blitt en slik mengde av det; og tømmer og stein har jeg skaffet til veie, men du skal føye mer til. 15 Og hos deg er det et stort antall folk som kan utføre arbeid: steinhoggere og folk som arbeider i stein+ og tre, og enhver som er kyndig i all slags arbeid.+ 16 Gullet, sølvet og kobberet og jernet er det ikke mulig å telle.+ Stå opp og gå til handling,+ og måtte Jehova vise seg å være med deg.»+
17 Og David befalte videre alle Israels fyrster å hjelpe hans sønn Salomo: 18 «Er ikke Jehova DERES Gud med dere,+ og har han ikke gitt dere ro rundt omkring?+ For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er blitt undertvunget foran Jehova+ og foran hans folk. 19 Innstill nå DERES hjerte og DERES sjel+ på å spørre etter Jehova DERES Gud,+ og stå opp og bygg Jehovas, den sanne Guds, helligdom,+ så dere kan føre Jehovas paktsark+ og den sanne Guds hellige redskaper til det huset som bygges for Jehovas navn.»+