11 Og Ạsa begynte å rope til Jehova sin Gud+ og si: «Jehova, med hensyn til å hjelpe betyr det ikke noe for deg om det er mange, eller om det er slike som er uten kraft.+ Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for deg støtter vi oss til,+ og i ditt navn+ er vi kommet mot denne folkemengden. Jehova, du er vår Gud.+ La ikke dødelige mennesker* ha styrke i behold mot deg.»+

6 og han sa så:+

«Jehova, våre forfedres Gud,+ er ikke du Gud i himlene,+ og hersker ikke du over alle nasjonenes riker,+ og er det ikke kraft og velde i din hånd, så ingen kan holde stand mot deg?+