11 Og Ạsa begynte å rope til Jehova sin Gud+ og si: «Jehova, med hensyn til å hjelpe betyr det ikke noe for deg om det er mange, eller om det er slike som er uten kraft.+ Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for deg støtter vi oss til,+ og i ditt navn+ er vi kommet mot denne folkemengden. Jehova, du er vår Gud.+ La ikke dødelige mennesker* ha styrke i behold mot deg.»+

12 Vår Gud, kommer du ikke til å holde dom over dem?+ For i oss er det ingen kraft overfor denne store folkemengden som kommer mot oss,+ og vi vet ikke hva vi skal gjøre,+ men våre øyne er vendt mot deg.»+

8 Med ham er en arm av kjød,+ men med oss er Jehova vår Gud, for å hjelpe oss+ og for å utkjempe våre slag.»+ Og folket begynte å støtte seg til Hiskịas, Judas konges, ord.+