21 Og Jehova begynte å kjenne en formildende* duft,+ og Jehova sa i sitt hjerte:+ «Aldri mer skal jeg nedkalle ondt over jorden+ for menneskets skyld, for menneskehjertets tilbøyelighet+ er ond helt fra ungdommen av;+ og aldri mer skal jeg slå alt levende slik som jeg nå har gjort.+ 

43 Og han vandret i ett og alt på sin far Ạsas vei. Han vek ikke av fra den; han gjorde det som var rett i Jehovas øyne.+ Men offerhaugene forsvant ikke.* Folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.+ 

4 Og jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger+ som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer+ — men de hadde ikke noen som trøstet dem;+ og på deres undertrykkeres side fantes det makt, slik at de ikke hadde noen som trøstet dem. 

44 Og i de kongenes* dager+ skal himmelens Gud+ opprette et rike*+ som aldri skal bli ødelagt.+ Og riket* skal ikke bli overlatt til noe annet folk.+ Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene,+ og selv skal det bestå til uavgrensede tider;+ 

20 For skapningen ble lagt under nytteløsheten,*+ ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp+