11 Og Ạsa tok til å gjøre det som var rett i Jehovas øyne, liksom sin forfader David.+ 

2 Og Ạsa tok til å gjøre det som var godt og rett i Jehova sin Guds øyne. 

11 Og Ạsa begynte å rope til Jehova sin Gud+ og si: «Jehova, med hensyn til å hjelpe betyr det ikke noe for deg om det er mange, eller om det er slike som er uten kraft.+ Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for deg støtter vi oss til,+ og i ditt navn+ er vi kommet mot denne folkemengden. Jehova, du er vår Gud.+ La ikke dødelige mennesker* ha styrke i behold mot deg.»+

8 Og så snart Ạsa hørte disse ord og profeten Ọdeds+ profeti, fattet han mot og tok til å la avskyelighetene+ forsvinne fra hele Judas og Bẹnjamins land og fra de byene som han hadde inntatt i Ẹfraims fjellområde,+ og å sette i stand igjen Jehovas alter, som stod foran Jehovas forhall.+ 

3 Og Jehova fortsatte å være med Jehọsjafat,+ for han vandret på de veier som hans forfader David tidligere hadde fulgt,+ og søkte ikke Bạ’alene.+ 

13 Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud+ og hold hans bud.+ For dette er hele den forpliktelse mennesket* har.