Jesaja

5 La meg få synge for min elskede min kjæres sang* om hans vingård.+ En vingård hadde min elskede i en fruktbar åsside.* 2 Og han gikk i gang med å grave den om og å rydde den for steiner og å plante en utsøkt rød vinranke i den og å bygge et tårn midt i den.+ Og en vinpresse hogg han også ut i den.+ Og han håpet stadig at den skulle bære druer,+ men den bar etter hvert ville druer.*+

3 «Og nå, dere Jerusalems innbyggere* og dere Judas menn,* jeg ber dere, døm mellom meg og min vingård.+ 4 Hva mer er det å gjøre for min vingård som jeg ikke allerede har gjort i den?+ Hvordan har det seg at jeg håpet at den skulle bære druer, men at den etter hvert bar ville druer? 5 Og nå, la meg få kunngjøre for dere hva jeg gjør med min vingård: Dens hekk+ skal tas bort, og den skal være bestemt til å brennes ned.+ Dens steinmur skal brytes ned, og den skal være bestemt til å bli et sted som tråkkes ned.+ 6 Og jeg skal gjøre den til noe som er tilintetgjort.+ Den skal ikke beskjæres, og den skal ikke hakkes.+ Og den skal gro til med tornebusker og ugress;+ og til skyene skal jeg gi befaling om at de ikke skal la noe regn falle på den.+ 7 For hærstyrkenes Jehovas vingård+ er Israels hus, og Judas menn er den plantning som han holdt av.+ Og han håpet stadig på rett,+ men se — lovbrudd;* på rettferdighet, men se — skrik.»+

8 Ve dem som føyer hus til hus,+ og dem som legger mark til mark, inntil det ikke er mer plass igjen+ og dere har kommet til å bo helt for dere selv midt i landet! 9 For mine ører har hærstyrkenes Jehova sverget at mange hus, om enn store og gode, skal bli noe en virkelig forferdes over, uten en beboer.+ 10 For en vingård på hele ti plogland*+ skal gi bare ett bat-mål,*+ og et helt họmer-mål* såkorn skal gi bare et ẹfa-mål.*+

11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å få tak i rusdrikk,+ som blir sittende til sent i kveldsmørket, slik at vinen gjør dem hete!+ 12 Og det må være harpe og strengeinstrument, tamburin og fløyte og vin ved deres fester;+ men Jehovas virksomhet betrakter de ikke, og hans henders verk har de ikke sett.+

13 Derfor vil mitt folk måtte gå i landflyktighet av mangel på kunnskap;+ og deres herlighet* blir uthungrede menn,*+ og deres folkemengde blir uttørket av tørst.+ 14 Derfor har Sjẹol* gjort sin sjel* rommelig og åpnet sin munn umåtelig vidt,+ og det som er herlig i henne,* og likeså hennes folkemengde og hennes larm og den jublende, skal sannelig fare dit ned.+ 15 Og mennesket av jord skal bøye seg ned, og mannen skal synke dypt, og selv de høytståendes øyne skal senke seg.+ 16 Og hærstyrkenes Jehova skal bli opphøyd ved rett,*+ og den sanne Gud,* Den Hellige,+ skal visselig hellige seg ved rettferdighet.+ 17 Og værlammene skal i sannhet beite som på sin beitemark; og de velfødde dyrenes øde steder skal fastboende utlendinger* fortære.+

18 Ve dem som drar på misgjerning med usannhets tau og på synd som med vognreip,+ 19 de som sier: «La hans verk komme i hast; la det komme hurtig,* for at vi kan se det; og la Israels Helliges råd* nærme seg og komme, så vi kan lære det å kjenne!»+

20 Ve dem som sier at godt er ondt og ondt er godt,+ som setter mørke i stedet for lys og lys i stedet for mørke, som setter bittert i stedet for søtt og søtt i stedet for bittert!+

21 Ve dem som er vise i sine egne øyne og kloke framfor sine egne ansikter!+

22 Ve dem som er veldige til å drikke vin, og de menn som har vital kraft til å blande rusdrikk,+ 23 de som erklærer den onde rettferdig mot bestikkelse,+ og som tar den rettferdiges* rettferdighet* fra ham!+

24 Derfor, liksom en ildtunge fortærer halmstrå+ og tørt gress synker sammen i flammene, slik skal deres rotstokk bli som en mugglukt+ og deres blomst stige opp som støv; for de har forkastet hærstyrkenes Jehovas lov,+ og Israels Helliges ord har de ringeaktet.+ 25 Av den grunn er Jehovas vrede blitt opptent mot hans folk, og han skal rekke ut sin hånd mot dem og slå dem.+ Og fjellene skal skjelve,+ og deres døde kropper skal bli som avfallet midt i gatene.+

Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut. 26 Og han har reist et signal for en stor nasjon* langt borte,+ og han har plystret på den ved jordens ytterste ende;+ og se, i hast, raskt, skal den komme.+ 27 Det er ingen som er trett, og ingen snubler blant dem.* Ingen er døsig, og ingen sover. Og beltet om deres hofter skal visselig ikke løses, og remmene på deres sandaler skal ikke bli revet over; 28 for deres piler er kvesset, og alle deres buer er spent.+ Ja, deres hesters hover må regnes som flint,+ og deres vognhjul som en stormvind.+ 29 Deres brøl er som en løves, ja, de brøler som ungløver med manke.+ Og de kommer til å knurre og gripe byttet og bringe det bort i sikkerhet, og det vil ikke være noen befrier.+ 30 Og de kommer til å knurre over det på den dagen som med havets knurring.+ Og en skal i sannhet betrakte landet, og se, det er knugende mørke;+ og til og med lyset er blitt formørket av dråpene som faller på det.