17 Da skal min vrede i sannhet blusse opp mot dem på den dagen,+ og jeg skal sannelig forlate dem+ og skjule mitt ansikt for dem,+ og de skal bli noe som skal fortæres; og mange ulykker og trengsler skal komme over dem,+ og de kommer uten tvil til å si på den dagen: ’Er det ikke fordi vår Gud ikke er i vår midte,* at disse ulykkene er kommet over oss?’*+ 

6 Og de ble knust, nasjon mot nasjon+ og by mot by, for Gud selv forårsaket uro blant dem med all slags trengsel.+ 

11 Når hennes småkvister er tørket inn, skal kvinner som kommer inn, bryte dem av og gjøre opp ild med dem.+ For det er ikke et folk med klar forstand.+ Derfor skal Han som dannet det, ikke vise det noen barmhjertighet, og Han som formet det, skal ikke vise det noen gunst.+

10 Men de — de gjorde opprør+ og såret hans hellige ånd.+ Nå forandret han seg og ble deres fiende;+ han selv førte krig mot dem.+ 

10 For før de dager ble det ikke noen lønn til mennesker;*+ og når det gjaldt lønn til husdyr, så fantes det ikke noe slikt;* og for den som gikk ut, og for den som kom inn, var det ingen fred på grunn av motstanderen,*+ for jeg drev stadig alle mennesker mot hverandre.’+