7 La den onde forlate sin vei,+ og den mann som volder skade, sine tanker;+ og la ham vende om til Jehova, som vil ha barmhjertighet med ham,+ og til vår Gud, for han vil tilgi i rikt mål.+

31 Og de har bygd offerhaugene i Tọfet,+ som ligger i Hịnnoms sønns dal,*+ for å brenne sine sønner og sine døtre i ilden,+ noe som jeg ikke hadde befalt, og som ikke var oppkommet i mitt hjerte.’+

8 og den nasjonen virkelig vender om fra sin ondskap som jeg talte imot,+ da vil jeg føle beklagelse med hensyn til den ulykke som jeg hadde tenkt å føre over den.+ 

11 Si til dem: ’«Så sant jeg lever,» lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, «jeg finner ikke behag i den ondes død,+ men i at den onde vender om+ fra sin vei og virkelig blir i live.+ Vend om, vend om fra DERES onde veier,+ for hvorfor skulle dere dø, Israels hus?»’+

10 For de tuktet oss i noen få dager etter hva de syntes var godt,+ men han gjør det til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.+ 

13 La ingen si når han blir prøvd:+ «Jeg blir prøvd av Gud.» For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting. 

9 Jehova* er ikke sen med hensyn til sitt løfte,+ slik noen betrakter senhet,* men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.*+