Markus

13 Da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: «Lærer, se, for noen steiner og for noen bygninger!»+ 2 Men Jesus sa til ham: «Ser du disse store* bygningene?+ Her skal slett ikke stein bli tilbake på stein+ som ikke skal bli revet ned.»+

3 Og mens han satt på Oljeberget rett overfor templet, begynte Peter+ og Jakob og Johannes og Andreas å spørre ham da de var for seg selv:+ 4 «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet når alt dette skal komme til en avslutning?»*+ 5 Da begynte Jesus å si til dem: «Pass på at ingen villeder dere.+ 6 Mange skal komme på grunnlag av mitt navn og si: ’Jeg er han’,* og de skal villede mange.+ 7 Og når dere hører om kriger* og rykter* om kriger, bli da ikke skremt; disse ting må finne sted, men enden* er ikke ennå.+

8 For nasjon skal reise seg* mot nasjon og rike mot rike,+ det skal bli jordskjelv*+ på det ene stedet etter det andre, det skal bli matmangel.+ Dette er en begynnelse til veer.+

9 Men dere, gi akt på dere selv; de skal overgi dere til lokale domstoler,*+ og dere skal bli slått i synagoger+ og bli stilt for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd* for dem.+ 10 Og det gode budskap+ må først bli forkynt* blant alle nasjonene.+ 11 Men når de fører dere av sted for å overgi dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si;+ men hva som enn blir gitt dere i samme stund, det skal dere si, for det er ikke dere som taler, men den hellige ånd.+ 12 Videre skal bror overgi bror til døden, og en far sitt barn,+ og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død;+ 13 og dere skal bli gjenstand for alles hat for mitt navns skyld.+ Men den som har holdt ut til enden,*+ han skal bli frelst.+

14 Men når dere får se den avskyelighet+ som forårsaker ødeleggelse,+ stå der den ikke burde (la leseren bruke skjelneevne),+ da må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene.+ 15 Den som er på taket, må ikke gå ned eller gå inn for å ta noe ut av sitt hus;+ 16 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til de ting som er bak, for å hente sin ytterkledning.+ 17 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager!+ 18 Fortsett å be om at det ikke må skje om vinteren;+ 19 for de dager skal bli dager med en slik trengsel+ som det ikke har vært fra begynnelsen til den skapning som Gud skapte, og inntil den tid,* og som det ikke mer skal bli.+ 20 Ja, hvis ikke Jehova*+ forkortet dagene, ville ikke noe kjød bli frelst. Men på grunn av de utvalgte+ som han har utvalgt,+ har han forkortet dagene.+

21 Og hvis noen da* sier til dere: ’Se, her er KRISTUS’, ’Se, der er han’,+ så tro det ikke.+ 22 For falske Kristuser og falske profeter skal stå fram+ og gjøre tegn og undere+ for om mulig å føre de utvalgte vill.+ 23 Men dere, vær på vakt;+ jeg har sagt dere alt på forhånd.+

24 Men i de dager, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys, 25 og stjernene skal falle ned fra himmelen, og de krefter som er i himlene, skal bli rokket.+ 26 Og da* skal de se Menneskesønnen+ komme* i skyer med stor makt og herlighet.+ 27 Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte+ fra de fire vinder,* fra jordens ytterste ende til himmelens ytterste ende.+

28 Lær nå denne illustrasjonen av fikentreet: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.+ 29 Likeså skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at han er nær, ved dørene.+ 30 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon* slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer.+ 31 Himmel+ og jord skal forsvinne, men mine ord+ skal ikke forsvinne.+

32 Om den dagen eller timen vet ingen, verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare Faderen.+ 33 Vær aktpågivende, våk,+ for dere vet ikke når den fastsatte tid er.+ 34 Det er som med en mann som reiste utenlands,+ som forlot sitt hus og gav myndigheten til sine slaver, gav enhver hans arbeid og befalte dørvokteren å holde seg våken. 35 Hold dere derfor våkne,+ for dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på dagen* eller ved midnatt* eller ved hanegal* eller tidlig om morgenen;*+ 36 for at han, når han plutselig kommer, ikke skal finne dere sovende.+ 37 Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.»+