Markus

12 Og han begynte å tale til dem ved hjelp av illustrasjoner: «En mann plantet en vingård+ og satte et gjerde rundt den og gravde ut et kar til vinpressen og reiste et tårn,+ og han leide den ut til noen vindyrkere+ og reiste utenlands.+ 2 Da tiden var inne, sendte han så en slave til vindyrkerne, så han kunne få noe av vingårdens frukt av vindyrkerne.+ 3 Men de tok ham, banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.+ 4 Og så sendte han en annen slave til dem; og ham slo de i hodet og vanæret.+ 5 Og han sendte ut en annen, og ham drepte de; og mange andre, og noen av dem banket de opp, og noen av dem drepte de. 6 Én til hadde han, en elsket sønn.+ Ham sendte han sist til dem, idet han sa: ’De vil ha respekt for min sønn.’+ 7 Men disse vindyrkerne sa til hverandre: ’Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’+ 8 Så tok de ham og drepte ham+ og kastet ham ut av vingården.+ 9 Hva skal vingårdens eier gjøre? Han skal komme og tilintetgjøre vindyrkerne, og han skal gi vingården+ til andre.+ 10 Har dere aldri lest dette skriftstedet: ’Den steinen+ som bygningsmennene forkastet, den er blitt hovedhjørnestein.+ 11 Fra Jehova* er denne kommet, og den er underfull i våre øyne’?»+

12 Da begynte de å søke å finne ut hvordan de kunne gripe ham, men de fryktet for folkemengden, for de konstaterte at han hadde holdt fram illustrasjonen med dem i tankene. Så forlot de ham og gikk bort.+

13 Deretter sendte de noen av fariseerne og av tilhengerne av Herodes’ parti*+ til ham for å fange ham i ord.+ 14 Da de kom, sa de til ham: «Lærer, vi vet at du er sannferdig, og du bryr deg ikke om noen, for du ser ikke på menneskers ytre, men du lærer Guds vei i samsvar med det som er sannhet:+ Er det tillatt å betale koppskatt til keiseren* eller ikke? 15 Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?»+ Men han merket deres hykleri og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Gi meg en denạr,* så jeg får se på den.»+ 16 De kom med en. Og han sa til dem: «Hvis bilde og innskrift er dette?» De sa til ham: «Keiserens.»+ 17 Jesus sa da: «Betal tilbake* til keiseren de ting som keiserens er,+ men til Gud de ting som Guds er.»+ Og de begynte å undre seg over ham.+

18 Nå kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de stilte ham spørsmålet:+ 19 «Lærer, Moses har skrevet til oss at hvis en manns bror dør og etterlater seg en hustru, men ikke etterlater seg noe barn, da skal hans bror+ ta hustruen og med henne oppreise sin bror avkom.+ 20 Det var sju brødre; og den første tok seg en hustru, men da han døde, etterlot han seg ikke avkom.+ 21 Og den andre tok henne, men døde uten å etterlate seg avkom, og likeså den tredje. 22 Og ingen av de sju etterlot seg avkom. Sist av alle døde også kvinnen.+ 23 Hvem av dem skal hun være hustru til i oppstandelsen? Alle de sju fikk henne jo til hustru.»+ 24 Jesus sa til dem: «Er ikke dette grunnen til at dere tar feil — at dere verken kjenner Skriftene eller Guds kraft?+ 25 For når de oppstår fra de døde, gifter ikke menn seg, og heller ikke blir kvinner giftet bort, men de er som engler i himlene.+ 26 Men om de døde, at de blir oppreist, har dere ikke da lest i Moses’ bok, i beretningen om tornebusken, hvordan Gud sa til ham: ’Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’?+ 27 Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende. Dere tar meget feil.»+

28 En av de skriftlærde som var kommet bort og hadde hørt dem diskutere, og som forstod at han hadde svart dem på en god måte, spurte ham nå: «Hvilket bud er det første av alle?»+ 29 Jesus svarte: «Det første er: ’Hør, Israel, Jehova* vår Gud er én Jehova,*+ 30 og du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel* og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’+ 31 Det andre er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’+ Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Lærer, du har talt vel, i samsvar med det som er sannhet: ’Han er Én, og det er ingen annen enn Han’;+ 33 og dette å elske ham av hele sitt hjerte og av hele sin forstand og av hele sin styrke, og dette å elske sin neste som seg selv, er langt mer verd enn alle helbrennofre og slaktofre.»+ 34 Jesus, som så at han hadde svart forstandig, sa da til ham: «Du er ikke langt fra Guds rike.» Men ingen hadde mot til å spørre ham mer.+

35 Mens Jesus underviste i templet, begynte han imidlertid å si, idet han gav et svar: «Hvordan har det seg at de skriftlærde sier at KRISTUS er Davids sønn?+ 36 Ved den hellige ånd+ sa David selv: ’Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender under dine føtter.»’+ 37 David selv kaller ham ’Herre’, men hvordan har det seg da at han er hans sønn?»+

Og den store folkemengden hørte med glede på ham.+ 38 Og i sin undervisning fortsatte han ved å si: «Ta dere i akt for de skriftlærde,+ som gjerne vil gå omkring i lange kjortler og få hilsener på torgene* 39 og ha de fremste sitteplassene i synagogene og de mest fremtredende plassene ved aftensmåltidene.+ 40 Det er de som fortærer enkenes hus+ og for syns skyld holder lange bønner; disse skal få en strengere dom.»+

41 Og han satte seg ned overfor bidragsbøssene+ og begynte å betrakte hvordan folkemengden la penger* i bidragsbøssene;* og mange rike la i mange mynter.+ 42 Nå kom det en fattig enke og la i to småmynter,* som har svært liten verdi.*+ 43 Da kalte han sine disipler til seg og sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet at denne fattige enken la i mer enn alle de som la penger i bidragsbøssene;+ 44 for de la alle i av sin overflod, men hun la i av sin armod alt det hun hadde, hele sitt livsopphold.»+