Daniel

5 Kong Belsạsar*+ holdt en stor fest* for tusen av sine stormenn, og framfor de tusen drakk han vin.+ 2 Påvirket av vinen+ sa Belsạsar at de skulle hente de karene av gull og av sølv+ som hans far Nebukadnẹsar hadde tatt fra det templet* som var i Jerusalem, for at kongen og hans stormenn, hans medhustruer og hans hustruer av annen rang skulle drikke av dem.+ 3 De hentet da de karene av gull som de hadde tatt fra Guds* hus’ tempel som var i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans medhustruer og hans hustruer av annen rang drakk av dem. 4 De drakk vin, og de lovpriste gudene* av gull og av sølv, kobber, jern, tre og stein.+

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd fram og skrev på murpussen på veggen i kongens palass,+ midt imot lampestaken, og kongen så baksiden av den hånden som skrev. 6 Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og hans tanker begynte å skremme ham,+ og hans hofteledd ble slappe,+ og hans knær slo mot hverandre.+

7 Kongen ropte høyt at besvergerne, kaldeerne og astrologene skulle føres inn.+ Kongen tok til orde og sa til Babylons vismenn: «Det menneske som leser denne skriften og forteller meg dens tydning — i purpur skal han bli kledd,+ med et halskjede av gull om sin hals, og som den tredje i riket skal han herske.»+

8 Da kom alle kongens vismenn inn, men de var ikke i stand til å lese skriften eller å gjøre kjent tydningen for kongen.+ 9 Kong Belsạsar ble derfor meget skremt, og hans ansiktsfarge skiftet; og hans stormenn var rådville.+

10 Hva dronningen angår, så gikk hun på grunn av kongens og hans stormenns ord rett inn i gjestebudssalen. Dronningen tok til orde og sa: «Konge, måtte du leve til uavgrensede tider!+ La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke din ansiktsfarge skifte. 11 Det finnes en dyktig mann i ditt rike som hellige guders ånd* er i;+ og i din fars dager ble opplysning og innsikt og visdom lik guders visdom funnet i ham, og kong Nebukadnẹsar, din far, satte ham til overhode+ for de magipraktiserende prestene, besvergerne, kaldeerne og astrologene, ja din far, konge; 12 for en usedvanlig ånd og kunnskap og innsikt til å tyde drømmer+ og forklare gåter og løse knuter var blitt funnet i ham,+ i Daniel, som kongen selv gav navnet Beltsạsar.+ La nå Daniel bli tilkalt, så han kan fortelle tydningen.»

13 Daniel ble så ført inn til kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Er du den Daniel som er av Judas landflyktige,*+ som min far, kongen, førte fra Juda?+ 14 Jeg har også hørt om deg at guders ånd* er i deg,+ og at opplysning og innsikt og en usedvanlig visdom+ er blitt funnet i deg. 15 Og nå er vismennene og besvergerne blitt ført inn til meg, for at de skulle lese denne skriften, ja gjøre meg kjent med tydningen av den; men de er ikke i stand til å fortelle tydningen av ordet.+ 16 Og jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger+ og løse knuter. Hvis du nå kan lese skriften og gjøre meg kjent med tydningen av den — i purpur skal du bli kledd, med et halskjede av gull om din hals, og som den tredje i riket skal du herske.»+

17 Da svarte Daniel og sa framfor kongen: «La dine gaver bli hos deg selv, og gi dine foræringer til andre.+ Men skriften skal jeg lese for kongen, og tydningen skal jeg gjøre kjent for ham.+ 18 Hva deg angår, konge, så var det Den Høyeste Gud*+ som gav din far Nebukadnẹsar+ riket og storheten og verdigheten og majesteten.+ 19 Og på grunn av den storhet som Han gav ham, var det slik at alle folk, folkegrupper og tungemål skalv og viste frykt for ham.+ Hvem han enn ville, drepte han; og hvem han enn ville, slo han;* og hvem han enn ville, opphøyde han; og hvem han enn ville, ydmyket han.+ 20 Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd forherdet seg, slik at han handlet formastelig,+ ble han styrtet fra sitt kongedømmes trone, og hans verdighet ble tatt fra ham.+ 21 Og fra menneskesønnene* ble han drevet bort, og hans hjerte ble gjort likt et dyrs, og hos villeslene var hans bolig.+ Planter pleide de å gi ham å spise liksom oksene, og av himlenes dugg ble hans kropp vætt,+ inntil han erkjente at Den Høyeste Gud er Hersker* i menneskenes rike, og at han setter den han vil, over det.+

22 Og du, hans sønn Belsạsar,+ du har ikke ydmyket ditt hjerte,+ enda du visste alt dette.+ 23 Men mot himlenes Herre* har du opphøyd deg,+ og karene fra hans hus førte de fram for deg;+ og du selv og dine stormenn, dine medhustruer og dine hustruer av annen rang har drukket vin av dem, og guder* av sølv og av gull, kobber, jern, tre og stein,+ som ikke ser noe eller hører noe eller vet noe,+ har du lovprist; men den Gud* som har din pust* i sin hånd,+ og som alle dine veier tilhører,+ ham har du ikke æret.+ 24 Fra ham ble derfor baksiden av en hånd sendt, og nettopp denne skriften ble skrevet.+ 25 Og dette er den skriften som ble skrevet: MẸNE, MẸNE, TẸKEL og PẠRSIN.*

26 Dette er tydningen av ordet: MẸNE: Gud har telt* ditt rikes dager og gjort ende på det.*+

27 TẸKEL: Du er blitt veid* på vekten og funnet for lett.+

28 PẸRES: Ditt rike er blitt delt* og gitt til mederne og perserne.»*+

29 Da gav Belsạsar en befaling,* og de kledde Daniel i purpur, med et halskjede av gull om hans hals; og de utropte* om ham at han skulle bli den tredje hersker i riket.+

30 Den samme natten* ble kaldeerkongen Belsạsar drept,+ 31* og mederen Dareios*+ mottok riket; han var da omkring sekstito år gammel.