22 Da forstod Gịdeon at det var Jehovas engel.+

Straks sa Gịdeon: «Akk, Suverene Herre Jehova, for jeg har sett Jehovas engel ansikt til ansikt!»+ 

8 Og jeg — jeg ble latt alene tilbake, slik at jeg så dette store synet. Og det var ingen kraft igjen i meg, og min verdighet ble forandret hos meg til ødeleggelse, og jeg hadde ingen kraft i behold.+ 

4 Mannen stirret på ham og ble skremt og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Dine bønner+ og barmhjertighetsgaver har steget opp til minne framfor Gud.*+ 

17 Og da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter.

Og han la sin høyre hånd på meg og sa: «Vær ikke redd.+ Jeg er Den Første*+ og Den Siste+