Job

5 Jeg ber deg, rop! Er det noen som svarer deg?

Og til hvem av de hellige* skal du vende deg?

 2 For gremmelse dreper dåren,

og misunnelse bringer død over den som lett blir forledet.

 3 Jeg har selv sett dåren slå rot,+

men plutselig begynte jeg å forbanne hans tilholdssted.

 4 Hans sønner forblir langt borte fra frelse,+

og de blir knust i porten, uten noen befrier.

 5 Det han høster,* spiser den sultne opp;

og selv fra slakterkroker* tar en det,

og en snare formelig glefser etter deres midler til underhold.*

 6 Det som er skadelig, bryter jo ikke fram av støvet,

og vanskeligheter spirer ikke fram av jorden.

 7 Men mennesket* er født til vanskeligheter,

liksom gnistene* flyr til værs.

 8 Men jeg — jeg ville vende meg til Gud,*

og til Gud* ville jeg overgi min sak,*+

 9 til ham som gjør uransakelige storverk,*

underfulle ting uten tall;+

10 til ham som gir regn over jordens overflate+

og sender vann over de åpne marker;+

11 til ham som setter de lave på en høy plass,+

så de bedrøvede står høyt med hensyn til frelse;

12 til ham som gjør de listiges planer til intet,+

så deres hender ikke arbeider med fruktbare gjerninger;

13 til ham som fanger de vise i deres egen list,+

så de slues råd blir kullkastet*+ —

14 de møter mørke selv om dagen,

og de famler omkring ved middagstid som om det var natt+ —

15 ja til ham som frelser fra sverdet som går ut av deres munn,

og frelser en fattig av den sterkes hånd,+

16 så det blir håp for den ringe,+

men urettferdigheten lukker sin munn.+

17 Se, lykkelig er det menneske* som Gud* irettesetter,+

så forkast ikke Den Allmektiges tukt!

18 For han volder smerte, men forbinder såret;

han knuser, men hans egne hender helbreder.

19 I seks trengsler skal han utfri deg,+

og i sju skal intet skadelig ramme deg.+

20 Under hungersnød skal han løskjøpe deg fra døden+

og under krig fra sverdets vold.*

21 Fra tungens svepe skal du bli skjult,+

og du vil ikke være redd for herjingen når den kommer.

22 Av herjing og sult skal du le,

og for jordens ville dyr trenger du ikke å være redd.

23 For med markens steiner skal din pakt være,

og selv markens ville dyr blir brakt til å leve i fred med deg.+

24 Og du skal vite med sikkerhet at freden er ditt telt,

og du skal visselig gå og se til din beitemark, og du skal ikke savne noe.

25 Og du skal vite med sikkerhet at ditt avkom er tallrikt+

og dine etterkommere som jordens planter.+

26 I din fulle kraft skal du komme til gravstedet,+

liksom kornband som hoper seg opp når tiden er inne.

27 Se, dette er det vi har utforsket. Slik er det.

Hør det, og du — merk deg det!»