Forkynneren
3 For alt er det en fastsatt tid,+ ja, det er en tid* for hvert foretagende under himlene: 2 en tid til å fødes*+ og en tid til å dø;+ en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som ble plantet;+ 3 en tid til å drepe+ og en tid til å helbrede;+ en tid til å bryte ned og en tid til å bygge;+ 4 en tid til å gråte+ og en tid til å le;+ en tid til å holde klage+ og en tid til å springe omkring;*+ 5 en tid til å kaste bort steiner+ og en tid til å samle steiner;+ en tid til å omfavne+ og en tid til å avholde seg fra omfavnelse;+ 6 en tid til å lete+ og en tid til å oppgi som tapt; en tid til å bevare og en tid til å kaste bort;+ 7 en tid til å rive i stykker+ og en tid til å sy sammen;+ en tid til å tie+ og en tid til å tale;+ 8 en tid til å elske og en tid til å hate;+ en tid til krig+ og en tid til fred.+ 9 Hvilken fordel har den som utretter noe, av det han arbeider hardt med?+
10 Jeg har sett den beskjeftigelse som Gud har gitt menneskesønnene å være beskjeftiget med.+ 11 Alt har han dannet vakkert i dets tid.+ Også uavgrenset tid* har han lagt i deres hjerte,+ slik at menneskene* aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet, fra begynnelsen* til enden.+ 12 Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og å gjøre godt i livet,+ 13 og også at hvert menneske* bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid.+ Det er Guds gave.+
14 Jeg er blitt klar over at alt som den sanne Gud danner, det vil vise seg å forbli til uavgrenset tid.+ Det er ikke noe å føye til det, og det er ikke noe å trekke fra det;+ men den sanne Gud selv har dannet det,+ for at folk skal nære frykt for ham.+
15 Det som har vært, det hadde allerede vært, og det som kommer til å være, har allerede vist seg å være;+ og den sanne Gud+ selv fortsetter å søke det som jages.*+
16 Og videre har jeg sett dette under solen: rettens sted hvor det var ondskap, og rettferdighetens sted hvor det var ondskap.+ 17 Jeg har sagt i mitt hjerte:+ «Den sanne Gud skal dømme både den rettferdige og den onde,+ for det er en tid for hvert foretagende og for hvert arbeid der.»+
18 Jeg, ja jeg, sa i mitt hjerte med hensyn til menneskesønnene at den sanne Gud kommer til å velge dem ut, slik at de kan se at de selv er dyr.+ 19 For det er et endelikt* for menneskesønnene og et endelikt for dyrene, og de får det samme endelikt.+ Som den ene dør,* så dør den andre;+ og de har alle én ånd,*+ så mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret, for alt er tomhet. 20 Alle går til ett sted.+ De er alle blitt til av støvet,*+ og de vender alle tilbake til støvet.+ 21 Hvem kjenner menneskesønnenes ånd, hvorvidt den stiger opp, og dyrenes ånd, hvorvidt den farer ned til jorden?+ 22 Og jeg har sett at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg ved sine gjerninger,+ for det er hans del; for hvem kommer til å føre ham dit hen at han kan se på det som kommer til å være etter ham?+