Jesaja

63 Hvem er han som kommer fra Ẹdom,+ han som er iført klær med strålende farger, fra Bọsra,+ han som er rik på ære i sin kledning, og som skrider fram i sin veldige kraft?

«Jeg, den som taler i rettferdighet,+ den som har en overflod av kraft til å frelse.»+

2 Hvorfor er din kledning rød og dine klær lik klærne til den som tråkker i vinpressen?+

3 «Vintrauet har jeg tråkket alene,+ idet ingen mann* fra folkene var med meg. Og jeg fortsatte å tråkke dem i min vrede,+ og jeg fortsatte å trampe dem ned i min voldsomme harme.+ Og deres sprutende blod sprutet stadig på mine klær,+ og hele min kledning har jeg tilsølt. 4 For hevnens dag er i mitt hjerte,+ og mine gjenkjøptes år, det er kommet. 5 Og jeg fortsatte å se, men det var ingen hjelper; og jeg begynte å undre meg, men det var ingen som ytet støtte.+ Da brakte min arm meg frelse,+ og det var min voldsomme harme+ som støttet meg. 6 Og jeg fortsatte å tråkke ned folkeslag i min vrede, og jeg gikk i gang med å gjøre dem drukne* med min voldsomme harme+ og å la deres sprutende blod renne ned på jorden.»+

7 Jehovas kjærlige godhet* skal jeg tale om,+ lovprisningene av Jehova, i samsvar med alt det Jehova har gjort for oss,+ ja den store godhet mot Israels hus+ som han har vist dem i samsvar med sine barmhjertighetsgjerninger+ og i samsvar med sin store kjærlige godhet. 8 Og han sa videre: «Sannelig, de er mitt folk,+ sønner som ikke kommer til å vise seg falske.»+ Det var derfor for dem han ble en Frelser.+ 9 I all deres trengsel var det en trengsel for ham.*+ Og hans personlige sendebud* frelste dem.+ Det var han som i sin kjærlighet og i sin medynk kjøpte dem tilbake,+ og han løftet dem så opp og bar dem alle fortidens dager.+

10 Men de — de gjorde opprør+ og såret hans hellige ånd.+ Nå forandret han seg og ble deres fiende;+ han selv førte krig mot dem.+ 11 Og en* begynte å huske på fordums dager, på hans tjener Moses:* «Hvor er Han som førte dem opp fra havet+ sammen med hyrdene* for sin hjord?+ Hvor er Han som gav sin hellige ånd+ i ham? 12 Han som lot sin vakre arm+ gå ved Moses’ høyre side, Han som kløvde vannene foran dem+ for å gjøre seg et navn som består til uavgrenset tid,+ 13 Han som lot dem vandre gjennom de brusende vann* slik at de, lik en hest i ødemarken, ikke snublet?+ 14 Som når et dyr går ned på dalsletten, slik lot Jehovas ånd dem hvile.»+

Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et vakkert navn.+

15 Se ned fra himmelen+ og se ut fra din hellighets og skjønnhets opphøyde bolig.+ Hvor er din nidkjærhet+ og din veldige kraft, uroen i ditt indre,+ og dine barmhjertighetsgjerninger?+ Overfor meg har de holdt seg tilbake.*+ 16 For du er vår Far;+ om selv Abraham ikke har kjent oss og selv Israel ikke kjennes ved oss, er du, Jehova, vår Far. «Vår Gjenkjøper* fra fordums tid» er ditt navn.+ 17 Hvorfor, Jehova, får du oss stadig til å fare vill fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt, så det ikke frykter deg?+ Kom tilbake for dine tjeneres skyld, din arvelodds stammer.+ 18 En kort tid hadde ditt hellige folk+ en eiendom. Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.+ 19 Vi er i lang tid blitt som dem du ikke hersket over, som dem ditt navn ikke var blitt nevnt over.+