Ester

5 Og det skjedde på den tredje dagen+ at Ester gikk i gang med å kle seg i kongelig skrud,+ og deretter stilte hun seg i den indre forgården+ til kongens hus, rett overfor kongens hus, mens kongen satt på sin kongetrone i det kongelige hus, rett overfor inngangen til huset. 2 Og det skjedde, så snart kongen så dronning Ester stå i forgården, at hun fant velvilje+ for hans øyne, slik at kongen rakte gullsepteret+ som han hadde i hånden, ut mot Ester. Ester kom nå nærmere og rørte ved den øvre enden av septeret.

3 Kongen sa da til henne: «Hva har du på hjertet, dronning Ester, og hva anmoder du om?+ Om det så er halvdelen av kongedømmet,+ skal det bli gitt deg!» 4 Til dette sa Ester: «Hvis det synes kongen godt, måtte da kongen, sammen med Hạman,+ i dag komme* til det gjestebudet+ som jeg har stelt i stand for ham.» 5 Da sa kongen: «FÅ Hạman til å skynde seg+ å handle etter Esters ord.» Senere kom kongen og Hạman til det gjestebudet som Ester hadde stelt i stand.

6 Etter en stund sa kongen til Ester under gjestebudet med vin: «Hva ber du om?+ Det skal bli gitt deg! Og hva anmoder du om? Om det så er halvdelen av kongedømmet, skal det etterkommes!» 7 Til dette svarte Ester og sa: «Min bønn og min anmodning er: 8 Hvis jeg har funnet velvilje for kongens øyne,+ og hvis det synes kongen godt å oppfylle min bønn og å handle etter min anmodning, måtte da kongen og Hạman komme til det gjestebudet som jeg skal holde for dem i morgen.* I morgen skal jeg så gjøre etter kongens ord.»+

9 Den dagen gikk Hạman derfor ut glad+ og vel til mote i hjertet; men da Hạman så Mọrdekai i kongens port+ og la merke til at han ikke reiste seg+ og ikke skalv for hans skyld,+ ble Hạman straks fylt av voldsom harme+ mot Mọrdekai. 10 Hạman behersket seg imidlertid og gikk inn i sitt hus. Så sendte han bud og fikk hentet sine venner* og Sẹresj,+ sin hustru; 11 og Hạman begynte å legge ut for dem om sin rikdoms herlighet+ og om sine mange sønner+ og om alt kongen hadde gjort for å gjøre ham stor, og om hvordan han hadde opphøyd ham over fyrstene og kongens tjenere.+

12 Hạman sa videre: «For øvrig lot dronning Ester ingen annen enn meg komme sammen med kongen til det gjestebudet som hun hadde stelt i stand,+ og også i morgen+ er jeg bedt til henne sammen med kongen. 13 Men alt dette — ikke noe av det gjør meg tilfreds* så lenge jeg ser jøden Mọrdekai sitte i kongens port.» 14 Da sa hans hustru Sẹresj og alle hans venner til ham: «La dem lage en pæl,*+ femti alen* høy. Når det blir morgen,+ skal du si til kongen at de burde henge Mọrdekai på den.+ Gå så glad sammen med kongen til gjestebudet.» Dette syntes godt+ i Hạmans øyne, og han gikk i gang med å få laget pælen.+