Ordspråkene
5 Min sønn, gi akt på min visdom.+ Bøy dine ører til min skjelneevne,+ 2 så du vokter tenkeevnen;+ og måtte dine lepper verne om kunnskapen.+
3 For som en vokskake med honning drypper stadig en fremmed kvinnes lepper,+ og hennes gane er glattere enn olje.+ 4 Men ettervirkningen av henne er bitter som malurt;+ den er skarp som et tveegget sverd.+ 5 Hennes føtter stiger ned til døden.+ Mot Sjẹol* styrer hennes skritt.+ 6 Livets sti gir hun ikke akt på.+ Hennes spor har gått hit og dit; hun vet ikke hvor.+ 7 Så nå, dere sønner, hør på meg,+ og vend dere ikke bort fra min munns ord.+ 8 La din vei være langt borte fra henne, og kom ikke nær inngangen til hennes hus,+ 9 for at du ikke skal gi andre din verdighet*+ eller dine år til noe som er grusomt;+ 10 for at ikke fremmede skal mette seg med din kraft,+ eller de ting du med smerte har skaffet deg, skal være i en utlendings hus,+ 11 eller du må stønne i framtiden,+ når ditt kjøtt og ditt legeme får sin ende.+ 12 Og du vil måtte si: «Å, som jeg har hatet tukt+ og mitt hjerte har ringeaktet irettesettelse!+ 13 Og jeg har ikke lyttet til mine veilederes røst+ og ikke bøyd mitt øre til mine lærere.+ 14 Lett er jeg kommet opp i all slags ondt+ midt i menigheten og forsamlingen.»+
15 Drikk vann av din egen cisterne og sildrende vann fra dypet av din egen brønn.+ 16 Skulle dine kilder bli spredt utendørs,+ dine vannstrømmer på torgene? 17 La dem vise seg å være for deg alene, og ikke for fremmede sammen med deg.+ 18 La din vannkilde vise seg å være velsignet,+ og gled deg sammen med din ungdoms hustru+ — 19 en elskelig hind og en yndig fjellgeit.*+ La det til alle tider være hennes bryster som beruser deg.+ Måtte du bestandig henrykkes av hennes kjærlighet.+ 20 Så hvorfor skulle du, min sønn, henrykkes av en fremmed kvinne eller omfavne en utenlandsk kvinnes barm?+ 21 For mannens* veier er framfor Jehovas øyne,+ og han gir akt på alle hans spor.+ 22 Den ondes egne misgjerninger vil fange ham,*+ og i sin egen synds reip vil han bli grepet.+ 23 Han selv kommer til å dø av mangel på tukt+ og fordi han farer vill* i sin store dårskap.+