Klagesangene
א [’Ạlef]*
1* Å, hvor ensom hun er kommet til å sitte,+ den byen som var så rik på folk!+
Hun er blitt som en enke,+ hun som var så folkerik blant nasjonene!+
Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er blitt satt til tvangsarbeid!+
ב [Beth]
2 Voldsomt gråter hun om natten,+ og hennes tårer er på hennes kinn.+
Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne.+
Alle hennes venner har handlet forrædersk mot henne.+ De er blitt hennes fiender.+
ג [Gịmel]
3 Juda er gått i landflyktighet på grunn av nøden+ og den omfattende trelletjenesten.+
Hun har selv måttet bo blant nasjonene.+ Noe hvilested har hun ikke funnet.
Alle de som forfulgte henne, har innhentet henne midt i trengslene.+
ד [Dạleth]
4 Sions veier sørger, for det er ingen som kommer til høytiden.+
Alle hennes porter er lagt øde;+ hennes prester sukker.+
Hennes jomfruer er rammet av sorg, og for henne selv er det bittert.+
ה [He’]
5 Hennes motstandere er blitt overhode.+ Hennes fiender er ubekymret.+
Fordi Jehova selv har voldt henne sorg på grunn av hennes mange overtredelser,+
har hennes egne barn vandret bort som fanger foran motstanderen.+
ו [Waw]
6 Og fra Sions datter* drar all hennes prakt ut.+
Hennes fyrster har vist seg å være som hjorter som ikke har funnet beite,+
og de vandrer stadig uten kraft foran forfølgeren.+
ז [Zạjin]
7 I sin nøds og i sitt hjemløse folks dager husker Jerusalem
alle de attråverdige ting som var hennes i fordums dager.+
Da hennes folk falt i motstanderens hånd og hun ikke hadde noen hjelper,+
så motstanderne henne. De lo av hennes fall.+
ח [Cheth]
8 Grovt har Jerusalem syndet.+ Derfor er hun blitt noe som rett og slett er avskyelig.+
Alle som æret henne, har behandlet henne som noe av liten verdi,+ for de har sett hennes nakenhet.+
Selv sukker+ hun også og vender ryggen til.
ט [Teth]
9 Hennes urenhet er på hennes skjørt.+ Hun tenkte ikke på sin framtid,+
og ned farer hun på en forunderlig måte. Det er ingen som trøster henne.+
י [Jodh]
10 Motstanderen har rakt hånden ut mot alle hennes attråverdige ting.+
For hun har sett nasjoner som er kommet inn i hennes helligdom,+
de som du befalte ikke skulle komme inn i den menighet* som tilhører deg.
כ [Kaf]
11 Hele hennes folk sukker; de leter etter brød.+
De har gitt sine attråverdige ting for å få noe å spise, for å gi sjelen* ny styrke.+
Se, Jehova, og betrakt meg, for jeg er blitt som en verdiløs kvinne.*+
ל [Lạmedh]
12 Betyr det ingen ting for alle dere som går forbi på veien? Betrakt meg og se!+
Finnes det noen smerte lik min smerte, som med strenghet er blitt tilføyd meg,+
den som Jehova har voldt meg sorg med på sin brennende vredes dag?+
מ [Mem]
13 Fra det høye har han sendt ild i mine knokler,+ og han undertvinger hver enkelt.
Han har spent ut et nett for mine føtter.+ Han har vendt meg om.
Han har gjort meg til en forlatt kvinne. Hele dagen er jeg syk.+
נ [Nun]
14 Han er årvåken overfor mine overtredelser.+ I hans hånd fletter de seg inn i hverandre.
De er kommet opp på min nakke.+ Min kraft har snublet.
Jehova* har gitt meg i hendene på dem som jeg ikke kan reise meg mot.+
ס [Sạmekh]
15 Alle mine mektige har Jehova* forkastet fra min midte.+
Han har kalt sammen et møte mot meg for å knuse mine unge menn.+
Jehova* har tråkket den vinpressen+ som hører jomfruen, Judas datter, til.+
ע [‛Ạjin]
16 Over disse ting gråter jeg som en kvinne.*+ Mitt øye, mitt øye renner over med vann.+
For en trøster, en som gir min sjel ny styrke, er langt borte fra meg.
Mine sønner er blitt forlatt,+ for fienden har brisket seg.+
פ [Pe’]
17 Sion har bredt sine hender ut.+ Hun har ingen som trøster henne.+
Jehova har gitt en befaling angående Jakob til alle som er rundt ham som hans motstandere.+
Jerusalem er blitt til noe avskyelig blant dem.+
צ [Tsadhẹ]
18 Jehova er rettferdig,+ for det er mot hans munn jeg har gjort opprør.+
Hør nå, alle dere folk, og se min smerte!
Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.+
ק [Qof]
19 Jeg har ropt på dem som elsket meg inderlig.+ Selv de har narret meg.
I byen har mine prester og mine gamle menn utåndet,+
mens de var nødt til å lete etter noe de kunne spise, så de kunne gi sin sjel ny styrke.+
ר [Resj]
20 Se, Jehova, for jeg er hardt trengt. Mine innvoller er i gjæring.+
Mitt hjerte har vendt seg i mitt indre,+ for jeg har virkelig vært opprørsk.+
Utenfor berøvet sverdet meg mine barn.+ Inne i huset er det som døden.+
ש [Sjin]
21 Folk har hørt* hvordan jeg selv sukker som en kvinne.+ Det er ingen som trøster meg.+
Alle mine fiender har hørt om min ulykke.+ De har jublet fordi det er du som har gjort dette.+
Du skal visselig la den dag du har utropt, komme,+ så de kan bli som jeg.+
ת [Taw]