Daniel
9 I Dareios’,+ Ahasvẹrus’* sønns, første år — han som var av medernes ætt+ og var blitt gjort til konge over kaldeernes rike+ — 2 i det første året av hans regjering, la jeg, Daniel, i bøkene merke til det antall år som ifølge Jehovas* ord, som hadde kommet til profeten Jeremia,+ skulle gå for at Jerusalems ødeleggelser* skulle fullbyrdes,+ nemlig sytti år.+ 3 Og jeg vendte så mitt ansikt+ mot Jehova,* den sanne Gud,* for å søke ham med bønn+ og med inntrengende anmodninger, med faste og sekkelerret og aske.+ 4 Og jeg begynte å be til Jehova min Gud og avlegge bekjennelse og si:+
«Å, Jehova,* den sanne Gud,* den store+ og fryktinngytende, som holder fast ved pakten+ og den kjærlige godhet*+ overfor dem som elsker ham, og overfor dem som holder hans bud+ — 5 vi har syndet+ og gjort urett og handlet ondt og gjort opprør;+ og en har veket av fra dine bud og fra dine rettslige avgjørelser.+ 6 Og vi har ikke hørt på dine tjenere profetene,+ som har talt i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre forfedre og til alt landets folk.*+ 7 Deg, Jehova,* tilhører rettferdigheten, men oss tilhører ansiktets skam, som på denne dag+ — Judas menn* og Jerusalems innbyggere og alle av Israel, de som er nær, og de som er langt borte i alle de landene som du drev dem bort til på grunn av den troløshet som de viste mot deg.+
8 Jehova,* ansiktets skam tilhører oss — våre konger, våre fyrster og våre forfedre — for vi har syndet mot deg.+ 9 Barmhjertighetsgjerningene+ og tilgivelseshandlingene+ tilhører Jehova* vår Gud,* for vi har gjort opprør mot ham.+ 10 Og vi har ikke adlydt* Jehova vår Guds røst ved å vandre etter hans lover, som han forela oss ved sine tjenere profetenes hånd.+ 11 Og alle av Israel har overtrådt din lov, og en har veket av ved ikke å adlyde din røst,+ og du har derfor utøst over oss den forbannelse og den svorne ed+ som står skrevet i den sanne Guds tjener Moses’ lov, for vi har syndet mot Ham.* 12 Og han tok til å oppfylle de ord som han hadde talt mot oss+ og mot våre dommere som dømte oss,+ ved å føre en så stor ulykke over oss at det ikke under hele himmelen er gjort noe slikt som det som er gjort i Jerusalem.+ 13 Akkurat som det står skrevet i Mose lov,+ all denne ulykke — den har kommet over oss,+ og vi har ikke gjort Jehova vår Guds* ansikt mildere stemt ved å vende om fra vår misgjerning+ og ved å vise innsikt i din sannferdighet.+
14 Og Jehova våket med hensyn til ulykken og førte den til slutt over oss,+ for Jehova vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han har gjort; og vi har ikke adlydt* hans røst.+
15 Og nå, Jehova,* vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypts land med sterk hånd+ og begynte å gjøre deg et navn som på denne dag+ — vi har syndet,+ vi har handlet ondt. 16 Jehova,* vi ber deg, måtte din vrede og din voldsomme harme i samsvar med alle dine rettferdighetsgjerninger+ vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell;+ for på grunn av våre synder og på grunn av våre forfedres misgjerninger+ er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt omkring oss.+ 17 Og nå, lytt, vår Gud,* til din tjeners bønn og til hans inntrengende anmodninger, og la ditt ansikt lyse+ over din helligdom som er lagt øde,+ for Jehovas* skyld. 18 Bøy ditt øre til, min Gud, og hør!+ Lukk opp dine øyne og se vår øde tilstand og den by som er blitt kalt ved ditt navn;*+ for det er ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger vi lar våre inntrengende anmodninger komme fram for deg,+ men på grunn av dine mange barmhjertighetsgjerninger.+ 19 Jehova,* hør!+ Jehova,* tilgi!+ Jehova,* gi akt og grip inn!+ Drøy ikke,+ for din egen skyld, min Gud, for ditt eget navn er blitt nevnt over din by og over ditt folk.»+
20 Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min synd+ og mitt folk Israels synd+ og lot min anmodning om velvilje komme fram for Jehova min Gud vedrørende min Guds hellige fjell,+ 21 ja, mens jeg ennå talte i bønnen, da kom mannen* Gạbriel*+ — som jeg hadde sett i synet i begynnelsen,+ utmattet av tretthet* — til meg ved tiden for kveldsoffergaven.+ 22 Og han begynte å gi meg forståelse og tale med meg og si:
«Daniel, nå har jeg dratt ut for å la deg få innsikt med forståelse.+ 23 Ved begynnelsen av dine inntrengende anmodninger gikk et ord ut, og jeg selv er kommet for å avgi beretning, for du er en som er høyt verdsatt.+ Så gi akt+ på saken og forstå det du ser.
24 Sytti uker* er blitt fastsatt* over ditt folk+ og over din hellige by,+ for å gjøre slutt på overtredelsen+ og gjøre ende på synd+ og gjøre soning for* misgjerning+ og innføre rettferdighet til uavgrensede tider+ og sette segl+ på* syn og profet* og salve Det aller helligste.*+ 25 Og du skal vite og ha den innsikt at fra ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem+ utgår,+ inntil Messias,*+ Lederen,+ skal det være sju uker og sekstito uker.+ Hun* skal vende tilbake og virkelig bli gjenoppbygd, med torg og vollgrav, men i tidenes trengsel.
26 Og etter de sekstito ukene skal Messias* bli avskåret,*+ uten noe* for seg selv.+
Og byen og det hellige sted+ skal det folk som tilhører en leder som kommer, ødelegge.+ Og enden på det* skal være ved oversvømmelse. Og inntil enden skal det være krig; det som er besluttet, er ødeleggelser.+
27 Og han skal la pakten+ stå ved makt* for de mange* i én uke,+ og halvveis i uken skal han få slaktoffer og offergave til å opphøre.+
Og på avskyeligheters vinge* kommer den som forårsaker ødeleggelse;*+ og inntil en utryddelse finner sted, skal nettopp det som er besluttet, fortsette å strømme ned* også over den som ligger øde.»*+