Job

1 I landet Us+ var det en mann* ved navn Job;*+ og det viste seg at denne mannen var uklanderlig+ og rettskaffen,+ og at han fryktet Gud+ og vek fra det onde.+ 2 Og det ble født ham sju sønner og tre døtre.+ 3 Og hans buskap+ utgjorde etter hvert sju tusen sauer* og tre tusen kameler og fem hundre spann kveg og fem hundre eselhopper, og han hadde en meget stor mengde tjenestefolk; og denne mannen ble etter hvert den største av alle orientalerne.*+

4 Og hans sønner pleide å holde gjestebud,+ hver* i sitt hus på sin dag, og de sendte bud og innbød sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem. 5 Og det skjedde når gjestebudsdagene hadde gått runden rundt, at Job hver gang sendte bud og helliget dem,+ og han stod opp tidlig om morgenen og ofret brennofre+ etter tallet på dem alle; for Job sa: «Kanskje har sønnene mine syndet og forbannet*+ Gud i sitt hjerte.»+ Slik pleide Job alltid å gjøre.+

6 Nå inntraff den dagen da den sanne Guds* sønner*+ kom for å stille seg opp framfor Jehova,+ og da kom også Satan*+ midt iblant dem.+

7 Jehova sa så til Satan: «Hvor kommer du fra?» Da svarte Satan Jehova og sa: «Jeg har streifet omkring på jorden+ og vandret omkring på den.»+ 8 Og Jehova sa videre til Satan: «Har du rettet ditt hjerte mot min tjener Job? For det er ingen på jorden som han,+ en uklanderlig+ og rettskaffen mann,+ som frykter Gud+ og viker fra det onde.»+ 9 Da svarte Satan Jehova og sa: «Er det for ingenting Job har fryktet Gud?+ 10 Har ikke du satt et hegn om ham+ og om hans hus og om alt det han har rundt omkring? Hans henders verk har du velsignet,+ og hans buskap har bredt seg på jorden. 11 Men jeg ber deg: Rekk til en forandring ut din hånd og rør ved alt han har, og se om han ikke kommer til å forbanne* deg like opp i ansiktet.»+ 12 Jehova sa derfor til Satan: «Se, alt det han har, er i din hånd. Rekk bare ikke ut din hånd mot ham selv!» Da gikk Satan bort fra Jehovas person.*+

13 Nå kom den dagen da hans sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til sin førstefødte bror.+ 14 Og det kom et sendebud+ til Job, og han begynte å si: «Kveget holdt akkurat på med å pløye,+ og eselhoppene beitet ved siden av dem, 15 da sabeerne*+ gjorde et innfall og tok dem, og tjenerne slo de i hjel med sverdets egg, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»+

16 Mens han ennå talte, kom en annen og begynte å si: «Guds ild falt ned fra himlene+ og begynte å flamme opp blant sauene og tjenerne og å fortære dem, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»

17 Mens han ennå talte, kom det enda en, som begynte å si: «Kaldeerne+ delte seg i tre flokker, og så stormet de fram mot kamelene og tok dem, og tjenerne slo de i hjel med sverdets egg, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»

18 Mens han ennå talte, kom det enda en, som begynte å si: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin+ i huset til sin førstefødte bror. 19 Og se, det kom en veldig vind*+ fra ødemarksområdet, og den begynte å slå mot husets fire hjørner, slik at det falt sammen over de unge, og de døde. Og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»

20 Da reiste Job seg og begynte å sønderrive+ sin ermeløse overkledning og å klippe håret+ av sitt hode og falt så til jorden+ og bøyde seg ned+ 21 og sa:

22 I alt dette syndet Job ikke og tilskrev ikke Gud noe utilbørlig.+