2. Kongebok

23 Så sendte kongen bud, og de samlet alle Judas og Jerusalems eldste hos ham.+ 2 Deretter gikk kongen opp til Jehovas hus, og likeså alle Judas menn og alle Jerusalems innbyggere med ham, og likeså prestene+ og profetene og hele folket, både små og store;+ og han begynte å lese+ for deres ører alle ordene i paktsboken+ som var blitt funnet i Jehovas hus.+ 3 Og kongen ble stående ved søylen+ og sluttet nå pakten+ framfor Jehova om at en skulle vandre+ etter Jehova og holde hans bud+ og hans vitnesbyrd*+ og hans forskrifter+ av hele sitt hjerte+ og av hele sin sjel+ ved å gjøre etter denne paktens ord, som stod skrevet i denne boken.+ Og hele folket sluttet opp om pakten.+

4 Deretter befalte kongen øverstepresten Hilkịa+ og prestene av annen rang og dørvokterne+ å føre ut av Jehovas tempel alle de redskapene som var laget for Bạ’al+ og for den hellige pælen+ og for hele himlenes hær.+ Så brente han dem utenfor Jerusalem på Kẹdron-terrassene,+ og han førte støvet av dem til Betel.+ 5 Og han avsatte prestene for de fremmede gudene,* dem som Judas konger hadde innsatt for at de skulle frambringe offerrøyk på offerhaugene i Judas byer og i Jerusalems omegn, og likeså dem som frambrakte offerrøyk for Bạ’al,+ for solen og for månen og for Dyrekretsens stjernebilder og for hele himlenes hær.+ 6 Dessuten førte han den hellige pælen+ ut av Jehovas hus til utkanten av Jerusalem, til Kẹdron-elvedalen, og brente den+ i Kẹdron-elvedalen og malte den til støv og kastet støvet av den på folkets sønners gravsted.+ 7 Videre rev han ned husene til de mannlige tempelprostituerte+ som var i Jehovas hus, hvor kvinnene vevde telthelligdommer til den hellige pælen.

8 Så førte han alle prestene bort fra byene i Juda, slik at han kunne gjøre offerhaugene hvor prestene hadde frambrakt offerrøyk, uegnet for tilbedelse, fra Gẹba+ like til Bẹ’er-Sjẹba;+ og han rev ned offerhaugene ved portene,* de som var ved Josvas, byhøvedsmannens, portinngang, som lå til venstre når en kom inn* gjennom byporten. 9 Prestene+ ved offerhaugene pleide imidlertid ikke å komme opp til Jehovas alter i Jerusalem, men spiste usyrede+ brød blant sine brødre. 10 Og han gjorde Tọfet,*+ som er i Hịnnoms sønners dal,*+ uegnet for tilbedelse, for at ingen skulle la sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden+ for Mọlek.+ 11 Videre sørget han for at de hestene som Judas konger hadde gitt til solen, ikke mer gikk inn i Jehovas hus ved hoffmannen Nạtan-Mẹleks spiserom,+ som lå i søylegangene; og solvognene+ brente han opp med ild. 12 Og de altrene som var på taket av Ạkas’ takkammer,+ de som Judas konger hadde laget, og de altrene+ som Manạsse hadde laget i to forgårder til Jehovas* hus, rev kongen ned, og deretter knuste han dem der,* og han kastet støvet av dem i Kẹdron-elvedalen. 13 Og de offerhaugene som lå foran+ Jerusalem, de som lå til høyre for* Ødeleggelsens fjell,* og som Salomo,+ Israels konge, hadde bygd for Ạsjtoret,+ sidonernes avskyelighet, og for Kẹmosj,+ Mọabs avskyelighet, og for Mịlkom,+ Ạmmons sønners vederstyggelighet, gjorde kongen uegnet for tilbedelse. 14 Og han slo de hellige støttene i stykker+ og hogg dessuten ned de hellige pælene og fylte de stedene hvor de hadde stått, med menneskeben. 15 Og også det alteret som var i Betel,+ den offerhaugen som Jerọboam,+ Nẹbats sønn, hadde laget, han som fikk Israel til å synde,+ også det alteret og den offerhaugen rev han ned. Så brente han offerhaugen; han malte den til støv* og brente opp den hellige pælen.

16 Da Josjịa* vendte seg om, fikk han se gravstedene som var der på fjellet. Han sendte derfor bud og tok benene fra gravstedene og brente+ dem på alteret, for å gjøre det uegnet for tilbedelse, i samsvar med Jehovas* ord,+ det som den sanne Guds mann hadde forkynt,+ han som forkynte disse ting. 17 Så sa han: «Hva er det for en gravstein som jeg ser der borte?» Da sa mennene i byen til ham: «Det er gravstedet+ til den sanne Guds mann som kom fra Juda+ og begynte å forkynne disse ting som du har gjort mot alteret i Betel.»+ 18 Han sa da: «La ham hvile.+ La ikke noen få forstyrre hans ben.» De lot derfor hans ben være, sammen med benene av den profeten+ som var kommet fra Samạria.

19 Også alle de offerhaug-husene+ som var i Samạrias byer,+ og som Israels konger+ hadde bygd for å vekke forargelse,*+ fjernet Josjịa, og så gjorde han med dem i samsvar med alle de gjerningene som han hadde gjort i Betel.+ 20 Han ofret således alle offerhaug-prestene+ som var der, på altrene og brente menneskeben på dem.+ Deretter vendte han tilbake til Jerusalem.

21 Kongen befalte nå hele folket og sa: «Hold påske+ for Jehova* DERES Gud i samsvar med det som står skrevet i denne paktsboken.»+ 22 For en påske som denne var ikke blitt holdt siden dommernes dager, de som dømte Israel,+ heller ikke i alle Israels kongers og Judas kongers dager.+ 23 Men i kong Josjịas attende år ble denne påsken holdt for Jehova* i Jerusalem.+

24 Også åndemediene+ og dem som hadde som yrke å forutsi+ begivenheter, og tẹrafim-bildene*+ og de skitne avgudene+ og alle avskyelighetene+ som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, fjernet Josjịa, for at han virkelig skulle oppfylle lovens ord+ som stod skrevet i den boken+ som presten Hilkịa hadde funnet i Jehovas hus.+ 25 Og før ham hadde det ikke vært noen konge som han, som vendte tilbake+ til Jehova* av hele sitt hjerte og av hele sin sjel+ og av hele sin virkekraft, i samsvar med hele Mose lov; heller ikke etter ham har det stått fram noen som han.

26 Likevel vendte Jehova* ikke om fra sin store, brennende vrede, den vrede som hadde flammet opp mot Juda+ på grunn av alle de krenkelser som Manạsse hadde fått dem til å krenke ham med.+ 27 Men Jehova* sa: «Også Juda+ skal jeg støte bort fra mitt ansikt,+ slik som jeg har støtt Israel bort;+ og jeg skal visselig forkaste denne byen som jeg har utvalgt, ja Jerusalem, og det huset som jeg har sagt dette om: ’Mitt navn skal forbli der.’»+

28 Og Josjịas øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? 29 I hans dager drog farao Nẹkoh,+ kongen i Egypt, opp til kongen i Assyria* ved elven Eufrat,+ og kong Josjịa drog da av sted for å møte ham;+ men han slo ham i hjel+ ved Megịddo+ så snart han så ham. 30 Da kjørte hans tjenere ham død fra Megịddo i en vogn og førte ham til Jerusalem+ og begravet ham i hans grav. Deretter tok landets folk Jehọakas,+ Josjịas sønn, og salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.

31 Tjuetre år gammel var Jehọakas+ da han begynte å regjere, og i tre måneder regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Hạmutal;+ hun var datter av Jeremia fra Lịbna. 32 Og han begynte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, i samsvar med alt det hans forfedre hadde gjort.+ 33 Og farao Nẹkoh+ la ham til slutt i lenker+ i Rịbla+ i Hạmat-landet, for at han ikke skulle regjere* i Jerusalem, og han ila så landet en bot+ på hundre talenter* sølv+ og en talent gull.+ 34 Farao Nẹkoh gjorde deretter Ẹljakim,+ Josjịas sønn, til konge i hans far Josjịas sted og forandret navnet hans til Jehọjakim; og Jehọakas tok han og førte ham så til Egypt, hvor han til slutt døde.+ 35 Og sølvet+ og gullet gav Jehọjakim til farao. Men han la skatt+ på landet for å kunne gi sølvet på faraos befaling. I samsvar med hver enkelts personlige skattesats+ inndrev* han sølvet og gullet fra landets folk, for å gi det til farao Nẹkoh.

36 Tjuefem år gammel var Jehọjakim+ da han begynte å regjere, og i elleve år regjerte han i Jerusalem.+ Og hans mors navn var Sebịda; hun var datter av Pedạja fra Rụma. 37 Og han fortsatte å gjøre det som var ondt+ i Jehovas øyne, i samsvar med alt det hans forfedre hadde gjort.+