Johannes

11 En mann som het Lạsarus, var blitt syk. Han kom fra Betạnia, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.+ 2 Det var denne Maria som helte velluktende olje over Herren og tørket føttene hans med håret sitt.+ Lạsarus, som var syk, var broren hennes. 3 Søstrene hans sendte nå denne beskjeden til Jesus: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» 4 Men da Jesus hørte det, sa han: «Denne sykdommen vil ikke ende med døden. Den vil bli til ære for Gud,+ slik at Guds Sønn kan bli æret i forbindelse med den.»

5 Jesus var svært glad i Marta og søsteren hennes og Lạsarus. 6 Men selv om han hørte at Lạsarus var syk, ble han to dager til der han var. 7 Deretter sa han til disiplene: «La oss dra til Judẹa igjen.» 8 Disiplene sa til ham: «Rabbi,+ ganske nylig prøvde judeerne å steine deg,+ og så vil du dra dit igjen?» 9 Jesus svarte: «Er det ikke tolv timer med dagslys?+ Hvis noen vandrer i dagslys, snubler han ikke borti noe, for han ser denne verdens lys. 10 Men hvis noen vandrer om natten, snubler han, fordi lyset ikke er i ham.»

11 Etter at han hadde sagt dette, la han til: «Vår venn Lạsarus har sovnet,*+ men jeg drar dit for å vekke ham.» 12 Da sa disiplene til ham: «Herre, hvis han sover, kommer han til å bli frisk.» 13 Jesus hadde snakket om at han var død, men de trodde at han snakket om vanlig søvn. 14 Da sa Jesus rett ut: «Lạsarus er død.+ 15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» 16 Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «La oss gå, vi også, så vi kan dø sammen med ham.»+

17 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lạsarus allerede hadde ligget i graven* i fire dager. 18 Betạnia lå i nærheten av Jerusalem, omkring tre kilometer* unna. 19 Og mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. 20 Da Marta hørte at Jesus var på vei, gikk hun for å møte ham. Men Maria+ ble sittende hjemme. 21 Marta sa til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd. 22 Likevel vet jeg at Gud vil gi deg alt det du ber ham om.» 23 Jesus sa til henne: «Din bror skal bli oppreist.» 24 Marta sa til ham: «Jeg vet at han skal bli oppreist i oppstandelsen+ på den siste dag.» 25 Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet.+ Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør. 26 Og enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri dø.+ Tror du dette?» 27 Hun svarte: «Ja, Herre, jeg tror* at du er Kristus, Guds Sønn, den som skulle komme til verden.» 28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun for å hente Maria, sin søster, og hun sa uten at noen hørte det: «Læreren+ er her og spør etter deg.» 29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks og gikk til ham.

30 Jesus hadde ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fortsatt der Marta hadde møtt ham. 31 De jødene som var hjemme hos Maria og trøstet henne, så at hun straks reiste seg og gikk ut. Da fulgte de etter henne, for de regnet med at hun skulle gå til graven+ for å gråte der. 32 Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa til ham: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.» 33 Da Jesus så at hun gråt, og at de jødene som hadde kommet sammen med henne, gråt, sukket han inni seg* og ble sterkt berørt. 34 Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.» 35 Jesus lot tårene strømme.+ 36 Da sa jødene: «Se hvor glad han var i ham!» 37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke denne mannen, som åpnet den blindes øyne,+ ha forhindret at Lạsarus døde?»

38 Etter at Jesus igjen hadde sukket inni seg, kom han til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran inngangen. 39 Jesus sa: «Ta steinen bort.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, det lukter sikkert allerede av ham, for det har gått fire dager.» 40 Jesus sa til henne: «Sa jeg ikke til deg at hvis du ville tro, ville du få se Guds herlighet?»+ 41 Da tok de steinen bort. Så løftet Jesus blikket mot himmelen+ og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg. 42 Jeg vet jo at du alltid hører meg, men jeg sa dette for at alle de som står her, skal tro at du har sendt meg.»+ 43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lạsarus, kom ut!»+ 44 Han som hadde vært død, kom da ut med tøystrimler bundet rundt føttene og hendene og med ansiktet dekket av et tøystykke. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»

45 Mange av de jødene som hadde kommet til Maria, og som så hva han gjorde, begynte da å tro på ham.+ 46 Men noen av dem gikk til fariseerne og fortalte om det Jesus hadde gjort. 47 Overprestene og fariseerne samlet da Sanhedrịnet og sa: «Hva skal vi gjøre? For dette mennesket gjør mange mirakler.*+ 48 Hvis vi lar ham holde på slik, kommer alle til å tro på ham, og romerne vil komme og ta både templet* vårt og nasjonen vår.» 49 Men en av dem, Kaifas,+ som var øversteprest det året, sa til dem: «Dere skjønner ingen ting, 50 og dere har ikke tenkt over at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele nasjonen blir utslettet.» 51 Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for nasjonen, 52 og ikke bare for nasjonen, men også for at han skulle forene* de Guds barn som var spredt omkring. 53 Fra den dagen av la de planer om å drepe ham.

54 Jesus gikk derfor ikke lenger offentlig omkring blant jødene, men han dro bort derfra til området i nærheten av ødemarken, til en by som kalles Ẹfraim.+ Der ble han værende sammen med disiplene. 55 Nå nærmet det seg jødenes påske,+ og mange fra landdistriktene dro opp til Jerusalem før påsken for å rense seg seremonielt. 56 De lette etter Jesus, og de sa til hverandre mens de sto rundt om i templet: «Hva tror dere? Kommer han ikke til høytiden i det hele tatt?» 57 Men overprestene og fariseerne hadde gitt ordre om at hvis noen fikk vite hvor Jesus var, skulle han melde fra, så de kunne arrestere ham.