Jeg tar liv, og jeg gjør levende.+

 6 Jehova tar liv, og han gir* liv.

Han fører ned i graven,* og han fører opp.+

32 Da Elịsja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.+

34 Han gikk opp i sengen og la seg over gutten med sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender, og han holdt seg bøyd over ham. Og guttens kropp begynte å bli varm.+

21 En gang noen menn skulle gravlegge en mann, fikk de se en røverflokk. Straks kastet de den døde mannen i graven til Elịsja og løp av sted. Da liket kom borti knoklene til Elịsja, ble mannen levende+ og reiste seg opp.

15 Og han som var død, satte seg opp og begynte å snakke, og Jesus overlot ham til moren.+

54 Men han tok henne i hånden og sa høyt og tydelig: «Stå opp,* barnet mitt!»+ 55 Da fikk hun livet+ tilbake, og hun sto straks opp,+ og han ba dem om å gi henne noe å spise.

28 Ikke vær forundret over dette, for den tiden* kommer da alle som er i minnegravene, skal høre hans røst+ 29 og komme ut. De som har gjort gode ting, skal komme ut til en livets oppstandelse, men de som har gjort onde ting, til en dommens oppstandelse.+

44 Han som hadde vært død, kom da ut med tøystrimler bundet rundt føttene og hendene og med ansiktet dekket av et tøystykke. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»

40 Peter sendte alle ut+ og falt på kne og ba. Så snudde han seg mot den døde og sa: «Tabịta, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.+ 41 Han tok henne i hånden og reiste henne opp. Så ropte han på de hellige og enkene og viste dem at hun nå var i live.+

9 I vinduet satt en ung mann som het Eutykus. Mens Paulus holdt på med å tale, sovnet han, og i dyp søvn falt han ned fra tredje etasje. Da de løftet på ham, var han død. 10 Men Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og slo armene rundt ham+ og sa: «Ikke vær urolige, for nå lever han.»+

9 Kristus døde og ble levende igjen nettopp for at han skulle bli Herre over både døde og levende.+

17 Ved tro var det at Abraham, da han ble prøvd,+ så godt som ofret Isak – ja, han som hadde gledet seg over å få løftene, var klar til å ofre sin eneste* sønn+ –

19 Men han resonnerte som så at Gud til og med kunne oppreise Isak fra døden, og han fikk ham også tilbake derfra på en måte som skulle tjene som en illustrasjon.+