1. Samuelsbok

25 Med tiden døde Samuel,+ og hele Israel samlet seg for å sørge over ham og gravlegge ham ved hjemmet hans i Rama.+ Så brøt David opp og dro ned til Paran-ødemarken.

2 I Maon+ bodde det en mann som hadde husdyrene sine i Karmel.*+ Mannen var svært rik. Han hadde 3000 sauer og 1000 geiter, og han holdt på med å klippe sauene sine i Karmel. 3 Mannen het Nabal,+ og hans kone het Ạbigajil.+ Hun var en klok og vakker kvinne, men mannen, som var av Kalebs slekt,+ var hard og oppførte seg dårlig.+ 4 Ute i ødemarken fikk David høre at Nabal holdt på med å klippe sauene sine. 5 David sendte da ti unge menn til ham, og David sa til dem: «Dra opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham fra meg og spørre om det står bra til med ham. 6 Så skal dere si: ‘Måtte du leve lenge, og måtte fred være med deg* og din familie og alt du har. 7 Jeg hører at du holder på med saueklippingen. Da gjeterne dine var sammen med oss, gjorde vi dem ikke noe vondt,+ og ingenting ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel. 8 Bare spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. Måtte du ta godt imot de unge mennene mine, for vi har kommet i en gledens tid.* Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.’»+

9 Davids unge menn dro av sted og gjentok for Nabal alt det David hadde sagt. Da de var ferdige, 10 sa Nabal til Davids tjenere: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå for tiden er det så mange tjenere som stikker av fra herrene sine.+ 11 Skal jeg være nødt til å ta brødet mitt og vannet mitt og det kjøttet som jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som ingen vet hvor kommer fra?»

12 Da dro Davids unge menn tilbake og fortalte David alt det som var blitt sagt. 13 David sa straks til mennene sine: «Spenn sverdet på dere, alle sammen!»+ Så spente de alle sverdet på seg, og David gjorde det samme. Omkring 400 mann dro opp sammen med David, mens 200 mann ble ved oppakningen.

14 I mellomtiden kom en av tjenerne og sa til Ạbigajil, Nabals kone: «David sendte noen budbringere fra ødemarken for å ønske vår herre alt godt, men han skjelte dem ut.+ 15 Disse mennene har vært svært vennlige mot oss. De gjorde oss aldri noe vondt, og ingenting ble borte for oss hele den tiden vi var sammen med dem ute på markene.+ 16 De var som en beskyttende mur omkring oss, både natt og dag, hele den tiden vi var sammen med dem og gjette småfeet. 17 Nå må du bestemme hva du skal gjøre, for dette kommer helt sikkert til å ende med ulykke for vår herre og for oss alle sammen.+ Han er et så dårlig* menneske+ at ingen kan snakke til ham.»

18 Da skyndte Ạbigajil+ seg og hentet 200 brød, to store krukker med vin, fem slaktede sauer, fem sea* ristet korn, 100 rosinkaker og 200 fikenkaker og lesset alt dette på eslene.+ 19 Så sa hun til tjenerne sine: «Dra i forveien for meg. Jeg kommer snart etter.» Men hun sa ingenting til sin mann Nabal.

20 Hun kom ridende nedover på eselet, og fjellet skjulte henne for David og mennene hans, som kom nedover imot henne. Så møtte hun dem. 21 Men David hadde sagt: «Til ingen nytte har jeg voktet alt som tilhører denne mannen. Ingenting av det han eier, ble borte i ødemarken.+ Likevel gjengjelder han godt med ondt.+ 22 Måtte Gud straffe Davids fiender* både nå og senere hvis jeg lar en eneste mann* hos Nabal leve til det blir morgen.»

23 Da Ạbigajil fikk se David, skyndte hun seg ned av eselet. Hun falt på kne foran David og bøyde seg mot jorden. 24 Så kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Min herre, la meg bære skylden. Men la din tjenestekvinne få tale til deg, og hør på det din tjenestekvinne har å si. 25 Vær så snill, min herre, ikke bry deg om denne udugelige Nabal,+ for han er akkurat som navnet sier. Nabal* heter han, og full av uforstand er han. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som du sendte, min herre. 26 Og nå, min herre, så sant Jehova lever, og så sant du lever: Det er Jehova som har hindret deg+ i å pådra deg blodskyld+ og ta hevn* med egne hender. Måtte fiendene dine og de som vil skade deg, min herre, bli som Nabal. 27 La nå denne gaven*+ som din tjenestekvinne har tatt med til deg, min herre, bli gitt til de unge mennene som følger deg.+ 28 Vær så snill, tilgi det gale din tjenestekvinne har gjort, for Jehova kommer til å reise et varig hus*+ for deg, min herre. For det er Jehovas kriger min herre utkjemper,+ og det er ikke blitt funnet noe ondt hos deg alle dine dager.+ 29 Når noen står fram for å forfølge deg og ta livet av deg, skal min herres liv være trygt forvart i livets pose hos Jehova din Gud. Men dine fienders liv kommer han til å slynge bort som steiner fra en slynge.* 30 Og når Jehova har gjort alt det gode han har lovt deg, min herre, og han utnevner deg til å være leder for Israel,+ 31 vil du slippe å ha samvittighetskvaler og føle anger* i ditt hjerte for å ha utøst blod uten grunn og tatt hevn* med egne hender.+ Når Jehova gjør godt mot deg, min herre, husk da på din tjenestekvinne.»

32 Da sa David til Ạbigajil: «Lovpris Jehova, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag! 33 Og velsignet være din klokskap! Måtte du bli velsignet fordi du i dag har hindret meg i å pådra meg blodskyld+ og ta hevn* med egne hender. 34 Så sant Jehova, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å skade deg+ – hvis ikke du hadde kommet så raskt for å møte meg,+ ville det ikke ha vært en eneste mann* igjen hos Nabal i morgen tidlig.»+ 35 Så tok David imot det hun hadde tatt med til ham, og sa til henne: «Dra hjem i fred. Jeg har hørt på deg, og jeg vil gjøre som du har bedt om.»

36 Da Ạbigajil kom hjem til Nabal, holdt han en fest i huset, en fest som hos en konge. Nabal* var i godt humør og var så full som det går an å bli. Hun fortalte ham ingenting før det ble lyst neste morgen. 37 Om morgenen, da Nabal var blitt edru, fortalte hans kone ham alt sammen. Da var det som om hjertet hans døde inni ham, og han ble liggende lammet, urørlig som en stein. 38 Omkring ti dager senere slo Jehova Nabal, og han døde.

39 Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Lovpris Jehova, som har ført min rettssak+ og befridd meg fra den skammen Nabal+ førte over meg, og som har hindret sin tjener i å gjøre noe ondt.+ Jehova har latt Nabals ondskap slå tilbake på ham selv!» Så sendte David bud og fridde til Ạbigajil for å få henne til kone. 40 Og Davids tjenere kom til Ạbigajil i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg fordi han vil ha deg til kone.» 41 Straks reiste hun seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Her er din tjenestekvinne, villig til å vaske føttene+ til min herres tjenere.» 42 Ạbigajil+ skyndte seg å gjøre seg klar, og hun red av sted på eselet sitt, fulgt av fem av tjenestekvinnene sine. Hun ble med de mennene David hadde sendt, og hun ble hans kone.

43 David hadde også giftet seg med Akịnoam+ fra Jịsreel,+ og begge kvinnene ble konene hans.+

44 Men Saul hadde gitt sin datter Mikal,+ Davids kone, til Palti,+ sønn av Lajisj, som var fra Gallim.