Det første til tessalonikerne

1 Paulus og Silvạnus*+ og Timọteus+ til menigheten av tessalonikere i forening+ med Gud, Faderen, og Herren Jesus Kristus:

Måtte dere ha ufortjent godhet og fred.+

2 Vi takker alltid Gud når vi nevner dere alle i våre bønner,+ 3 for vi husker stadig på DERES trofaste arbeid*+ og DERES kjærlige strev* og DERES utholdenhet som skyldes DERES håp+ til vår Herre Jesus Kristus, innfor vår Gud og Far. 4 Vi vet jo, brødre som er elsket av Gud, at han har utvalgt dere,+ 5 for det gode budskap vi forkynner, kom ikke til dere bare med tale, men også med kraft+ og med hellig ånd og sterk overbevisning,*+ liksom dere vet hva slags mennesker vi ble for dere for DERES skyld;+ 6 og dere ble etterlignere+ av oss og av Herren,+ idet dere tok imot ordet under stor trengsel+ med hellig ånds glede,+ 7 slik at dere ble et eksempel for alle de troende i Makedọnia og i Akaia.*

8 Ja, fra dere har Jehovas* ord+ ikke bare tont ut i Makedọnia og Akaia, men på ethvert sted er DERES tro+ på Gud blitt utbredt,+ så vi ikke behøver å si noe. 9 For de fortsetter selv å fortelle om den måten vi først kom inn blant dere på, og hvordan dere vendte dere til Gud fra DERES avguder+ for å tjene som slaver for en levende+ og sann+ Gud 10 og for å vente+ på hans Sønn fra himlene,+ ham som han oppreiste fra de døde,+ nemlig Jesus, som frir oss fra den kommende vrede.+

2 Dere vet jo selv, brødre, at vårt besøk+ hos dere ikke har vært resultatløst,+ 2 men at vi, etter at vi først hadde lidd+ og var blitt uforskammet behandlet+ (slik som dere vet) i Filịppi,+ ved vår Guds hjelp oppbød frimodighet* til å tale+ Guds gode budskap til dere under stor kamp. 3 For den formaning vi gir, kommer ikke fra villfarelse eller fra urenhet+ eller med svik, 4 men liksom vi er blitt prøvd av Gud og funnet skikket til å bli betrodd+ det gode budskap, så taler vi, ikke for å behage+ mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.+

5 Vi har jo aldri kommet med smigrende tale+ (slik som dere vet) og heller ikke med et skalkeskjul*+ for begjærlighet;+ Gud er vitne! 6 Vi har heller ikke søkt ære av mennesker,+ nei verken av dere eller av andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært en dyr byrde.*+ 7 Tvert imot, vi ble milde* iblant dere, som når en ammende mor steller med+ sine egne barn. 8 Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere,+ ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler,*+ fordi dere var blitt oss kjære.+

9 Dere husker sikkert, brødre, vårt strev og slit. Det var mens vi arbeidet+ natt og dag, for ikke å legge en dyr byrde på noen av dere,+ at vi forkynte Guds gode budskap for dere. 10 Dere er vitner — Gud er det også — om hvor lojale og rettferdige og uklanderlige+ vi viste oss å være overfor dere som tror. 11 I samsvar med dette vet dere godt hvordan vi stadig formante+ hver og én av dere, som en far+ gjør med sine barn, og trøstet dere og vitnet for dere, 12 for at dere skulle fortsette å vandre+ verdig for Gud, som kaller+ dere til sitt rike+ og sin herlighet.

13 Ja, det er derfor vi også takker Gud uopphørlig,+ for da dere mottok Guds ord,+ som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord,+ men slik som det i sannhet er, som Guds ord, som* også virker i dere som tror.+ 14 For, brødre, dere ble etterlignere av de Guds menigheter som er i Judẹa, og som er i forening med Kristus Jesus, ettersom også dere begynte å lide+ de samme ting under DERES egne landsmenn som også de lider under jødene, 15 som til og med har drept Herren Jesus+ og profetene+ og har forfulgt oss.+ Og de behager ikke Gud, men er imot alle menneskers interesser, 16 idet de forsøker å hindre+ oss i* å tale til folk av nasjonene så disse kan bli frelst,+ med den følge at de alltid fyller sine synders mål.+ Men hans vrede* er til slutt* kommet over dem.+

17 Hva oss selv angår, brødre: Da vi var berøvet dere* for bare en kort tid,* personlig, ikke i hjertet, bestrebet vi oss langt mer enn vanlig, med stor lengsel, på å få se DERES ansikt.+ 18 Derfor ønsket vi å komme til dere — ja jeg, Paulus, både én og to ganger — men Satan hindret oss. 19 For hva er vårt håp eller vår glede eller vår jubels krone+ — er det ikke nettopp dere? — framfor vår Herre Jesus under hans nærvær?*+ 20 Dere er virkelig vår ære og vår glede.

3 Derfor, da vi ikke kunne holde det ut lenger, fant vi det godt å bli latt alene tilbake i Aten;+ 2 og vi sendte Timọteus,+ vår bror og Guds tjener* i* det gode budskap+ om KRISTUS, for å gjøre dere faste og trøste dere til gagn for DERES tro, 3 for at ingen skulle bli brakt til å vakle på grunn av disse trengslene.+ Dere vet jo selv at vi er satt til nettopp dette.+ 4 Ja, også da vi var hos dere, pleide vi på forhånd å si+ til dere at vi skulle komme til å lide trengsel,+ slik som det også har skjedd, og som dere vet.+ 5 Dette er jo grunnen til at jeg, da jeg ikke kunne holde det ut lenger, sendte bud for å få kjennskap til DERES trofasthet,*+ ettersom Fristeren+ kanskje på en eller annen måte kunne ha fristet dere og vårt strev kunne ha vist seg å være forgjeves.+

6 Men Timọteus er nettopp nå kommet til oss fra dere+ og har brakt oss det gode budskap om DERES trofasthet og kjærlighet,+ og om at dere alltid fortsetter å ha et godt minne om oss, idet dere lengter etter å se oss, på samme måte som vi jo også lengter etter å se dere.+ 7 Derfor, brødre, er vi blitt trøstet+ hva dere angår, i all vår nød og trengsel, ved den trofasthet dere viser,+ 8 for nå lever vi, når dere står fast i Herren.+ 9 For hvilken takk kan vi gi Gud for dere til gjengjeld for all den glede som vi gleder oss med+ på grunn av dere framfor vår Gud, 10 mens vi natt og dag langt mer enn vanlig frambærer påkallelser+ om å få se DERES ansikt og få bøte på det som mangler i DERES tro?+

11 Måtte nå vår Gud og Far selv og vår Herre Jesus+ framgangsrikt lede vår vei til dere. 12 Og måtte Herren få dere til å vokse+ i, ja til å strømme over av, kjærlighet+ til hverandre og til alle, slik som også vi gjør til dere, 13 for at han kan gjøre DERES hjerter faste, uklanderlige+ i hellighet innfor vår Gud og Far under vår Herre Jesu nærvær*+ med alle sine hellige.+

4 Til slutt, brødre, anmoder og formaner vi dere ved Herren Jesus, slik som dere har fått veiledning fra oss om hvordan dere bør vandre+ og behage Gud — slik som dere også vandrer — for at dere skal fortsette å gjøre det mer fullstendig.+ 2 Dere kjenner jo de befalinger+ vi har gitt dere ved Herren Jesus.

3 For dette er hva Gud vil, DERES helligelse,*+ at dere avholder dere fra utukt;*+ 4 at enhver av dere skal vite hvordan han skal få herredømme over sitt eget kar*+ i helligelse+ og ære, 5 ikke i begjærlig seksuell lyst,*+ slik som også de nasjoner+ har som ikke kjenner Gud;+ 6 at ingen går så langt at han skader sin bror og krenker hans rettigheter i denne sak,+ for Jehova* er en som krever straff for alle disse ting,+ slik som vi tidligere har sagt til dere og også har avlagt et grundig vitnesbyrd om for dere.+ 7 For Gud har ikke kalt oss med tillatelse til urenhet,* men i forbindelse med helligelse.+ 8 Derfor, den som viser ringeakt,+ ringeakter ikke et menneske, men Gud,+ som gir sin hellige ånd+ i dere.

9 Men med hensyn til broderkjærligheten+ har dere ikke behov for at vi skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud*+ til å vise hverandre kjærlighet;+ 10 og det gjør dere jo overfor alle brødrene i hele Makedọnia. Men vi formaner dere, brødre, til å fortsette å gjøre det i rikere mål 11 og til å sette dere som mål å leve stille+ og passe DERES egne saker+ og arbeide med DERES hender,+ slik som vi har pålagt dere, 12 så dere kan vandre sømmelig+ overfor dem som er utenfor,+ og ikke trenge noe.+

13 For øvrig, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om dem som sovner+ inn i døden, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp.+ 14 For når vi tror at Jesus døde og stod opp igjen,+ så skal Gud også føre dem som ved Jesus har sovnet inn i døden, fram sammen med ham.+ 15 For dette sier vi dere ved Jehovas* ord,+ at vi, de levende, som lever helt til Herrens* nærvær,*+ slett ikke skal komme forut for dem som har sovnet inn i døden; 16 for Herren* selv skal stige ned fra himmelen+ med et bydende rop, med en erkeengels+ røst og med Guds trompet,+ og de som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først.+ 17 Deretter skal vi, de levende, som ennå lever,* sammen* med dem+ bli rykket bort+ i skyer+ for å møte+ Herren* i luften; og således skal vi alltid være sammen med Herren.*+ 18 Fortsett derfor å trøste hverandre med disse ord.

5 Men med hensyn til tidene og tidsperiodene,*+ brødre, har dere ikke behov for at det blir skrevet noe til dere. 2 For dere vet selv meget godt at Jehovas* dag+ kommer akkurat som en tyv om natten.+ 3 Når de+ sier: «Fred+ og sikkerhet!», da skal en plutselig tilintetgjørelse+ komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne;+ og de skal slett ikke unnslippe.+ 4 Men dere, brødre, dere er ikke i mørke,+ så den dagen skulle overraske dere, slik den ville overraske tyver,*+ 5 for dere er alle lysets sønner+ og dagens sønner.+ Vi hører verken natten eller mørket til.+

6 Så la oss da ikke fortsette å sove,+ som de andre,+ men la oss holde oss våkne+ og være fornuftige.*+ 7 For de som sover,+ pleier å sove om natten,+ og de som blir drukne, er vanligvis drukne om natten. 8 Men vi som hører dagen til, la oss være fornuftige og ha på oss troens+ og kjærlighetens brystplate+ og som hjelm+ håpet om frelse;+ 9 for Gud har ikke bestemt oss til vrede,+ men til å vinne frelse+ ved vår Herre Jesus Kristus.*+ 10 Han døde for oss,+ for at vi, enten vi holder oss våkne eller sover, skal leve sammen med ham.+ 11 Fortsett derfor å trøste hverandre og oppbygge hverandre,+ slik som dere også gjør.+

12 Nå anmoder vi dere, brødre, om å ha aktelse for dem som arbeider hardt blant dere og presiderer+ blant* dere i Herren og formaner dere, 13 og om i kjærlighet å vise dem langt mer enn vanlig omtanke* på grunn av deres arbeid.+ Hold fred med hverandre.+ 14 På den annen side oppfordrer vi dere, brødre: Forman de uordentlige,+ tal trøstende til de nedtrykte sjeler,+ støtt de svake, vær langmodige+ mot alle. 15 Se til at ingen gjengjelder noen med skade for skade,+ men jag alltid etter å gjøre det som er godt, mot hverandre og mot alle andre.+

16 Gled dere alltid.+ 17 Be uopphørlig.+ 18 Frambær takk i forbindelse med alt.+ For dette er Guds vilje i forening med Kristus Jesus hva dere angår. 19 Slokk ikke åndens ild.+ 20 Dere må ikke behandle profetiske uttalelser med forakt.+ 21 Forviss dere om* alle ting;+ hold fast ved det som er godt.+ 22 Avhold dere fra enhver form for ondskap.+

23 Måtte fredens Gud+ selv fullt ut hellige dere.+ Og måtte DERES ånd og sjel og legeme bli bevart på en uklanderlig måte, sunne i enhver henseende, under vår Herre Jesu Kristi nærvær.*+ 24 Han som kaller dere, er trofast, og han skal også gjøre det.

25 Brødre, fortsett å be for oss.+

26 Hils alle brødrene med et hellig kyss.+

27 Jeg pålegger dere ved Herren* den høytidelige forpliktelse å la dette brevet bli lest for alle brødrene.+

28 Vår Herre Jesu Kristi ufortjente godhet+ være med dere.*