Johannes’ tredje brev

1 Den eldste*+ til Gaius, den elskede, som jeg i sannhet elsker.*+

2 Du elskede,+ jeg ber om at du i alle ting må ha framgang*+ og ha god helse,+ liksom din sjel har framgang.+ 3 For jeg gledet meg meget da det kom* brødre og vitnet om den sannhet du holder fast ved, slik som du fortsetter å vandre i sannheten.+ 4 Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.+

5 Du elskede, du utfører et trofast arbeid i alt du gjør for brødrene,+ og det til og med for fremmede,+ 6 som overfor menigheten har vitnet om din kjærlighet. Disse må du være så vennlig å* sende videre på en måte som er Gud verdig.+ 7 For det var for hans navns* skyld de drog ut, uten å ta imot noe+ av folk av nasjonene. 8 Vi er derfor forpliktet til å ta gjestfritt imot slike,+ så vi kan bli medarbeidere i sannheten.*+

9 Jeg skrev noe til menigheten, men Diọtrefes, som gjerne vil ha den fremste plassen*+ blant dem, tar ikke imot noe+ fra oss med respekt.+ 10 Derfor vil jeg, hvis jeg kommer, minne om hans gjerninger, som han fortsetter å gjøre,+ idet han snakker om oss med onde ord.+ Og han nøyer seg ikke med dette* — selv tar han ikke imot brødrene+ med respekt, og dem som ønsker å ta imot+ dem, forsøker* han å hindre+ og å kaste ut+ av menigheten.

11 Du elskede, etterlign ikke det som er ondt, men det som er godt.+ Den som gjør det gode, er av Gud.+ Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.+ 12 Demẹtrius har fått godt vitnesbyrd av dem alle+ og av sannheten selv. Ja, også vi vitner,+ og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.+

13 Jeg hadde mye å skrive til deg, men jeg vil ikke fortsette å skrive til deg med blekk og penn.*+ 14 Men jeg håper å se deg snart, og da skal vi tale ansikt til ansikt.*+

Måtte du ha fred.+

Vennene sender deg sine hilsener.+ Overbring mine hilsener+ til vennene ved navn.