3A Transkripsjon av hebraiske og greske ord
Transkripsjon er omskrivning av ord fra ett alfabet til et annet. I dette verket er hebraiske og greske ord transkribert ved hjelp av bokstaver i det latinske alfabet. Det systemet som er brukt, er et forenklet system som egentlig inneholder elementer av både transkripsjon (som gir en tilnærmet riktig uttale) og translitterasjon (som gjengir skrivemåten bokstav for bokstav). — Flere opplysninger om Bibelens grunnspråk finnes i det bibelske oppslagsverket Innsikt i De hellige skrifter, artiklene «Hebraisk» og «Gresk».
HEBRAISK — transkripsjonstabell
Hebraisk skrives fra høyre mot venstre, men ved transkripsjon skrives ordene fra venstre mot høyre. Nedenfor står de hebraiske bokstavene med norske ekvivalenter og dessuten noen andre opplysninger om den praksis som er fulgt i dette verket.
Form |
Navn |
Transkripsjon/uttale |
---|---|---|
א |
’ạlef |
’ (nærmest stum) |
בּ |
beth |
b |
ב |
v |
|
גּ |
gịmel |
g |
ג |
gh (opprinnelig bløt, nærmere j) |
|
דּ |
dạleth |
d |
ד |
dh (opprinnelig som «th» i engelsk «then») |
|
ה |
he’ |
h |
ו |
waw |
w (som engelsk w) |
ז |
zạjin |
z (stemt s) |
ח |
cheth |
ch (som i tysk «Bach») |
ט |
teth |
t |
י |
jodh |
j |
כּ |
kaf |
k |
כ I slutten av ord: ך |
kh |
|
ל |
lạmedh |
l |
מ I slutten av ord: ם |
mem |
m |
נ I slutten av ord: ן |
nun |
n |
ס |
sạmekh |
s |
ע |
‛ạjin |
‛ (nærmest stum) |
פּ |
pe’ |
p |
פ I slutten av ord: ף |
f |
|
צ I slutten av ord: ץ |
tsadhẹ |
ts |
ק |
qof |
q |
ר |
resj |
r |
שׂ |
sin |
s |
שׁ |
sjin |
sj |
תּ |
taw |
t |
ת |
th (opprinnelig som i engelsk «thin») |
Fulle vokaler
ָ |
qạmets |
a |
ַ |
pạthach |
a |
ֵ |
tsẹre |
e |
ֶ |
sẹghol |
e |
ִ |
chịreq |
i |
ֹ |
chọlem |
o som i «lov» |
ָ |
qạmets chatụf |
o som i «kort» |
ֻ |
qibbụts |
u (eg. nærmere o) |
ִ |
sjụreq = וּ |
u (eg. nærmere o) |
Reduserte vokaler
, ְ |
sjewạ’ |
e ultrakort, som i «gutten»; eller stum |
ֲ |
chatẹf pạthach |
a som i «hatt» |
ֱ |
chatẹf sẹghol |
e som i «mett» |
ֳ |
chatẹf qạmets |
o som i «slott» |
Spesielle kombinasjoner
י ָ = ai |
י ִ = i |
י ַ = ai |
וֹ = o |
י ֵ = e (ej) |
וּ = u |
י ֶ = ej |
יו ָ = aw |
OM VOKALENE: Alle vokaltegnene i denne tabellen står under linjen, bortsett fra chọlem (, ֹ,), som står over konsonanten, og sjụreq (, ִ,), som står inni en waw (וּ = u). Vokaltegnet « ָ» brukes for både qạmets (lang a) og qạmets chatụf (kort o [eg. kort å-lyd]). Hvis dette tegnet forekommer i en lukket, ubetont stavelse, er lyden kort og uttales som o i ordet «kort». Det uttales slik når det står foran en stum sjewạ’ (f.eks. i חָכְמָה, chokhmạh), når det står foran en dạghesj fọrte (en prikk inni en konsonant som angir at konsonanten fordobles) og stavelsen er ubetont (f.eks. i חָנֵּנִי, chonnẹni), og dessuten når det står foran en maqqẹf (־), som forbinder to eller flere ord og angir at bare det siste ordet skal betones (f.eks. i כָּל־אֲשֶׁר, kol-’asjẹr). Det samme gjelder hvis tegnet står foran en chatẹf qạmets.
Hvis derimot vokaltegnet « ָ» forekommer i en åpen stavelse (f.eks. i יָקוּם, jaqụm) eller i en lukket, men betont stavelse (f.eks. i למָּה, ֽ, ָ,, lạmmah), uttales det som en lang a. Når det står en mẹthegh (en kort, loddrett strek) ved siden av dette vokaltegnet, viser dette at stavelsen er åpen, og at en etterfølgende sjewạ’ skal uttales. Ordet אכְלָה, ֽ, ָ,, skal derfor leses ’akhelạh.
OM DE REDUSERTE VOKALENE: Den uttalen som er angitt på forrige side, er bare omtrentlig. På hebraisk uttales hver av de reduserte vokalene med en meget kort og svak lyd.
Sjewạ’ uttales i en del tilfeller som en kort mumlevokal og gjengis da med e i transkripsjon. Dette gjelder (1) når den står under en konsonant i begynnelsen av en stavelse (f.eks. i קְטֹל, qetọl), og derfor også når den står under en konsonant som følger etter en stavelse som er markert som åpen ved hjelp av en mẹthegh (f.eks. i קטְלָה,, ֽ, ָ,, qatelạh), (2) når den står under en konsonant som følger etter en lang vokal (f.eks. i שׁוֹמְרִים, sjomerịm), (3) når den kommer etter en annen sjewạ’ inni et ord (f.eks. i יִקְטְלוּ, jiqtelụ [den første er altså stum]), og (4) når den står under en konsonant med dạghesj fọrte, altså en fordoblet konsonant (f.eks. i קִטְּלוּ, qittelụ). I andre tilfeller — som oftest når en sjewạ’ står etter en kort vokal, og alltid når den står under en konsonant som lukker en stavelse — er den stum og utgjør et skille mellom to stavelser (f.eks. יִקְטֹל, jiqtọl).
GRESK — transkripsjonstabell
Bokstav |
Navn |
Transkripsjon/uttalea |
---|---|---|
Α α |
ạlfa |
a |
Β β |
bẹta |
b |
Γ γ |
gạmma |
g, hard, som i «gå»b |
Δ δ |
dẹlta |
d |
Ε ε |
ẹpsilon |
e, kort |
Ζ ζ |
zẹta |
z, som stemt s |
Η η |
ẹta |
e, lang |
Θ θ |
thẹta |
th, som i engelsk «thin» |
Ι ι |
iọta |
i |
Κ κ |
kạppa |
k |
Λ λ |
lạmbda |
l |
Μ μ |
my |
m |
Ν ν |
ny |
n |
Ξ ξ |
ksi |
ks |
Ο ο |
ọmikron |
o, kort |
Π π |
pi |
p |
Ρ ρ |
rho |
r |
Σ σ, ςc |
sịgma |
s |
Τ τ |
tau |
t |
Υ υ |
ỵpsilon |
y el. ud |
Φ φ |
fi |
f |
Χ χ |
khi |
kh som i «blekkhus» (ev. som kj i «kjøre») |
Ψ ψ |
psi |
ps |
Ω ω |
ọmega |
o, lang |
a Den uttalen som er vist her, avviker fra den nygreske.
b Foran κ, ξ, χ eller en annen γ blir den uttalt nasalt, som n-en i «tenk».
c Denne sigmaen brukes bare i slutten av ord.
d Ỵpsilon transkriberes og uttales u når den er en del av en diftong.