Har du hilst på señor Perezoso?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Bolivia

Señor Perezoso er latinamerikaner. På norsk har han navnet herr Dovendyr. En som besøker Santa Cruz i Bolivia, kan treffe ham på torget midt i byen. Han beveger seg mot en som om han kommer sakte svømmende. Det er imidlertid ingen grunn til engstelse, for señor Perezoso er på alle måter en gentleman.

Det mest karakteristiske trekk ved dovendyret er at det beveger seg sakte. Derfor har det også fått et slikt navn som det har. Ja, å se et dovendyr bevege seg er akkurat som å se en film som blir kjørt sakte.

Señor Perezoso føler seg absolutt ikke vel på bakken. Hans rette element er trærne. Han er på en enestående måte utstyrt med tanke på livet der.

På hver av de fire lemmene har han tre sterke tånegler eller klør, som gjør ham i stand til å hekte seg fast i greinene på trærne. Han henger under greinen med ryggen ned, idet han klamrer seg fast til greinen over seg med klørne. Slik beveger han seg bortover, opp ned, og svinger seg sakte fra grein til grein som en Tarzan.

Señor Perezoso tilbringer nesten hele livet med hodet ned og beina opp. Han sover til og med i den stillingen. Paring og fødsler finner også sted mens dyret henger på denne måten. Det holder seg så godt fast i greinene at det til og med kan risikere å bli hengende en tid etter at døden har inntruffet.

Du tror kanskje at señor Perezoso er uten beskyttelse, ettersom han er så sen av seg. Men han har klørne sine, og dem bruker han når han blir irritert. Han kan henge etter det ene bakbeinet og snu kroppen i nesten 360 graders vinkel. I denne stillingen kan han rette slag mot fiender med begge forbeina. Stort sett må en imidlertid si at han er av en mild og saktmodig natur. Noe av det som gir ham størst beskyttelse mot mulige fiender, er hans utseende og fremtreden.

Han har for det første et mongoloidaktig, bredt smil som det er vanskelig å stå for. Når han klatrer bortover, snur og dreier han ustanselig på hodet og smiler vennlig over skuldrene til eventuelle tilskuere nedenfor. En skulle i det minste tro at dette godmodige, «ingen-vil-gjøre-meg-noe-vondt»-uttrykket ville bringe fiender blant menneskene noe ut av fatning.

Señor Perezosos kamufleringsevne er også en stor beskyttelse for ham. Han har grå, lodden pels, og hårene i den minner om børstehår, bortsett fra at de er myke å ta på. Gråfargen varierer, med noen lysere nyanser innimellom og en mørk stripe på ryggen og små, svarte striper tvers over ansiktet i nærheten av øynene. Disse tegningene gir dyret en ypperlig kamuflasje innimellom de grå trestammene og greinene. De langsomme bevegelsene er naturligvis også av betydning for kamuflasjen.

Resultatet blir at señor Perezoso er nesten usynlig. En iakttager forteller om hvordan dyret tilsynelatende kan forsvinne blant greinene på et tre:

«Jeg sto under et tre som var absolutt fritt for blad. Jeg sto og så opp i flere minutter og prøvde å få øye på et dovendyr. Idet jeg skulle til å snu meg, fikk jeg plutselig øye på et. Så så jeg et til og enda et. Til slutt kunne jeg telle fem stykker som hang rett over hodet på meg! Det var en kald dag, og hvert av dyrene hadde rullet seg sammen til en ball og hang etter et av forlemmene i dyp søvn. Jeg hadde tatt dem for utvekster på selve treet.»

Det er morsomt å se dovendyrhunnen ta med seg ungen sin på en ridetur langs greinene høyt oppe i trærne. Ungen rir på morens mage. Den holder seg godt fast mens moren med sine sterke lemmer beveger seg fra grein til grein. Ungen er ikke redd. Den nyter hvert øyeblikk. Det forstår en når en ser den titte fram mellom morens sterke lemmer og smile ned til tilskuerne.

Mange foreldre i Santa Cruz tar barna sine med seg til torget for at de skal få se på señor Perezoso. Både små og store morer seg over a iaktta denne fascinerende framtoningen, som er en del av Guds skaperverk.