Hvor farlige er narkotiske stoffer?

DA FIRE studenter ved Kent-universitetet i Ohio i mai 1970 ble drept av soldater fra nasjonalgarden, skapte det forferdelse blant hele den amerikanske befolkning. Den samme week-enden ble det ikke desto mindre meldt at 17 ungdommer døde som følge av narkotikamisbruk bare i New York.

Over 44 000 amerikanere er blitt drept i Vietnamkrigen. Dette har gjort mange forbitret og forårsaket mange uroligheter. Ikke desto mindre skal over 140 000 amerikanere ha mistet livet i løpet av den samme perioden av grunner som har med narkotikamisbruk å gjøre.

Hvorfor kommer ikke folk med protester og vredesutbrudd når noen dør som offer for narkotikamisbruk? En av grunnene er at mange unge, og voksne også, nå mener at det ikke nødvendigvis er skadelig eller galt å bruke narkotika. De sier at det ikke er alle som tar narkotiske stoffer, som tar alvorlig skade av det eller mister livet. Det er riktig. Men tenk også på dette: De fleste steder er det langt flere mennesker som blir drept eller gjort til krøplinger som følge av narkotikamisbruk enn av kuler!

Hva som skjer

Ekspertene rister uforstående på hodet over det som skjer på dette området. Hvorfor? På grunn av den fantastiske økningen i tallet på mennesker som tar narkotika. Det ordet som oftest blir brukt når en skal beskrive situasjonen, er epidemi.

I 1960-årene økte tallet på narkotikere i Sverige til det dobbelte for hver periode på to og et halvt år. I de siste årene er det blitt fordoblet hvert år! I midten av 1960-årene ble det uttalt at Norge ikke hadde noe narkotikaproblem, mens en i slutten av 1969 regnet med at cirka 10 000 nordmenn hadde prøvd hasjisj, og at 2500 av dem hadde kommet i nokså alvorlige vanskeligheter. I De forente stater har narkotikamisbruket grepet voldsomt om seg. En anslår at minst 20 millioner hittil har brukt narkotika, og at tallet øker med sju prosent hver måned! John Ingersoll, som er direktør for et amerikansk kontor som beskjeftiger seg med narkotikaproblemet, sa at problemet har «eksplodert og antatt skremmende dimensjoner . . . det øker i et alarmerende tempo».

Unge og gamle, rike og fattige, svarte og hvite er innblandet. Følgende menns sønner er i den siste tiden blitt arrestert: Avdøde senator Robert Kennedy, hans svoger Sargent Shriver, presidenten i Californias lovgivende forsamling, Unruh, og New Jersey-guvernøren Cahill.

New Yorks handelskammer meldte at narkotikamisbruket i forretningsverdenen har et «forbløffende omfang», og at det er blitt et «illevarslende, tiltagende problem». Øyenvitner forteller at det har antatt «epidemiske dimensjoner» blant soldatene i Vietnam. Det er til og med blitt på mote blant voksne å sende rundt marihuana i selskaper på samme måte som de før sendte rundt sigaretter.

På mange høyere læreanstalter er det slik at en student som ikke har prøvd minst ett narkotisk stoff, skiller seg ut. Men det er ikke lenger bare studenter som bruker slike stoffer. Misbruket sprer seg som en skogbrann på gymnaser og ungdomsskoler og har til og med fått innpass i barneskolen mange steder. Edward Kelley, som leder et kontor i New York som arbeider med narkotikaproblemet, sa: «For å si det rett ut er studentene og skoleelevene i en slik sinnsstemning i vår tid at de vil røyke, spise, sniffe og sprøyte inn i kroppen hva som helst som vil gi dem spenning.»

Er narkotikamisbruket bare et forbigående fenomen? Legg merke til følgende:

«Hvis dere tror at heroinproblemet er alvorlig nå, så bare vent, for med den farten det går nå, kommer hver eneste high school og hvert eneste college i landet til å være oversvømt av heroin om et par år.» — Dr. D. A. Louria, formann i et råd i staten New York som skal utrede narkotikaproblemet.

«Illegal bruk av narkotika er altfor rotfestet på universitetsområdene til at det kan være en forbigående motesak. De fleste av de psykiatere som har undersøkt hva som i det enkelte tilfelle er grunnen til at studenter eksperimenterer med narkotika, framholder vektige grunner til at problemet bare kan øke.» — The Poisoned Ivy av William Surface.

Dette er i samsvar med Bibelens profetier. Guds Ord kaller vår tid de «siste dager» og sier at menneskene da skal være «egenkjærlige», «uten selvkontroll» (NW) og «slike som elsker sine lyster». — 2 Tim. 3: 1—5.

Noen hevder imidlertid at selv om bruken av narkotika øker, er det ikke så farlig som mange tror. De sier at det ikke er skadelig å bruke narkotika, særlig ikke de «mildere» typene, og peker på marihuana som et eksempel.

Er marihuana ufarlig?

Marihuana framstilles av toppskuddene på planten Cannabis sativa, som rulles inn i tynt papir og røykes. Mange hevder at det er ufarlig å røyke marihuana. Men det sa en også en gang om sigarettrøyking. Nå vet vi at sigarettrøyking kan være dødbringende.

Marihuana blir klassifisert som et «mildt» hallusinogen (et middel som virker på sinnet). Det kan framkalle en form for rus. Og det er nettopp derfor de fleste røyker marihuana. De ønsker å komme «i stemning» og «føle seg oppløftet». Nettopp det at en kommer «i stemning», viser at sinnet blir påvirket.

I begynnelsen merker en kanskje ikke noen uheldig virkning av å røyke marihuana. Det oppmuntrer ofte folk til å fortsette. De mener at advarslene har vært overdrevet. Men hvis en fortsetter å bruke dette stoffet, kan skadevirkningene «hope seg opp». Vedvarende bruk kan føre til avhengighet av stoffet. Marihuana av sterkere kvalitet framkaller denne virkningen hurtigere.

Under en marihuanarus mister kroppen en del av koordineringsevnen. Pulsen slår hurtigere. Kroppstemperaturen kan bli unormalt lav. Slimhinnene og bronkiene blir betent. Når en bruker større eller sterkere doser, kan hallusinasjoner forekomme.

Prøver som ble foretatt med bilførere som var påvirket av marihuana, viste at de hadde mange mentale forstyrrelser. Noen av dem trodde at de befant seg på en rutsjebane. Men veien var helt flat. Én sjåfør trodde at han kjørte opp ned. Han sa også at det virket som om det var en pute mellom foten hans og bremsepedalen. Noen bilførere sa at de hadde kjørt i en halv time. I virkeligheten hadde de bare kjørt i tre minutter. Deres dømmekraft ble svekket.

David Archibald, som leder en kanadisk institusjon som arbeider med narkotikaproblemet, sa:

«Det er ingen tvil om at hvis 100 mennesker bruker marihuana, vil noen ta skade av det. En viss prosentdel vil få forholdsvis alvorlige vanskeligheter når de bruker dette stoffet. . . . Hvis brukeren er følelsesmessig ute av likevekt, vil marihuanaen framheve hans tilbøyelighet til depresjon og kanskje framkalle depresjon. Hvis vedkommende er disponert for sinnssykdom, kan marihuana utløse en sinnssykdom.»

Hva det kan føre til

En marihuanarøyker vil finne det mye lettere å ta sterkere narkotika enn en ikke-røyker. Han får en omgangskrets som bruker narkotika, og som blir oppsøkt av narkotikaselgere. Gjennom sin omgangskrets blir han ofte påvirket til å eksperimentere med sterkere narkotika.

For noen år siden var det cirka 50 000 marihuanarøykere i De forente stater, men nå er det mellom 15 og 20 millioner som bruker marihuana eller har prøvd det. Og de forholdsvis få som brukte sterkere stoffer, er blitt til flere millioner. Det viser seg at de fleste av dem som nå bruker sterkere narkotika, begynte med å røyke marihuana. Mr. Ingersoll sier således: «Det ser ut til å være fornuftig å anta at mange mennesker aldri ville begynne å bruke farligere narkotika hvis de ikke først kom i kontakt med marihuana.»

Under en diskusjon på en skole sa en ung skoleelev til en som tidligere hadde vært avhengig av sterke narkotika: «Vi mener at vi kan holde oss til marihuana. Vi føler at vi ikke behøver å gå over til sterkere saker. Hva har du å si til det?» Den tidligere narkomanen, som var 17 år gammel og en av de 12 eks-narkomanene som deltok i diskusjonen, svarte: «Men det trodde vi alle sammen — hver eneste en av oss. Men vet du hvordan det gikk? Vi ble alle henfalne til narkotika. Vi kunne ha stoppet. Men vi gjorde det ikke. Og det kommer ikke du til å gjøre heller, derfor bør du høre på meg og ikke begynne!»

Bruk av sterkere stoffer

Sterkere stoffer omfatter LSD (lysergsyredietylamid), heroin, amfetaminer og barbiturater. Nye typer kommer på markedet hvert år.

En nålespiss med LSD vil gi en person hallusinasjoner som kan vare i mellom åtte og 16 timer. Tidsbegrepet, avstandsbedømmelsen, synet, fargesansen og hørselen blir forstyrret. Evnen til å treffe fornuftige avgjørelser blir alvorlig svekket. Hallusinasjoner kan inntreffe flere dager og til og med måneder etter at en har tatt den siste dosen.

En overvektig mann som tok LSD, tok en kniv og begynte å skjære av seg fett. Han blødde i hjel. En annen mann tilføyde sin svigermor 105 knivstikk. Senere kunne han ikke huske at han hadde begått dette mordet. Andre er blitt innlagt på sinnssykehus. En to og et halvt år gammel gutt fant noen av sin mors LSD-tabletter og spiste en. Han ble øyeblikkelig sendt til sykehuset, og tilstanden var kritisk. Mange har tilføyd seg selv og andre skader på forskjellige måter.

Heroin, som utvinnes av opium, er en av de mest avhengighetsskapende og nedbrytende narkotiske stoffene. Heroin gjør en likeglad og selvtilfreds og gir en en falsk følelse av velvære. Men etter hvert som bruken fortsetter, må en øke dosene for at virkningen skal bli den samme. En blir fysisk avhengig.

Heroinmisbrukeren blir ofte underernært, fordi han ikke føler seg sulten. Det kan dessuten være at han bruker så mye penger til heroin at han ikke har råd til å kjøpe skikkelig mat. Som oftest blir han nødt til å stjele for å kunne fortsette å ha sin dyre vane. I den underernærte tilstand han befinner seg i, er det svært sannsynlig at han vil få en infeksjon. Han bruker gjerne usteriliserte sprøyter og kan av den grunn pådra seg hepatitt, livsfarlig blodforgiftning og byller på leveren, hjernen og lungene. En heroinmisbruker innrømmet: «Vårt liv er slik at fengslet er et sted hvor vi kan bli friske.»

Heroinmisbrukerne lever i stadig fare for å miste livet som følge av overdosering eller som følge av regelmessig bruk. Ja, i New York er heroinmisbruk nå den langt ledende dødsårsaken i aldersgruppen 14—35 år.

En naiv ung pike spurte en tidligere narkoman: «Men synes du ikke at dine opplevelser med narkotika skjerpet noen av dine sanser?» Han svarte: «En skulle tro at jeg lærte noe oppbyggende i løpet av de årene — men alt jeg husker, er tragisk.»

Det er på det nåværende tidspunkt blitt anslått at cirka 90 prosent av dem som blir behandlet for misbruk av sterkere stoffer, før eller senere får et tilbakefall. Det finnes ingen garanti for at de vil bli medisinsk helbredet. Sjansene er langt større for at fysisk og mentalt skibbrudd og til og med døden vil bli resultatet.