Vi betrakter verden

Britene over til desimalsystemet

◆ Den 15. februar forlot britene sitt gamle myntsystem med pund, shilling og pence og gikk over til det nye desimalmyntsystemet, som betyr at et pund skal inndeles i 100 pence. Det har flere ganger tidligere vært framsatt forslag om en slik reform. Første gangen var i 1608. I 1696 og i 1845 var en igjen inne på tanken, men det var først i 1951 at det ble satt i gang forskjellige tiltak for å gjennomføre en slik omlegging, som altså nå er blitt en realitet. Det er blitt anslått at selve omleggingen vil koste omkring fire milliarder kroner. Det meste av dette beløpet vil gå til ombygging eller utskiftning av vekter, kassa-apparater, regne- og bokholderimaskiner, bensinpumper og så videre.

Utmelding av statskirken

◆ Av en rundspørring som to aviser har foretatt ved landets bispekontorer, framgår det at det i 1970 var 7587 personer som meldte seg ut av den norske statskirke, det vil si nesten dobbelt så mange som i 1969, da det var i alt 3863 som meldte seg ut. De fleste av dem som meldte seg ut i 1970, var unge mennesker.

Menneskets indre klokke

◆ Kroppen fungerer i samsvar med en biologisk klokke som er basert på en 24 timers syklus. Forskere har funnet ut at en ikke er den samme om kvelden som om morgenen. Mennesker som har forsøkt å inndele døgnet i 12, 18 eller endog i 48 timer og følge slike døgnrytmer, er blitt urolige og desorientert og har hatt lett for å gjøre feil. De er først blitt seg selv igjen når de har gått tilbake til en døgnrytme på 24 timer. Det er blitt konstatert at vev som forskere har fjernet og plassert i en nærende oppløsning, har fortsatt å følge denne døgnrytmen.

To galakser oppdaget

◆ Astronomer i California har oppdaget to store galakser som tidligere har vært skjult av interstellart støv. De fleste galakser ligger langt borte fra oss. Det som er så bemerkelsesverdig med disse to nyoppdagede galakser, er at de befinner seg forholdsvis nær jorden, det vil si, bare omkring tre millioner lysår borte. En mener at den ene av dem er større enn vår egen galakse, Melkeveien, og også større enn Andromedatåken, vår nærmeste nabo blant galaksene.

Alt liv i fare for å bli kvalt

◆ Mennesket er avhengig av havet, ikke bare som matkilde, men også for å kunne puste, sa den sveitsiske havforsker professor Jacques Piccard på en FAO-konferanse i Roma i januar. «Omkring to tredjedeler av atmosfærens oksygen kommer fra havet, hvor det blir produsert direkte av mikroskopiske planteorganismer og alger. Vi har ikke presise data om denne prosessen, men vi kan regne med at mellom 50 og 70 prosent av alt oksygen blir produsert i havene og ført innover land ved hjelp av bølger og vind. . . . alt liv på jorden kan komme til å lide kvelningsdøden dersom vi lar forurensningen drepe de oksygenproduserende organismer i havene,» hevdet Piccard.

Kriminaliteten i Norge øker

◆ «Det stjeles mer, det bedras mer, det begås mer vold, det er flere fyllekjørere enn noen gang, og aldri har Norge hatt flere trafikksyndere. Det viser seg også at vi nordmenn krangler mer med naboen enn noen gang,» het det i en melding i Arbeiderbladet for 29. januar. Av tallene, som avisen hadde hentet fra Statistisk Sentralbyrås oppgaver over kriminaliteten i Norge, framgikk det at antall forbrytelser hadde økt med 56 prosent i tiårsperioden 1959—1969. Når det gjaldt grove tyverier, var det en økning på hele 156 prosent. Oppgavene viser også at forbryterne stadig blir yngre. Statistikker som er blitt lagt fram for 1970, viser en ytterligere forverring.

Redd for å ferdes utendørs

◆ I store byer er det mange eldre mennesker som er redd for å ferdes utendørs på grunn av alle de forbrytelsene som blir begått på gatene. En spesiell senatskomité i USA som var nedsatt for å granske de eldres livsvilkår, rapporterte: «Det er tydelig at et stadig større antall eldre mennesker holder seg hjemme bak lukkede dører etter mørkets frambrudd og også på bestemte tider om dagen.» I en rapport angående forholdene i New York ble det sagt at «137 eldre mennesker som var blitt intervjuet, hadde alle vært utsatt for overfall minst én gang».

I Oslo har eldre mennesker også gitt uttrykk for at de er redde og nervøse for å ferdes ute om kvelden, og at de etter kl. 19 heller tar drosje enn reiser med offentlige transportmidler.

Oljedød for sjøfugl

◆ Tusener av sjøfugler omkommer hvert år på grunn av oljeutslipp fra skip i danske farvann. I begynnelsen av januar kostet en slik oljeforurensning ved Samsø, som ligger mellom Kattegat og Storebælt, minst 10 000 fugler livet. Samsø er en av de viktigste plasser for havfuglenes vinteropphold i danske farvann. Ærfugler fra Norge, Sverige og Finland overvintrer her sammen med den lokale bestand. De fleste av de omkomne fugler er ærfugler, men også ender og måker omkom.

Invasjon av sjøpinnsvin

◆ Tusenvis av sjøpinnsvin er i ferd med å ribbe havbunnen utenfor Californias kyst for vegetasjon. En gang var det utenfor den sørlige delen av den kaliforniske kyst store områder med svære tangplanter, som var tilholdssteder for fisk og en verdifull matkilde for den. Mange av disse områder er nå blitt utryddet eller ødelagt av sjøpinnsvin. Før i tiden var havotere, som lever av sjøpinnsvin, i stand til å holde bestanden under kontroll, men dette er ikke lenger mulig fordi pelsjegere har gjort det av med titusener av havotere. Marinbiologen Wheeler J. North sa: «Dette er et klassisk eksempel på de vidtrekkende konsekvenser det kan få når menneskene ødelegger et dyreslag.»

Velfødd, men dårlig ernært

◆ Legevitenskapelige undersøkelser har vist at en kan spise rikelig med mat, men likevel være dårlig ernært. The Wall Street Journal for 6. januar 1971 sier følgende om dette: «Ernæringsfysiologer gir folks spisevaner delvis skylden for en rekke vanlige plager, like fra for høyt blodtrykk (som kan skyldes at du har for mye salt i maten) til irritabilitet, søvnløshet og engstelse (ting som i noen tilfelle kan skyldes vitaminmangel).» Dr. Robert Mendelsohn, som er professor i pediatri, sa: «Reklamen bidrar ofte til å øke salget av fødemidler som ingen trenger, og som i virkeligheten ikke er bra for en.»

Pepperrotsaft mot forkjølelse

◆ Ifølge den sveitsiske botanikeren Walter Schoenenberger kan en bruke pepperrotsaft som et middel mot forkjølelse. Han hevder at saften virker ødeleggende på bakterier. Ifølge det han anbefaler, skal to-tre teskjeer pepperrotsaft hver dag forebygge forkjølelse og andre katarraktige lidelser.