Undersøk bevismaterialet

HVIS du var stilt for retten, ville du da synes at det var rettferdig at bare din motstander fikk lov til å legge fram sitt bevismateriale? Nei, du ville uten tvil ønske at retten også skulle få høre din framstilling av saken.

I mange år har det bare vært evolusjonistenes argumenter som har vært framholdt på skolene og i nær sagt all vitenskapelig litteratur som er blitt utgitt. Men nå blir det i stadig større utstrekning reist krav om at også den andre siden av saken skal behandles.

Det fornuftige valg

Fornuftige mennesker er enige om at det eneste riktige vil være å undersøke de argumenter som blir framholdt både for og imot en omstridt teori. Det er på den måten en kommer fram til sannheten.

Mange vitenskapsmenn innrømmer nå at det er dette som burde bli gjort i forbindelse med evolusjonsteorien. Dette ble til og med nevnt i forordet til en spesiell utgave av Darwins berømte bok «Artenes opprinnelse». Bladet The American Biology Teacher sa om dette:

«W. H. Thompson, som ble valgt til å skrive forordet til en hundreårsutgave av Darwins ’Artenes opprinnelse’, hadde dette å si: ’Som vi kjenner til, er det stor meningsforskjell blant biologene, ikke bare når det gjelder utviklingens årsaker, men også når det gjelder selve prosessen.

Denne meningsforskjell gjør seg gjeldende fordi bevismaterialet er utilfredsstillende og ikke gir rom for noen sikker konklusjon. Det er derfor rett og riktig å henlede den ikkevitenskapelige offentlighets oppmerksomhet på de ulike meninger i forbindelse med evolusjonen.’»

Dette biologiske tidsskriftet siterer også en annen uttalelse av Thompson, som er en ansett vitenskapsmann:

«Men enkelte uttalelser som evolusjonister har kommet med i den senere tid, viser at de synes at dette er urimelig. Denne situasjon — at [vitenskaps]menn forsvarer en lære som de ikke er i stand til å gi en vitenskapelig utredning om, langt mindre bevise på en strengt vitenskapelig måte, og prøver å bevare dens anseelse hos offentligheten ved å undertrykke kritikken og eliminere problemene — er unormal og uønsket innen vitenskapen.»

Stadig flere nekter å avfinne seg med forsøkene på å sette en stopper for kritikken. Noe som viser dette, er at mange vitenskapsmenn, lærere og foreldre i den senere tid har bedt om at det motsatte syn må få den samme behandling i skolene. Et typisk eksempel er det som ble sagt i en artikkel av W. Willoughby i Washington-avisen Evening Star and Daily News:

«Bibelen og et stort antall dyktige vitenskapsmenn viser meg at det hele skjedde på én måte [ved skapelse]; jeg betaler skatt til staten Virginia for at mine barn skal få den best mulige utdannelse, og de lærer at det skjedde på en annen måte [ved utvikling]. . . .

Hvis det er noe sted i verden hvor det bør være ærlig spill, er det i den vitenskapelige verden. Men den [rekke med biologibøker som vanligvis blir brukt i skolene] utelukker med overlegg det argument at det ligger en plan til grunn for universets opprinnelse . . .

Det jeg vil, er derfor at det i klasseværelset skal bli gitt en likevektig, ukynisk framstilling av menneskets opprinnelse basert på den beste lærdom og forskning som begge parter kan presentere.»

«Intellektuelt uærlig»

Slike forespørsler er vanligvis blitt møtt med kraftig motstand fra mange evolusjonister som er imot at noen annen oppfatning skal få innpass i lærebøkene. Men som fysikeren L. Dolphin skrev til San Francisco-avisen Chronicle: «Det er intellektuelt uærlig å la være å ta opp noen av disse problemene i lærebøkene og utelukke andre teorier som har et vitenskapelig grunnlag, med den motivering at de ikke er noe annet enn fundamentalistiske, religiøse oppfatninger.»

Ja, det er i sannhet «intellektuelt uærlig» ikke å ville høre motpartens synspunkter i en slik omstridt sak. Det får fornuftige mennesker til å spørre: Hvorfor ikke?

Fornuftige mennesker mener også at det er uverdig for seriøs vitenskap å prøve å utrydde kritikken mot utviklingslæren ved diktatoriske metoder, ved trusler eller ved en slik holdning som den som ble lagt for dagen av den fremtredende amerikanske vitenskapsmannen Isaac Asimov, som sa at det å dra evolusjonsteorien i tvil kan sammenlignes med å «angripe gravitasjonsteorien». Han tilføyde: «Evolusjonen er en kjensgjerning, ikke spekulasjon.»

Men gravitasjonen kan demonstreres, prøves og bevises i laboratorier og på andre steder. Det er ikke tilfelle med evolusjonen, og det er derfor så mange drar den i tvil. Det er ingen som tviler på gravitasjonsteorien.

Det er i særlig grad «intellektuelt uærlig» å dra utviklingslærens kritikeres intelligens i tvil når en tenker på at mange evolusjonister selv innrømmer at teorien ikke er bevist. Asimov innrømmer selv at en god del av utviklingslæren er bygd opp «på grunnlag av veloverveid gjettverk»!

Hvordan situasjonen egentlig er, ble treffende beskrevet av New Scientist i en anmeldelse av en bok som støtter utviklingslæren. Det het der at boken «ofte er preget av den ’uklarhet’ som finnes i nyere bøker om menneskets utvikling. For å si det som det er, vet vi ikke hvordan eller hvorfor mennesket utviklet seg. . . . Men hvis en slik [bok] bare holdt seg til kjensgjerningene, ville den bli nokså tynn».

Det er ikke lenger nok å prøve å skremme eller håne dem som drar utviklingslæren i tvil, eller å antyde at de er uvitende. For å komme til sakens kjerne må vi legge gjettverket til side og på en ærlig måte analysere de tilgjengelige kjensgjerninger.

Hva skjer når vi undersøker kjensgjerningene og ignorerer gjettverket? Støtter vitnesbyrdene den tanke at liv har utviklet seg fra livløse stoffer, og at disse har utviklet seg til apelignende dyr og videre til det moderne menneske? Eller støtter de Bibelens uttalelser om at Gud skapte mennesket og andre former for liv direkte? Er evolusjonen, som en vitenskapsmann sier, «en kjensgjerning»? Eller er utviklingslæren, som en annen sier, «det største eventyr som noen gang er blitt fortalt i vitenskapens navn»?