Er det praktisk å behandle andre som en selv ønsker å bli behandlet?
NÅR andre behandler en på en hensynsfull måte, blir alt så mye hyggeligere. Men i dag er det mange som tenker lite på hvilken innvirkning deres ord og handlinger har på andre. De venter at deres medmennesker skal være vennlige og ærlige overfor dem. Men samtidig synes de ikke det gjør noe at de selv forsøker å oppnå fordeler på andres bekostning.
Slike personer kan fordømme andre menneskers urette handlemåte, men de unnskylder gjerne sine egne alvorlige moralske svakheter. De kan bli opprørt over ran og voldtekter som blir begått i den byen de bor i. Men de overser det faktum at de selv gjør seg skyldig i andre urette handlinger. Hvilke? For å oppnå skattemessige fordeler oppgir de kanskje ikke hele sin inntekt. Det kan være at de snyter kundene sine, sluntrer unna på arbeidsplassen, gjør seg skyldig i ekteskapsbrudd eller har førekteskapelige forbindelser. De fordømmer religiøse og rasemessige fordommer når de selv utgjør en minoritet, men hvis de senere oppnår større makt eller innflytelse, kan det hende at de tramper på andres rettigheter.
Mange mennesker ligner de mektige nasjoner som snakker om «fred», men som selger flere våpen enn noen andre nasjoner. De er lik de nasjoner som led under koloniveldet, men som etter at de har oppnådd selvstendighet, selv undertrykker andre.
Bibelen, som inneholder noen av de eldste veiledninger for rett livsførsel, gir det råd at en ikke skal anvende en annen norm når det gjelder andre, enn den en anvender på seg selv. Den sier: «Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren.» (Ordspr. 11: 1) «Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» (Matt. 7: 12) «Bli ingen noe skyldige, uten det å elske hverandre! . . . Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt.» (Rom. 13: 8, 10) Men er det praktisk å følge Bibelens veiledning i en uærlig verden?
Spør deg selv: Har det at Bibelens veiledning er blitt ignorert, vært til beste for menneskeheten? Svaret er innlysende. Svindel og korrupsjon, vold og kriminalitet gjør den daglige tilværelse stadig vanskeligere for millioner. Mange steder må folk til stadighet være på vakt for ikke å bli snytt. Forretningene må øke prisene for å dekke de tapene de lider på grunn av de ansattes og kundenes tyverier, eller for å dekke de økte utgiftene til større sikkerhetsforanstaltninger. Uærlighet i form av dårlig utført håndverksarbeid og bruk av dårlige byggematerialer kan forårsake alvorlige skader og til og med dødsulykker. De mentale og følelsesmessige skader som det å trampe på andres rettigheter resulterer i, er uoverskuelig.
En person mener kanskje at han utelukkende må ta seg av sine egne interesser hvis han skal kunne overleve i denne verden, men han kommer ikke til å bedre forholdet til sine medmennesker ved å ignorere deres rettigheter. På den måten gjør han bare sitt til å øke de ubehageligheter som skyldes at rette prinsipper blir ignorert.
Den som er oppriktig interessert i sin neste, har i virkeligheten selv stort utbytte av det. Hva er noe av det han høster?
De goder en selv oppnår
En av de store goder som de som følger rette prinsipper, oppnår, er personlig lykke og tilfredshet. Dette er i harmoni med Jesu Kristi ord: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Ap. gj. 20: 35, NTN.
Du har uten tvil selv erfart hvordan dette prinsippet virker. De som virkelig bryr seg om sine medmennesker, hører til de lykkeligste menneskene. De finner glede i å være hjelpsomme og imøtekommende. Fordi de er tilfreds med det de har, bestreber de seg ikke grådig på å få mer, og de bekymrer seg heller ikke unødig om økonomiske spørsmål. En som er gjerrig og grisk, er på den annen side aldri tilfreds med det han har. Når han gir, gjør han det motstrebende, under tvang eller med en eller annen baktanke. Det kan kanskje være at han ønsker å oppnå en eller annen gunst fra mottagerens side. Han går glipp av den gleden det gir å gjøre andre lykkelige ved å gi uselvisk av sin tid, sine krefter eller sine midler.
Den som behandler andre som han selv ønsker å bli behandlet, vinner ofte sine medmenneskers respekt og beundring. Hans handlemåte appellerer til deres samvittighet — denne indre følelsen av hva som er rett, og hva som er galt, som er nedlagt i menneskene. Er det dessuten ikke slik at en arbeidsgiver foretrekker en ærlig og pålitelig arbeider framfor en som er upålitelig og doven? Er det ikke også slik at selv prinsippløse mennesker ønsker å ha å gjøre med mennesker hvis ord de kan stole på?
Prinsippfaste menn og kvinner bevarer også sin egen selvrespekt. De er ikke plaget av dårlig samvittighet. De går ikke rundt og er redd for å bli avslørt som lovløse borgere. De har fred i sinnet fordi de vet at deres oppførsel er uklanderlig.
Et godkjent forhold til Skaperen
Noe som er meget viktig, er at de som ikke gir etter for fristelsen til å innta en selvisk holdning, kan bevare et rent forhold til Skaperen, Jehova Gud. Når de bestreber seg på å ha en rett oppførsel og arbeider til gagn for andre, adlyder de Jesu Kristi påbud: «Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!» — Luk. 12: 33.
En Guds tjener som gir uselvisk, skaffer seg et godt rulleblad hos den Høyeste. Det er som å ha en skatt i himmelen. Hverken møll eller rust eller noe annet kan ødelegge dette rulleblad. Det er en virkelig skatt, ettersom Jehova Gud vil lønne de enkelte i samsvar med det omdømme de har hos ham. Jesus Kristus sa for eksempel om dem som gir av et rent motiv uten å tiltrekke seg oppmerksomhet: «Din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne deg i det åpenbare.» — Matt. 6: 4.
Guds godkjente tjenere vil dessuten snart få den største av alle gaver. Hva er det? Evig liv i en rettferdig, ny ordning, hvor de problemer som oppstår fordi folk praktiserer en dobbeltmoral, vil være noe som hører fortiden til. Bibelen sier: «Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom. 6: 23) Og: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2 Pet. 3: 13.
Å behandle andre som en selv ønsker å bli behandlet, er virkelig praktisk. En unngår derved å såre andre unødig, men appellerer i stedet til deres samvittighet. En bevarer sin lykke, tilfredshet og selvrespekt. Og framfor alt bidrar det å følge rette prinsipper til at en fortsatt kan stå i et godt forhold til Jehova Gud — et forhold som kan vare i all evighet.