Hva er bakgrunnen for skikken?

I MANGE land er det en vanlig begravelsesskikk å kaste én eller tre spader med jord på graven etter at kisten er blitt senket. Hva er bakgrunnen for denne skikken?

Et tibinds tysk oppslagsverk om overtro, Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens, forklarer at dette blir gjort av forskjellige grunner — «for at en lettere skal kunne glemme den døde av hensyn til hans hvile, for at det skal bli mindre kjedelig for den døde; i Bulgaria blir det gjort for at slektningene derved skal gjenløse sjelen. Sjelen forlater legemet når presten kaster en håndfull jord på graven». (Bind I, side 984) Funk & Wagnalls Standard Dictionary of Folklore, Mythology and Legend forteller at visse nordamerikanske indianere kastet forskjellige gjenstander ned i graven for å berolige «den dødes ånd». Verket sier så: «Den samme tanken lå sannsynligvis til grunn for den utbredte skikken som består i å kaste jord, leire, støv eller aske på graven.» — Bind I, sidene 427, 428.

Jordpåkastelse har ikke noe bibelsk grunnlag. Bibelen sier om de døde: «Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet ingen del mer i alt det som hender under solen.» (Pred. 9: 6) Seremonier som skal berolige de dødes ånder, har følgelig ingen verdi. De døde er virkelig døde og vil bli gjenreist til liv når Guds tid er inne til det. Bibelen forsikrer oss: «En oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.» — Ap. gj. 24: 15.