Hva betydde den drømmen du hadde?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Brasil

ʼDA JEG kastet et blikk over skulderen, kunne jeg se en kjempesvær, heslig skapning som var i ferd med å kaste seg over meg. Uten noe å forsvare meg med og praktisk talt naken som jeg var, forsøkte jeg å løpe. Det var som om føttene var limt til bakken! Jeg kastet enda et blikk bakover og . . . Så fikk jeg se en brannbil som kom i full fart nedover gaten for fulle sirener. Jeg våknet. Kaldsvetten stod meg i pannen, og jeg hørte vekkeklokken ringe!’

Er det noe kjent ved denne drømmen? Det ville i tilfelle ikke være så merkelig, for den inneholder de vesentligste elementene i vanlige drømmer: En ubehagelig opplevelse, uvanlig påkledning, en raskt skiftende scene, manglende evne til å løpe, foruten at noe av handlingen blir stimulert av en lyd på soveværelset. Heldigvis våkner vi i tide til å unnslippe!

Men hva betyr drømmen? Hvorfor drømmer vi? Er noen drømmer profetiske?

Interessen for drømmer ikke ny

Interessen for drømmer er omtrent like gammel som menneskeheten. Den første drømmen det fortelles om i Bibelen, er den Abimelek hadde omkring år 1900 f. Kr. (1. Mos. 20: 3) En rekke drømmer av guddommelig opprinnelse som de hebraiske profeter fikk, er også nedtegnet i den. Angående drømmer blant de hedenske folkeslag leser vi: «Babylonerne festet så stor lit til drømmer at de før de skulle treffe viktige avgjørelser, sov i templene i håp om å få veiledning.» Grekerne og romerne gjorde det samme. Egypterne laget svære bøker om drømmetydning. I middelalderens Europa ble viktige statsanliggender avgjort på grunnlag av drømmer, og det samme var tilfelle i det muhammedanske samfunn så sent som for 60 år siden. Er det grunn til å tro at disse drømmene skrev seg fra Gud, og at avgjørelsene følgelig var basert på et solid grunnlag? Hva kan sies om drømmetydning i dag?

Sigmund Freud kalte drømmer «kongeveien til det ubevisste» og forsøkte å tolke dem på grunnlag av våre undertrykte lyster, spesielt den sterke kjønnsdriften. I de senere år har imidlertid drømmer vært gjenstand for mye studium ved vitenskapelige sentrer, og det er alminnelig enighet om at Freuds fortolkning av drømmer var altfor forenklet.

Studium av søvn og drømmer

Ved hjelp av romalderens elektroniske innretninger har forskerne studert forandringer i hjernebølgene og virksomheten i visse hjerneceller under drømmeprosessen. Det er fortsatt langt igjen til at vitenskapen har fått en full forståelse av dette emnet, men det er enkelte slutninger som nå blir nokså alment godtatt. Det er for eksempel blitt fastslått at alle drømmer, selv de som på det kraftigste benekter det. Småbarn drømmer for eksempel i 70 prosent av den tiden de sover, mens det tilsvarende tallet for voksne bare er 24 prosent. Katter og mange andre pattedyr viser tegn på hjernevirksomhet under søvnen, og en antar at de også drømmer. Det er all grunn til å tro at den sovende hunden drømmer når den klynker og bjeffer og det rykker i potene.

Forsøk med mennesker viser at søvnen kan inndeles i stadier. Søvnmønstret er først preget av lett søvn. Så faller vi gradvis i dypere søvn inntil vi når fjerde stadium. Etter et lettere stadium går vi så over til REM-søvn. REM er en forkortelse av de engelske ordene rapid eye movements, raske øyebevegelser. Som navnet antyder, er dette stadium ledsaget av lynsnare øyebevegelser, som om øynene skulle følge raske bevegelser på en skjerm. Selv om øynene er lukket, er disse bevegelsene lett synlige for en som iakttar oss. (Dette stadium er av enkelte européiske forskere blitt omtalt som «paradoksal søvn», ettersom en undersøkelse av hjernebølgene viser at hjernen virker som i våken tilstand.) Det er vanligvis under REM-søvnen at vi drømmer.

Når disse undersøkelsene blir foretatt, blir den som sover, vekket av den som betrakter ham, når REM-søvnen er over, og han blir så bedt om å fortelle hva han drømte. Det viser seg at det vanligvis tar omkring 90 minutter for den som sover, å gjennomgå alle søvnfasene, fra første stadium til REM-søvnen, og deretter blir søvnmønstret gjentatt. En skribent sa: «Søvnmønstret er like regelmessig som himmellegemenes bevegelser.» Den første perioden med REM-søvn varer bare mellom fem og ti minutter, men lengden øker gradvis inntil den siste perioden med denne søvntypen, som varer omkring 50 minutter. I løpet av en natt med normal søvn går i alt mellom 90 og 120 minutter med til REM-søvn eller drømmer. Du drømmer således vanligvis like lenge som et vanlig kinostykke varer. Ingen dårlig måte å tilbringe natten på, eller hva synes du?

Uheldigvis glemmer vi vanligvis hva vi har drømt, så snart vi våkner, og vi husker bare den siste drømmen, hvis vi i det hele tatt husker noe av det vi har drømt. Så vi kan ikke fortelle noen om hele den filmen vi har sett i løpet av natten! Det er som det sies i Jobs bok: «Han [den gudløse] flyr bort som en drøm og fins ikke mer.» (Job 20: 8) Av den grunn vekker forskerne den som sover, når de raske øyebevegelsene holder opp.

Grunnen til at vi drømmer

De undersøkelser som er blitt foretatt, viser at enkelte drømmer er et produkt av det vi holder på med til daglig, våre følelser og våre tanker. I boken What Your Dreams Mean sier Ann Faraday at «de fleste drømmer gjenspeiler på en eller annen måte det som har opptatt sinnet vårt i løpet av foregående dag eller de siste par dagene». På den annen side er soldater som har fått bombesjokk, ofte plaget av fryktelige mareritt i flere år etter at de er kommet hjem fra krigen.

Det er interessant å merke seg at enkelte undersøkelser viser at «vi alle synes å trenge drømmene våre, og at jo yngre vi er, desto mer nødvendige er de. . . . Ved å gjøre bruk av medikamenter som bare fjerner REM-søvnen, har forskerne vist at voksne kan klare seg uten drømmer i lang tid. Samtidig gjennomgår imidlertid disse personene, som blir berøvet sine drømmer, snikende forandringer i personligheten: De blir stadig mer irritable og engstelige og har ofte vanskelig for å konsentrere seg». Som en bekreftelse på at drømmene virkelig spiller en viktig rolle i vårt liv, sa en annen forsker: «REM-periodene (og følgelig også drømmene) er der av en eller flere grunner, og i betraktning av den utstrekning kroppen er engasjert, er det praktisk talt sikkert at det dreier seg om en viktig grunn.»

Drømmetydning

I betraktning av alle de faktorer som kommer inn i bildet når det gjelder drømmer, blir det stadig mer tydelig at det ikke er klokt å tillegge drømmene våre spesiell betydning. Ettersom alle drømmer praktisk talt hver natt, har vi grunn til å spørre om vi bør tro at drømmene våre er uvanlige og har spesiell betydning. I en bok med tittelen «Søvn» sier forfatterne: «Drømmeforskerne leter ikke etter en universalformel for å beskrive alle drømmer.»

Det er nok så at det er mange som gjerne vil tyde drømmene dine for deg, men drømmetydernes vidt forskjellige meninger er noe av det som taler sterkest imot å tillegge drømmene spesiell betydning. Dr. Rosalind Cartwright sa: «Det som sannsynligvis vil gjøre størst inntrykk på oss, er alle de forskjellige meningene [blant drømmetyderne].» Hun skrev også: «Mange psykoterapeuter hevder fortsatt at de vet hvordan drømmen din skal tydes — og glemmer tydeligvis helt den kjensgjerning at deres kolleger på grunnlag av den samme drømmen ser helt andre ting med hensyn til deg.»

Enkelte forskere gjør ikke noe forsøk på å tyde andres drømmer. De vil i stedet lære folk å tyde sine egne drømmer. Ettersom den enkelte kjenner sine egne erfaringer og problemer, mener en at han er best i stand til å finne ut hva drømmene hans skal bety. Men har du noen gang forsøkt å finne ut hva en surrealistisk maler hadde i tankene da han malte et bestemt bilde? Hvor mange i gruppen vil ha den samme mening? Ifølge dr. Calvin Hall kan drømmetydning variere like mye.

Én grunn til dette er naturligvis at drømmetydere fra forskjellige kulturer legger helt forskjellig betydning i symboler som blir sett i en drøm. Grekerne trodde for eksempel at en slange i en drøm betydde sykdom, mens egypterne mente at det var et godt tegn som viste at en uoverensstemmelse ville bli løst. Det er derfor forstandig ikke å ta noen ganske naturlige drømmer som du måtte ha, altfor alvorlig. Men du kan glede deg over dem. Som en skribent uttrykte det, er drømmene ofte så morsomme at «det er rart at folk ikke våkner av at de begynner å le»!

Hvis du ofte er plaget av mareritt, vil det kanskje på den annen side være lurt at du i stedet for å finne ut hva drømmene betyr, forsøker å finne hva som kan være årsaken til dem, i den måten du lever på. Hvor sanne er ikke disse ordene i Bibelen: «For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet»! — Fork. 5: 6, EN.

Drømmer fra Gud

De som forsøker å tyde sine drømmer, peker ofte på at Bibelen forteller om drømmer fra Gud, og spør: ’Kan ikke noen drømmer i dag også være inspirert av Gud?’ Det er sant at Gud i bibelsk tid benyttet seg av drømmer for å komme i forbindelse med sine tjenere. Et velkjent eksempel på dette er den drømmen Josef hadde da han fikk beskjed om å flykte til Egypt sammen med sin hustru, Maria, og deres barn, Jesus. Gud lot også menn som ikke var hengitt til ham, få drømmer. Egypts farao fikk for eksempel profetiske drømmer som viste at landet ville bli hjemsøkt av sju år med hungersnød. — Matt. 2: 13; 1. Mos. 41: 1—7.

Alle slike drømmer fra Gud ble gitt med tanke på å beskytte eller veilede Guds tjenere eller for at Guds vilje og hensikt skulle bli gjennomført. Apostelen Paulus skrev imidlertid: «Mange ganger og på mange måter [blant annet ved drømmer] har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen.» (Hebr. 1: 1, 2) I Bibelen finner vi en beretning om hva Gud ’har talt til oss gjennom Sønnen’. Det er derfor ikke nødvendig at Jehova Gud benytter drømmer for å tale til oss.

Hvis du lurer på hva framtiden vil bringe deg, eller hvis du forsøker å finne en løsning på dine problemer, kan du derfor finne svaret i Guds Ord, Bibelen, ikke ved å forsøke å tyde dine drømmer.