Hva jordens eier kommer til å gjøre
Sett deg i hans sted og spør deg selv: Hva ville jeg ha gjort?
I DEN første artikkelen i dette nummer av bladet tenkte vi oss at du har bygd et vakkert hus som du har leid ut til leieboere, som så har rasert eiendommen. Slike leieboere ville du uten tvil ha kastet ut. De to neste artiklene henledet oppmerksomheten på noen av de ødeleggelser menneskene har påført jorden. Hva er det som er verst: at en familie ødelegger huset ditt, eller at menneskeheten ødelegger jorden? Hvis du ikke ville tolerere at leieboere raserte huset ditt, kan du ikke da også forstå at Gud ikke vil tillate at de som ødelegger hans eiendom jorden, får fortsette å bo på den?
Jehova har sagt at han ikke kommer til å tillate at de som er i ferd med å ødelegge jorden, får fortsette i det uendelige. Han har til og med fastsatt en tid da han skal gjøre slutt på det, en tid som er kjent som «de siste dager». Kriger, hungersnød, jordskjelv, sykdommer, et moralsk sammenbrudd, ungdomskriminalitet, økende kriminalitet, et samfunn preget av selvisk nytelsessyke, mennesker som ikke har tid til Gud — dette er trekk som skulle kjennetegne de «siste dager» for den nåværende verdensordning. Den generelle virkningen av alt dette er nøyaktig som forutsagt, noe vi ser i dag — nasjonene er «grepet av angst og fortvilelse», og folk forgår «av redsel og gru for det som kommer over jorden». — 2. Tim. 3: 1—5; Matt. 24: 3—14; Luk. 21: 25—27.
Er det noen som håner dette? At det skulle skje, i vår tid, ble også forutsagt: «Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.’» (2. Pet. 3: 3, 4) Det finnes slike som spotter, i dag, og i samsvar med det som ble forutsagt, sier de at alt dette har skjedd før.
Men det er ikke tilfelle. Det som nå skjer over hele jorden, har ikke skjedd før i samme utstrekning. Noe annet har inntruffet som aldri har funnet sted før. Tidligere sjefredaktør i New York Times, John Oakes, uttalte seg om dette som er nytt: «Miljøkrisen skiller seg ut fra alt annet som har inntruffet i menneskehetens historie, både hva omfang og karakter angår.» Jehova Gud sa at nettopp dette skulle være et av bevisene for at vi lever i de «siste dager». Etter at den bibelske boken Johannes’ åpenbaring har nevnt at Kristus er blitt satt på tronen, og at nasjonene er i opprør, sier den at tiden er inne til å «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åp. 11: 18) Menneskene har kanskje vært villige til å ødelegge jorden før i sin griskhet og pengekjærhet, men det har ikke stått i deres makt å gjøre det. Nå har imidlertid deres vitenskapelige teknologi gitt dem muligheter til å ødelegge jorden, og det gjør de mens de i sin griskhet utbytter den. Profetien viser at det er Jehova som kommer til å sette en stopper for deres ødeleggelser.
Jehova Gud skapte ikke jorden som følge av en tilfeldig innskytelse. Han skapte den ikke for at den skulle bli lagt øde. Han hadde en hensikt med å skape den. «Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» Og den skal fortsette å være bebodd for bestandig, ja, den skal bli et vakkert paradis. — Jes. 45: 18, EN; Sal. 104: 5; Fork. 1: 4.
Gud tok det første menneske på jorden og «satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen». Planter skulle være mat for alle levende skapninger, ikke bare for mennesket. Noen planter skapte Gud for skjønnhetens skyld — tenk på hvor vakkert han kledde liljene på marken! Jorden skulle tas vare på. Senere ordnet Gud med at det hvert sjuende år skulle være «full hvile for landet». — 1. Mos. 1: 30; 2: 15—17; Matt. 6: 28—30; 3. Mos. 25: 3—7.
Har menneskene tatt vare på jorden, slik de fikk befaling om?
De skulle vise omtanke for dyrene. De som drar omsorg for dyrene, er rettferdige i Guds øyne. Men de som plager dyrene, betrakter han som onde. Den loven han gav gjennom Moses, sørget for at artene ble bevart: En hunnfugl som hadde unger, skulle spares. En skulle ikke pløye med okse og esel sammen — det ville være urettferdig overfor det mindre, svakere dyret. En skulle ikke ha mulebånd på en okse som tresket — den hadde rett til å spise mens den arbeidet. Ifølge den samme lovsamlingen skulle husdyrene hvile på sabbaten sammen med sine eiere. Og mennesker skulle hjelpe dyr i nød, selv om det var på sabbaten. — Matt. 10: 29; Ordsp. 12: 10; 5. Mos. 22: 6, 7, 10; 25: 4; 2. Mos. 23: 12, 5; Luk. 14: 5.
Blir disse prinsippene fulgt i dag?
Gud gav befalinger om hvordan folk skulle behandle hverandre. Jesus uttrykte det på denne måten: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» «Du skal elske din neste som deg selv.» Og akkurat som vi ville bli glad for at leieboere som bodde i vårt vakre hjem, viste verdsettelse, på samme måte bør vi gi uttrykk for takknemlighet overfor jordens Eier, Jehova Gud. «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte,» sa Jesus. (Matt. 7: 12; 22: 37—39) Det er interessant å legge merke til at for å kunne gjøre det må du også elske din neste, «for den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett». — 1. Joh. 4: 20.
Er menneskenes forurensing av luften, vannet og jordsmonnet et uttrykk for den slags kjærlighet? Og er det denne form for kjærlighet som ligger til grunn for den ubarmhjertige og likegyldige og til og med grusomme tilintetgjørelse av planter, dyr og mennesker som menneskene i dag står bak? Og hva kan vi si om industrifolk som flytter sine anlegg til sårbare land i den tredje verden, hvor de åpenlyst kan forurense, skade og drepe uten at noen brysomme miljøvernbestemmelser griper inn overfor deres voldtekt på disse landene og deres forsvarsløse folk? Viser disse industrifolkene slik kjærlighet?
Til slutt har vi en annen type forurensning som ødelegger jorden — moralsk forurensning. Den gjør det også nødvendig å fjerne jordens beboere. Da Gud sa til israelittene at de skulle innta Kanaans land, fjernet han ikke ubarmhjertig ett folk for å gjøre plass for et annet. Kanaaneerne ble kastet ut fordi de hadde forurenset eller gjort landet urent ved sin grove umoral og sine blodsutgytelser som deres religion hadde drevet dem til å begå. Etter at Gud hadde ramset opp noen av disse avskyelige forbrytelsene, advarte han Israel: «Gjør dere ikke urene med noe slikt! For med alt dette har de gjort seg urene, de folkeslag som jeg vil drive ut for dere. Landet er blitt urent, og jeg vil straffe det for synden, så det spyr ut dem som bor der.» — 3. Mos. 18: 24, 25.
Men Israels folk gjorde som disse folkeslagene hadde gjort: tjente avguder, utgjøt uskyldig blod og gjorde seg skyldig i avskyelige umoralske handlinger inntil «landet ble vanhelliget» igjen. Og fordi Gud er upartisk, ble Israel spydd ut av landet akkurat som kanaaneerne før dem ble. «Se,» sa profeten, «Herren gjør jorden øde og forlatt, snur om på dens overflate og sprer dem som bor på den. Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt. Derfor skal forbannelse fortære hele jorden; de som bor på den, må bøte for sin skyld.» — Sal. 106: 35—39; Jes. 24: 1, 5, 6.
Akkurat som du ikke ville la leieboere få fortsette å bo i ditt vakre hjem hvis de ødela det og gjorde det om til en bordell, vil Jehova fjerne de av jordens innbyggere som forurenser den. Deretter vil den bli omdannet til et vakkert paradisisk hjem for alle de mennesker som vil sette pris på den og ta vare på den. Salmisten sier: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. De ydmyke skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred. De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Sal. 37: 10, 11, 29, versene 11 og 29 fra NW.
Jorden tilhører alle levende skapninger. Hele skapningen skal love sin Skaper, Jehova Gud. ’Lov ham himmel, jord, sjødyr, fugler, dyr og alle folk,’ sier Salme 148. Og den siste salmen i Bibelen avslutter på denne strålende måten: «Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja!» — Sal. 150: 6.
[Uthevet tekst på side 10]
«Miljøkrisen skiller seg ut fra alt annet som har inntruffet i menneskenes historie»
[Uthevet tekst på side 11]
En annen type forurensning ødelegger jorden — moralsk forurensning
[Uthevet tekst på side 11]
«Se,» sa profeten, «Herren gjør jorden øde og forlatt . . . Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den»
[Uthevet tekst på side 12]
Jorden tilhører alle levende skapninger. Hele skapningen skal love Jehova
[Bilde på side 12]
«Jeg bor her, jeg også»