Kommer verden til å gå under i et kjernefysisk «holocaust»?

Kommer jorden til å bli ødelagt i en atomkrig?

I 1982 ble det anslått at atommaktene hadde minst 50 000 kjernefysiske stridshoder på lager. Disse våpnene ville til sammen utløse en eksplosjon som tilsvarte eksplosjonen av 1 600 000 bomber av den typen som amerikanerne slapp over Hiroshima i august 1945.

Hvis 300 superbomber fra dette uhyggelige våpenarsenalet ble sloppet i et samlet angrep på større befolkningssentrer i USA, kunne 60 prosent av befolkningen bli utryddet, og store landområder ville bli liggende øde. Amerikanerne antar at 300 megatonnbomber ikke tilsvarer mer enn tre prosent av Sovjets arsenal. Amerikanerne på sin side er forberedt på å tilintetgjøre sovjetrusserne på samme måte.

Samtidig som de politiske ledere deltar for fullt i våpenkappløpet, ser de alvorlig på situasjonen. I 1956 sa daværende president Dwight Eisenhower at én dag vil verdensmaktene måtte «komme sammen ved konferansebordet vel vitende at opprustningens tid er forbi, og at menneskeslekten må innrette seg i samsvar med denne sannhet eller dø». I sin avskjedstale 25 år senere gav president Jimmy Carter uttrykk for frykt for at eventuelle overlevende etter et kjernefysisk «holocaust» «ville leve i håpløshet iblant de forgiftede ruiner av en sivilisasjon som hadde begått selvmord». Sovjets ledere er enige i at atomkrig ville være ensbetydende med «universell katastrofe».

Albert Einstein var en redelig vitenskapsmann som søkte kunnskap for å finne fram til de faktiske forhold. I sitt arbeid fant han fram til formelen for frigjøring av den energimengde som er bundet i atomkjernen: E=mc2 (energi er lik masse ganger kvadratet av lysets hastighet). Ved spalting (fisjon) eller sammensmelting (fusjon) av atomkjerner blir det frigitt kolossale mengder energi. Hvor mye energi? Det kan en få et lite begrep om når en vet at den mengde spaltbar masse som gikk med i ødeleggelsen av Hiroshima, tilsvarte omtrent ett gram.

I 1950, to år før prøvesprengningen av den første hydrogenbombe eller termonukleære bombe, gjorde Einstein oppmerksom på at ’det nå er teknisk mulig å forgifte atmosfæren radioaktivt og følgelig utrydde alt liv på jorden’.

Verdens ledere er enige om at denne farlige situasjonen savner sidestykke i «sivilisasjonens» 6000 år lange historie. Menneskene har nå makt til å tilintetgjøre seg selv. I en total atomkrig kunne alt liv bli ødelagt.

Planeten jorden kunne dø: I løpet av et milliondels sekund blir hele byer til støv. Der hvor en megatonnbombe har eksplodert under en overflatesprengning, vil det dannes kratre dypere enn skyskrapere. Dag blir til natt idet soppskyer smelter sammen og dekker et kontinent og sender ned «svart regn» med livsfarlige stråler. Ruinene blir innhyllet av ildstormer. Forkullede rester etter hunder og hester og mennesker ligger strødd omkring. Eventuelle overlevende blir drept av stråling. Hvis noen også overlever strålingen, raver de omkring i sjokktilstand i en verden som mangler alt — mat, klær, lys, elektrisitet, sanitæranlegg, kommunikasjonsmidler, leger og sykehus, familie, venner, politi, regjering — kort sagt, hele den siviliserte verden er borte.

Er det ingen måte å unngå dette på?