De unge spør . . .

Hvem skal jeg gå til når jeg har problemer?

«GUTT på 11 år hengte seg. Funnet av moren.» Er det ikke grusomt med slike avismeldinger? Tenk at en som er så ung, kan ha slike store problemer. Ja, det meldes faktisk nå at det hvert eneste år er omkring 2000 barn og unge mellom ti og 19 år i De forente stater som tar sitt eget liv — dobbelt så mange som det ifølge det en kjenner til, var for ti år siden. Og det er kanskje hele 50 ganger så mange som forsøker å gjøre det.

«Jeg ønsket egentlig ikke å dø,» innrømmet en 16 år gammel pike som hadde tenkt alvorlig på å begå selvmord. «Jeg ønsket bare å komme bort fra det som plaget meg, og begynne forfra igjen.» De fleste unge tenker ikke på å begå selvmord. Men det er likevel mange som har store følelsesmessige problemer som kan gjøre livet miserabelt. Et ødelagt eller spent forhold til andre mennesker (foreldrene innbefattet), seksuelle problemer på grunn av frihet på dette området og problemer på skolen er bare noe av det som kan plage dem. Men vet du hvem du skal gå til når du har alvorlige problemer?

Bør jeg gå til mine jevnaldrende?

En undersøkelse som ble foretatt blant 14 år gamle elever, viste at de foretrakk å betro seg til følgende personer, i den nevnte rekkefølge: 1) venner av samme kjønn, 2) foreldre, 3) venner av det annet kjønn, 4) rådgivere på skolen og 5) lærere. Som boken Adolescence: Transition From Childhood to Maturity bemerker: «Det ser ut til at ungdommer ofte søker hjelp og veiledning hos sine venner, som kanskje er like sørgelig uvitende som de selv, eller til og med hos dem som besvarer spørsmål i avisene, og som kanskje på ingen måte kan hjelpe dem med deres spesielle problem.»

Anthony var en av dem som gikk til sine jevnaldrende å grunn av et problem. I likhet med de fleste unge ønsket han å bli akseptert, men han følte seg forferdelig underlegen overfor de andre på hans alder. Denne 13-åringen ønsket å gjøre inntrykk på de andre med smarte klær. Men han trengte penger. Han snakket med sine venner om det. Hvilken løsning foreslo de? De lærte ham å bli butikktyv og overfalle folk og true dem på livet med kniv. Femten år gammel hadde han vært arrestert fire ganger og hadde allerede sittet i fengsel.

Hvilken erfaring har du gjort når du har gått til dine jevnaldrende for å få råd? Har du gjort den samme erfaring som Anthony? Har du bare fått flere problemer? I bibelsk tid begikk en sønn av den vise kong Salomo en lignende feil. Da Rehabeam etterfulgte sin far, Salomo, på tronen, bønnfalt folket ham om å gjøre deres byrder lettere. Først rådførte Rehabeam seg med de gamle, som oppfordret ham til å gi akt på folkets klagerop. Men i stedet for å følge deres veiledning «spurte [han] de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham». De oppfordret kongen til å si: ’Jeg vil være enda hardere!’ Resultatet ble at folket gjorde opprør, og nasjonen ble delt i to riker. — 1. Kongebok 12: 8—17.

Rehabeam måtte lære at det å lytte til veiledning som ikke er basert på erfaring og visdom, kan få mange sørgelige følger. Hvem skal så du gå til når du har problemer? Er det noen som virkelig vil forstå deg og gi deg rett veiledning?

Hva med foreldrene dine?

Da Susan ble spurt om hva hun gjorde for å få veiledning når hun hadde problemer den gang hun var i tenårene, sa hun: «Jeg snakket med foreldrene mine. Jeg kan ikke huske en eneste gang da jeg har gått til en av vennene mine for å få veiledning. Alt det jeg spurte mor og far om, selv da jeg var liten, fikk jeg svar på.» Det var helt naturlig for henne å snakke med foreldrene sine.

Men du synes kanskje det er urealistisk å trekke den slutning at det er et slikt forhold i familien. Noen våger ganske enkelt ikke å be foreldrene sine om veiledning. Hvis de ikke følger den veiledningen de får, blir kanskje foreldrene sinte. «Hvis jeg skulle begynne å snakke med moren min om sex,» klaget 14 år gamle Betsy, «ville hun tro at jeg allerede hadde vært sammen med en gutt, ikke at det var noe jeg bare ville spørre om.» I forbindelse med en undersøkelse som ble foretatt i De forente stater i 1981, gav de fleste tenåringer uttrykk for at de ønsket at foreldrene deres ville lytte til hva de har å si, før de feller sin dom.

Seksten år gamle Petrina var svært lei seg på grunn av at noen av vennene hennes fór med ondsinnet sladder om henne. «Jeg våknet klokken seks om morgenen og gråt. Så vondt gjorde det meg,» sa Petrina. «Men jeg mente at mamma ikke ville forstå meg. Og jeg ville ikke plage henne med mine problemer.»

Petrina ble imidlertid snart klar over at hun ikke kunne løse sitt problem selv, og betrodde seg til moren. «Det var som om noen hadde befridd meg for en svær byrde,» fortsatte Petrina. «Mamma hørte på meg, og hun visste nøyaktig hva jeg skulle gjøre for å få løst problemet. Etter at det hele var brakt ut av verden, forstod jeg at det som hadde vært et så stort problem for meg, ikke var det for henne, ettersom hun hadde vært igjennom noe lignende. Hennes erfaring var akkurat det jeg trengte.»

Sett at du ønsket å lære å lage mat, spille et instrument eller bruke innviklet maskinelt utstyr. Ville du ikke da rådføre deg med en som hadde erfaring på området? I hvor mye høyere grad burde du ikke da gjøre det når det gjelder de vanskelige spørsmål som kan oppstå i livet! Husk at den lange erfaring dine foreldre har, er noe du kan høste gagn av når du skal løse dine problemer.

Ja, foreldrene dine kan være til stor hjelp. Hvem kjenner deg bedre enn de gjør? Hvem setter større pris på dine sterke sider enn de gjør? Hvem kjenner på den annen side dine svake sider bedre enn de gjør? Og hvem kan bedre enn de gi deg den støtte du trenger for å kunne følge god veiledning?

Nå kan riktignok ikke alle foreldre drøfte problemer med barna sine på en taktfull måte. Dette skyldes ofte at det har vært mangel på kommunikasjon i løpet av lengre tid når det plutselig oppstår et større problem som det må gjøres noe med. Gå derfor inn for å forbedre kommunikasjonen. Sørg for at du ’gir ditt hjerte’ til din mor eller din far. Betro deg til dem når du har anledning til det. Det vil føre til et berikende forhold som vil hjelpe deg til å løse mindre problemer med letthet og å hanskes med alvorligere problemer i en atmosfære som er preget av forståelse og kjærlighet. — Ordspråkene 23: 26.

Nødvendigheten av å søke hjelp som er basert på Bibelen

«Plutselig var det som om hele min verden var blitt snudd opp ned,» sa Kay. Atten år gammel opplevde hun plutselig at foreldrene hennes skulle skilles, og kort tid deretter ble hennes eneste bror, på 19 år, drept i en tragisk bilulykke. To måneder senere fikk hun vite at faren hadde fått kreft og lå for døden. Da Kay gikk for å besøke ham, ble moren så sjalu at hun ikke slapp henne inn i huset igjen, og hun stod der uten klær og uten noen eiendeler i det hele tatt. Hvem skulle hun gå til?

Kay hadde i en tid vært et av Jehovas vitner, og hun hadde satt stor pris på den oppriktige omsorg menighetens eldste hadde vist henne under de vanskeligheter hun tidligere hadde hatt. Uten å nøle ringte hun til en av disse eldste og forklarte situasjonen. Han og familien hans åpnet sitt hjem for henne. De lot henne få bo i underetasjen hos dem i over ett år.

«Det følelsesmessige presset var til sine tider så stort at jeg spurte meg selv: ’Hva skal jeg gjøre? Hva er i det hele tatt vitsen med å leve?’» sa Kay. Ved hjelp av Bibelen hjalp imidlertid den eldste og hans kone Kay til å forstå hvor nødvendig det var for henne å holde fast ved høye moralnormer og ikke gå fra det ene selskapet til det andre og gjøre seg skyldig i kjønnslig umoral i et forsøk på å flykte fra sine følelsesmessige problemer. Deres hjelp brakte gode resultater, for nå er Kay lykkelig gift og tilfreds med tilværelsen.

Det kan naturligvis være at du synes det er noe pinlig å drøfte visse delikate problemer. Det var slik 18 år gamle Arlene følte det. «Jeg pleide å fantasere om gutter. Siden det praktisk talt ikke var noen som viste meg noen særlig oppmerksomhet, var jeg syk etter å vinne en manns kjærlighet,» innrømmet Arlene. «Men samtidig forstod jeg hva det kunne føre til — fem av mine seks søstre var ugifte mødre. Likevel syntes jeg det var flaut å snakke med noen om disse sterke følelsene.» En av de eldste i menigheten la imidlertid merke til at det så ut som om hun hadde et stort problem, og han henvendte seg til henne. Han gav uttrykk for at han var bekymret for henne. Sammen med sin kone drøftet han Bibelen med henne hver uke, og dette hjalp henne til å få herredømme over sine følelser.

Når Arlene ser tilbake, lurer hun på hvorfor hun ikke selv tok noen skritt for å få hjelp. Bibelen sier jo: «Er noen blant dere [åndelig] syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste.» (Jakob 5: 14) Arlene følte seg imidlertid uverdig og var derfor redd for å henvende seg til de eldste. Nå gir hun dette rådet til andre unge med lignende følelser: «Du må ikke føle det slik, for de bryr seg virkelig om deg!» Hvor ville Arlene ha vært i dag uten den bibelske hjelpen hun fikk? Hun sier: «Jeg ville fortsatt ha vært sammen med de gamle venninnene mine og uten tvil vært gravid nå.»

Ja, Gud er virkelig interessert i unge mennesker — han er interessert i deg! Familieordningen og den kristne menighet er kjærlige foranstaltninger fra hans side. Hvis du ikke vet hvilken hjelp du kan få i menigheten i din Rikets sal, vil vi oppfordre deg til å gjøre deg kjent med det. Der finner du nemlig mennesker som du kan vende deg til for å få hjelp til å løse livets problemer. Lær av egen erfaring hvilken stor lettelse det kan være å få slik hjelp.

«Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.» — Ordspråkene 13: 20

[Bilde på side 17]

Sett at du ønsket å lære å spille et instrument. Ville du da be en på din egen alder om å undervise deg?