De unge spør . . .

Hvorfor skulle jeg ha gode manerer?

KVINNER som brutalt trenger seg foran andre i vill kamp om tilbudsvarene i stormagasinene. Menn som presser seg foran andre når de skal inn i en heis. Ungdommer som praktisk talt dytter vekk dem som er eldre og svakere, når de går på gaten. Du har sikkert sett slike uttrykk for dårlige manerer.

En artikkel i bladet Newsweek hevdet en gang: «Manerene hos flere og flere voksne mennesker er blitt borte, uansett hvilke manerer de en gang har hatt. De er rett og slett blitt borte på grunn av dagliglivets press: menneskemasser, støy, brutalitet i stor skala i livet, på TV og på trykk . . . [disse tingene] har drept [manerene].» I store byer er det spesielt lett å legge merke til at manerene er blitt utsatt for et slikt massedrap. Undergrunnsbanen i New York er for eksempel blitt kalt «tragikomedien om de manglende manerer». Dytting og skubbing ser der ut til å være en del av de uskrevne lover for «skikk og bruk».

Det er imidlertid interessant at noen ungdommer ser ut til å være oppriktig opptatt av dette problemet, og at enkelte skriver leserinnlegg i ukeblad om emnet. Men du har kanskje spurt deg selv om det er bryet verdt å ha gode manerer. ’Hvilken nytte kan jeg ha av å forbedre manerene mine?’ spør du kanskje. ’Hva er vitsen med å si «vær så snill» og «takk»?’

Hvorfor er gode manerer så viktig?

Små ting kan bety så mye. Gode manerer kan sammenlignes med slike grunnstoffer som kobolt, molybden og bor. Selv om det bare er ørsmå mengder av disse grunnstoffene i maten vår, er de absolutt nødvendige for helsen. Og moren din bruker kanskje bare små mengder av smaksstoffer eller salt når hun lager yndlingsretten din. Likevel er det disse små tingene som gjør at maten blir så god. Gode manerer kan sammenlignes med olje og fett som får et maskineri til å gå lett.

Gode manerer er altså blant de små tingene som gjør tilværelsen hyggeligere. Tenk etter et øyeblikk: Trives du ikke sammen med en som har gode manerer? Blir du ikke ergerlig når noen er uhøflig eller hensynsløs? I så fall bør du huske den berømte gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12.

Men det å ha gode manerer kan være av praktisk nytte også på andre måter. Du er kanskje interessert i å få deg en jobb. Boken Your Working Life: A Guide to Getting and Holding a Job nevner flere ting som kan hjelpe deg til å gjøre et godt inntrykk på en arbeidsgiver. Den nevner blant annet høflighet, et pent ytre og elskverdighet. Er du interessert i å finne deg en ektefelle en dag? I en undersøkelse ble gutter i tenårene spurt om hvilke egenskaper de syntes var tiltalende hos det annet kjønn. ’Hensynsfullhet’ kom nokså høyt opp på listen. I en annen undersøkelse ble tenåringsjenter bedt om å beskrive den «perfekte ektemann». Overraskende nok var det bare cirka 30 prosent av de jentene som ble spurt, som mente at utseendet var viktig. De fleste mente at det var langt viktigere at en framtidig ektemann ville være hensynsfull.

I betraktning av dette er det ikke overraskende at Amy Vanderbilt sa følgende i sin bok om skikk og bruk: «Bare en stor idiot eller et stort geni kan trosse all etikette og slippe ustraffet fra det, og ingen av dem er noe særlig hyggelig å være sammen med.»

Å utvikle gode manerer

Men hvordan kan du utvikle gode manerer? Ved å pløye gjennom bøker om skikk og bruk i timevis? Ved å pugge en endeløs liste av regler? Ikke nødvendigvis, enda det må innrømmes at bøker om og regler for skikk og bruk har sin plass. Stort sett er det å vise gode manerer ganske enkelt et spørsmål om å anvende grunnleggende kristne prinsipper. Apostelen Paulus oppfordret derfor de kristne til å ’kle seg i Herren Jesus Kristus’, eller, som fotnoten i New World Translation (1960- og 1984-utgaven) gjengir dette verset, ’etterligne Herrens manerer’. (Romerne 13: 14) Kristus tok hensyn til andres følelser og behov. (Jevnfør Matteus 15: 32.) Han satte pris på de anstrengelser andre gjorde seg. (Markus 14: 3—9) Fordi han var «mild og ydmyk av hjertet», syntes folk at det var godt å være sammen med ham; det gav «hvile». — Matteus 11: 28—30, NTM.

Du kan også framelske en kristuslignende, uselvisk interesse for andre. Hvordan? Ved å lese om og meditere over Kristi liv. En som setter Jesu lære ut i livet, blir sjelden kritisert for å ha dårlige manerer.

I enkelte situasjoner ventes det likevel at du følger spesielle regler for oppførsel. Apostelen Paulus gav for eksempel den unge Timoteus tydelig veiledning for at han skulle kunne ’vite hvordan han skulle ferdes i Guds hus’. (1. Timoteus 3: 15) Foreldrene dine kan gi deg lignende veiledning.

Men det er ikke alle ungdommer som ser det slik. Unge Jordy beklaget seg: «Foreldrene mine mener at jeg burde oppføre meg sånn som dem. De sier stadig: ’Nå må du oppføre deg pent,’ og jeg sier: ’Det blåser jeg i, jeg oppfører meg akkurat som jeg vil.’» Men vi kan ikke alltid gjøre som vi vil. Det er foreldre vanligvis klar over, og de er derfor opptatt av at barna deres lærer gode manerer. Det er derfor foreldrene dine stiller visse krav til deg.

De forlanger kanskje at du skal holde det rent og ryddig på rommet ditt. (Noen foreldre har dessverre nesten gitt opp dette. Det var en som sa: «Han kan få ha rommet sitt akkurat som han vil, men han må jo selv bo der.») Ansvarsbevisste foreldre vet at rommet ditt gjenspeiler deg. Hva ville andre tro om deg hvis du inviterte dem inn i et rom som var skittent, eller som fløt med klesplagg? Foreldrene dine vet også at du selv en dag kommer til å få ditt eget hjem. Hvordan vil du ta deg av det? Det å følge dine foreldres veiledning i slike spørsmål er derfor et viktig skritt mot å lære gode manerer.

Sett gode manerer ut i livet

La oss nå se på noen situasjoner. Er du så likeglad at du kaster søppel på bakken, eller venter du til du kan legge det i en søppelkasse? Mange mener at det ikke betyr noe særlig fra eller til om en slenger fra seg litt søppel. Men se på hva som skjer med byene, elvene, parkene og skogene! Søppel og forurensning overalt. Spør deg selv: ’Synes jeg at det er noe hyggelig å komme til et sted som er blitt ødelagt av tankeløse mennesker som ikke har manerer?’

Av og til er ungdommer med på en annen slags forurensning — de fyller luften med et skittent språk. Det virker som om noen ungdommer synes det er morsomt med griseprat. Og denne det-blåser-jeg-i-innstillingen kan lett smitte hvis du ikke er forsiktig. Men egentlig behøver du ikke å la deg påvirke av folk som har dårlige manerer. Du kan isteden anvende Bibelens råd: «La ikke noe råttent snakk komme over leppene.» — Efeserne 4: 29.

Hvordan oppfører du deg i trafikken? Enten du sykler eller kjører bil, er det viktig å ha gode manerer. En bilbølle virker ikke bare irriterende på andre, men er også en sikkerhetsrisiko. Utålmodig kjøring i halsbrekkende fart er også farlig. En artikkel som stod i avisen Grit for en tid siden, minnet ungdommer om at «bilkollisjoner er den aller største dødsårsak for personer i alderen 15 til 24 år». Og hva skyldes ofte disse kollisjonene? Artikkelen fortsatte: «Flere tenåringer blir arrestert for å ha kjørt for fort enn for noen annen overtredelse av trafikkreglene.» Følg derfor trafikkreglene og unngå å sette ditt eget og andres liv i fare.

Under måltidene har du også anledning til å vise gode manerer. Noen ungdommer begynner å spise før familien har bedt en bønn. Andre er grådige og forsyner seg med mer enn sin rimelige andel. Det er nok fint å snakke sammen og utveksle opplevelser, men passer det seg å dominere samtalen, spesielt når det er voksne til stede?

Disse forslagene kan være til hjelp. Av og til kan det nok hende at du gjør en tabbe og sier eller gjør noe som støter andre. Men du kan unngå å gjøre vondt verre hvis du vet å be pent om unnskyldning. Husk hva som virkelig kan være en drivkraft for gode manerer — kristen kjærlighet. Også i en tid hvor det virker som om alt annet har sviktet, svikter aldri den kristne kjærlighet. — 1. Korinter 13: 4—8, NW.

[Bilde på side 22]

Gode manerer innbefatter å tilby seg å hjelpe andre