De unge spør . . .

Kan jeg gjøre det bedre enn foreldrene mine?

«HJEM, kjære hjem,» heter det i en gammel sang. Og mange ungdommer har det hyggelig og stimulerende i familiekretsen. Men det er også mange i dag som ikke har det slik. For dem som møter store vanskeligheter i hjemmet — krangling i familien, skilsmisse eller en far eller mor som er alkoholikere eller sinnslidende — er ikke tilværelsen så lykkelig som vi gjerne vil den skal være.

Inn i et nytt spor

Det er hardt å føle at du befinner deg i et fastlagt spor, at du er så godt som dømt av forholdene i familien eller lokalsamfunnet. En ung kvinne forteller: «Da jeg var 14 år, var jeg overbevist om at jeg aldri ville kunne få et lykkelig ekteskap.» Hvorfor? Foreldrene hennes kranglet voldsomt om bagateller. De skrek, skjelte hverandre ut og kastet ting rundt i huset i timevis. «Lillesøsteren min og jeg var redde for å arve en sinnssykdom. Vi laget et familietre og undersøkte hvilke slektninger som så ut til å ha vært sinnslidende. Vi var redde for å gifte oss og bli som foreldrene våre.»

Men hvordan gikk det med dem? Begge er nå voksne og lykkelig gift. De forstår nå at de reagerte for sterkt på foreldrenes situasjon, og de er i dag også oppmerksom på foreldrenes positive egenskaper.

Hvor avgjørende er egentlig den starten en får i livet? Familien vår har riktignok stor betydning for vår oppvekst, med den besegler ikke vår skjebne. Ekspertene er faktisk ofte blitt forbløffet over ungdommer som klarer seg bra trass i en vanskelig bakgrunn, for eksempel stor fattigdom og skilte eller sinnslidende foreldre. ’Til tross for de mest rystende leveforhold og de forferdeligste opplevelser klarer disse barna seg på en utmerket måte og med en fleksibilitet som later til å komme ingensteds fra,’ sier en psykiater.

Forskerne er nå blitt oppmerksomme på barn som ikke har latt seg kue av vanskelige forhold, og det er blitt gjort undersøkelser blant slike.a Hemmeligheten til disse såkalte superbarna kan ha å gjøre med et bibelsk prinsipp, nemlig: «Det er større lykke å gi enn å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Det ser ut til at aktive og utadvendte barn — også spedbarn — bringer fram det beste hos foreldrene. Slike barn får bedre omsorg enn andre i samme familie som kanskje er passive, selvopptatte eller vanskelige å ha med å gjøre.

En undersøkelse viste for eksempel at de barna som ikke lot seg knekke av en vanskelig bakgrunn, var slike som var ’kjærlige, svært aktive og lette å ha med å gjøre’. Som dr. Emmy Werner uttrykker det: «Våkne og aktive spedbarn kan fange kjærligheten og oppmerksomheten til mødre som i utgangspunktet er sløve eller deprimert.»

Også de av oss som ikke var så kjærlige som små, kan nå ta det igjen ved å være glade, utadvente mennesker som framelsker det Bibelen kaller «Åndens frukt . . . kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». (Galaterne 5: 22, 23) Å legge for dagen slike egenskaper er som å gjøre en investering. Det gjør det mulig for deg å høste større utbytte av hjemmet ditt enn du kanskje kunne vente.

Større utbytte av hjemmet

Selv det enkleste hjem dekker det grunnleggende behov vi har for kjente omgivelser når vi vokser opp. Hjemme lærte du å snakke da du var liten. Og der kan du fortsette å lære om mennesker og om hvordan de løser problemer, også nå som du blir eldre. En autoritet skriver: ’Hjemmet er det stedet hvor man bringer inn alle dagens mellommenneskelige opplevelser og gjennomgår dem, vurderer dem, lærer å forstå dem, eller forvrenger dem, ergrer seg over dem, overdimensjonerer dem eller ignorerer dem, alt etter som.’

Det du lærer hjemme, avhenger imidlertid av hvor flink du er til å legge for dagen slike egenskaper som kjærlighet, glede, fred, overbærenhet og selvbeherskelse. Dr. E. James Anthony fant ut at selv med psykotiske foreldre kunne psykisk robuste barn skape en oase av normale forhold i et hjem som var i ferd med å gå i oppløsning. «De kan få noe ut av svært lite,» sier han. «De er av den typen som kunne finne en blomst i ørkenen.» — Parents, november 1983.

Han lærte å gjøre det bedre

Evnen til å finne denne ’blomsten i ørkenen’ er noe en kan tilegne seg. «Jeg var alt annet enn et ’superbarn’,» forteller Warren. «Jeg måtte lære å glede meg over familien min.» Warren kommer fra en svært fattig familie som tilhørte en rasemessig minoritet, og som bodde i et velstående strøk. Faren var alkoholiker, og når han hadde arbeid, ble han dårlig betalt. Det er derfor ikke så overraskende at Warrens eldste bror kom på kant med loven, havnet i fengsel og fikk problemer med nervene. Eller at hans yngre bror ble anbefalt å søke psykiatrisk hjelp.

Hvordan greide Warren å hamle opp med alt dette? Det var forskjellige ting som bidrog til det. For det første likte han seg på skolen. Når lærerne så at han fikk gode karakterer, oppmuntret de ham. I tiårsalderen ble han mer utadvendt. Han fikk interesse for å spille et musikkinstrument. Noe som hadde stor betydning, var at han og moren ble interessert i Bibelens budskap. I Jehovas vitners Rikets sal fikk de en stimulerende vennekrets som bestod av personer av alle aldersgrupper som godtok dem som likeverdige. Warren greide på denne måten å komme seg ut av det sporet familien var kommet inn i. Og med Warrens hjelp har den yngre broren hans, som fortsatt bor hjemme, klart seg fint uten psykiatrisk behandling. Warren sier: «Det er godt å kunne hjelpe andre, og framtiden virker lovende.»

Bygg opp selvtilliten

Hvorfor gå rundt og tvile på seg selv? Overvinn en slik tvil ved å ta imot utfordringer. Utvid dine interesser, både for ting og for mennesker. Få deg en hobby. Skaff deg gode venner ved å være hjelpsom. Ordspråkene 17: 17 sier: «En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød.» Hver gang du mestrer en utfordring, stor eller liten, vil du bli dyktigere og oppnå større selvtillit.

Selv om foreldrene dine og andre voksne har sine svakheter, har de også mye de kan gi deg. Lær å henvende deg til de voksne isteden for å trekke deg tilbake fra dem. Det blir som en investering. Hvis du viser interesse for lærere, slektninger og foreldrene til vennene dine, vil de gi deg mer igjen enn det dine anstrengelser koster deg. Og i Jehovas vitners Rikets sal kan du få impulser fra mange hjelpsomme, modne kristne som er interessert i ungdommer.

[Fotnote]

[Ramme på side 12]

Eleanor, Albert og Thomas overrasker ekspertene

’Eleanor var en ikke særlig pen jente som ble avvist av sin mor,’ sa dr. Victor Goertzel til sine tilhørere, som var pedagogikkstudenter. Faren, som var alkoholiker, skilte dessuten lag med moren. Som barn var hun beryktet for å stjele søtsaker og for å lyve. Ved en anledning svelget hun en mynt for å få oppmerksomhet. Etter at faren døde, ble hun plassert hos bestemoren, som var enke. Der bodde det fire unge onkler og tanter av henne. Den ene onkelen drakk og rømte hjemmefra. En tante, som hadde hjertesorg på grunn av en kjærlighetshistorie, stengte seg inne på rommet sitt. Eleanor fikk ikke lov til å ha lekekamerater eller til å gå på folkeskolen, og bestemoren sørget for at hun gikk rart kledd.

’Forutsi nå hvordan 16 år gamle Eleanor ville gjøre det om fem år,’ sa forskeren og psykiateren Goertzel til sine tilhørere. Hun gjorde det mye bedre enn ventet. Vi snakker om Eleanor Roosevelt, populær amerikansk skribent og foredragsholder, gift med De forente staters president.

Dr. Goertzel nevner også unge Albert [Einstein] og Thomas [Edison] som eksempler på ungdommer som arbeidet seg ut av de bedrøvelige forholdene de opplevde i barndommen. Poenget er ikke at ungdommer blindt bør etterligne disse berømthetene, men at de kan overvinne en dårlig start i livet. Bibelen sier: «Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.» — Ordspråkene 20: 11, EN.

[Bilde på side 11]

Mange ungdommer lurer på om de kan arbeide seg ut av forholdene i sitt hjem og i sine omgivelser