Hva Bibelen sier
Hva du bør vite om engler
«Om lag 3000 teologer var samlet i fire dager i New York i forrige uke for å høre over 500 innlegg om emner som spente fra humorens rolle under prekener til betydningen av ritualer hos pinsevennene. Ingen nevnte engler.» — Daily News, 26. desember 1982.
I DAG, åtte år senere, sier presteskapet fremdeles lite om engler. Hvorfor? Er det slik at disse himmelske sendebud blir sett på simpelthen som en del av en gammel myte? Eller finnes de virkelig? Hvis de finnes, hva bør du da vite om dem?
Finnes det engler?
Engler er ikke bare «krefter» eller «bevegelser i universet», som enkelte filosofer hevder. De er virkelige nok til å bli nevnt hundrevis av ganger i Guds Ord, Bibelen. På de språk Bibelen opprinnelig ble skrevet på, betyr de ordene som oversettes med «engel» (hebraisk: mal·’akhʹ; gresk: agʹge·los), bokstavelig «en som overbringer et budskap» eller simpelthen «budbærer» eller «sendebud». Disse ordene forekommer nesten 400 ganger i Bibelen; de sikter noen ganger til menneskelige sendebud, men som oftest til åndelige.
Engelen som viste seg for Manoahs ufruktbare kone og kunngjorde unnfangelsen av hennes sønn, Samson, var virkelig for henne. De tre englene som viste seg for Abraham og hans kone, Sara, de to englene som fant fram til Lot, og den engelen som satt under et stort tre og snakket med Gideon, var også virkelige for dem de viste seg for. (1. Mosebok 18: 1—15; 19: 1—5; Dommerne 6: 11—22; 13: 3—21) Da Jesus ble født, viste en engel seg plutselig for en gruppe gjetere, midt i et strålende lys. — Lukas 2: 8, 9.
Disse englene var ikke fantasifostre eller upersonlige krefter. De oppfylte en bestemt hensikt som sendebud fra Gud, og beretningene er derfor blitt nedskrevet i Bibelen til gagn for oss som lever i dag. (2. Timoteus 3: 16) Bibelen åpenbarer således viktige detaljer om engler som du har behov for å kjenne til, og noen av disse er i strid med tradisjonelle forestillinger.
Hvordan ser de ut?
Kanskje forestiller du deg engler som vakre kvinner eller som lubne, babylignende skapninger som er utstyrt med vinger og kledd i hvite kapper, og som smiler søtt og spiller på små harper og svever i luften. Hvis det er tilfellet, skal du vite at dette er feilaktige forestillinger som skriver seg fra hedenske oppfatninger, for eksempel fra gresk mytologi. Enkelte trekk oppstod imidlertid etter at Bibelen ble fullført, for i bibelske symbolske syn har slike åndeskapninger som serafer og kjeruber vinger. — Jesaja 6: 2; Esekiel 10: 5; Åpenbaringen 14: 6.
Guds Ord beskriver engler som svært mektige ånder, og en ånd er usynlig. (1. Kongebok 22: 21; Salme 34: 8; 91: 11) Det var en «Herrens engel» som i løpet av én natt slo i hjel 185 000 assyrere i leiren til disse fiendene av Israel. (Jesaja 37: 36) Når engler viste seg for mennesker, var det alltid som menn som var fullt påkledd, ikke som kvinner eller barn, og aldri som skapninger som var ringere enn menneskene.
Hvor kom disse mektige åndeskapningene fra? Bibelen sier: «Ved hjelp av ham [Jesus] ble alle andre ting skapt i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige ting.» (Kolosserne 1: 16, NW) Gjennom sin førstefødte Sønn skapte Jehova Gud ikke bare englene lenge før han skapte menneskene; han gjorde dem også til skapninger som stod over menneskene. — Job 38: 4, 7; 2. Peter 2: 11.
Har de personlighet?
I likhet med oss har engler følelser. Etter at englene hadde vært vitne til at jorden ble skapt, sies det at de «jublet» og «ropte av fryd». (Job 38: 7) Bibelen viser også at det blir «glede blant Guds engler over én synder som vender om». (Lukas 15: 10) Det er klart at ingen upersonlig «kraft» kan erfare den store glede som blir beskrevet i disse versene.
Engler har også begrensninger. Visse opplysninger angående Kristus og framtiden ble åpenbart for menneskelige profeter, men ikke for engler. Guds Ord viser at «dette er ting som selv engler gjerne vil se inn i». (1. Peter 1: 10—12) Angående det nøyaktige tidspunkt Gud hadde valgt for Herrens komme, sa Jesus: «Den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» — Matteus 24: 36.
Dessuten forekommer navnene til to engler, Mikael og Gabriel, i Bibelen. (Daniel 12: 1; Lukas 1: 26) Viser ikke det tydelig at de har en personlighet? Som individer var de ikke programmert til å handle på en bestemt måte, slik tilfellet er med en datamaskin eller en robot. Nei, engler har fått evne til å tenke og resonnere og har frihet til selv å ta avgjørelser på det moralske område. Som skapninger med en fri vilje valgte noen engler å gjøre opprør mot Jehova. Det er disse opprørske engler som ble Satan og hans demoner. — 1. Mosebok 6: 1—4; Judas 6; Åpenbaringen 12: 7—9.
Bør vi tilbe dem?
Selv om vi godtar det som et faktum at det finnes engler, må vi ikke gå til ytterligheter. Til tross for at engledyrkelse fordømmes i Bibelen, har noen religiøse organisasjoner vist engler utilbørlig oppmerksomhet. (Kolosserne 2: 18; Åpenbaringen 22: 8, 9) Den katolske kirke har gjort Mikael og Gabriel til gjenstand for en særlig hengivenhet. Og i de østlige ortodokse kirker er engler svært viktige i litaniet, den offentlige kirkebønnen. Hvilken kontrast til dette er ikke den advarselen som Jehovas engel kom med da apostelen Johannes kastet seg ned for føttene hans: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg»! — Åpenbaringen 19: 10.
Hvorfor er det så mye forvirring når det gjelder engler? Det henger sammen med at Satan, som «skaper seg om til en lysets engel», «har blindet de vantros sinn». (2. Korinter 4: 4; 11: 14) Ville det da ikke være rimelig å vente at mange i dag vil holde på sine egne meninger angående englenes eksistens og natur i stedet for å godta det som Guds Ord har å si? Ja, selv om prestene i dag sier lite om engler, har vi Guds garanti i Bibelen for at de virkelig er til og utfører en ærefull tjeneste som Jehovas sendebud. — Hebreerne 1: 7, 14; 6: 18.
[Bilde på side 20]
Forestillinger om engler som babylignende skapninger med vinger er av hedensk opprinnelse
[Rettigheter]
Cupid a Captive av François Boucher, ca. 1754