Vi betrakter verden

DYSTRE UTSIKTER

«Verden er fremdeles et farlig sted,» sier tidsskriftet The Economist. «Slutten på den kalde krigen og det nye, avslappede forholdet mellom øst og vest har fått noen til å tro at fred nå hører til dagens orden. Det gjør det ikke. Selv om verden er blitt kvitt én stor kilde til spenning, har den fortsatt mange små. Verken hat, intoleranse eller aggresjon og heller ikke meningskonflikter døde ut i det stormfulle året 1989. . . . På noen måter kan det være at 1989 gjorde verden eller deler av den farligere.» Hvorfor? Jo, for «etter hvert som supermaktenes innflytelse minker, øker de regionale maktenes uberegnelighet,» sier The Economist. «Og folkeslag som har vært passive hittil, kan nå bli smittet av eksemplet til dem som vant sin frihet i 1989.» Mange av ingrediensene i krangler — grensestridigheter, religiøs og etnisk rivalisering, eldgammelt fiendskap, konflikter i forbindelse med ideologi og prinsipper — eksisterer verden over. Noen mindre nasjoner har atomvåpen og kjemiske våpen eller går inn for å skaffe seg det. Det blir derfor «litt mer sannsynlig at krigen en dag vil gå over fra å være bare ord til å bli noe mer dødelig».

ASTROLOGI POPULÆRT

«Menn og kvinner, bedriftsledere og arbeidere, nesten én av to tror på det overnaturlige. Riktig en religion som gir næring til et blomstrende marked,» sier det franske bladet L’Express i en artikkel om hvor fascinert franskmenn er av det overnaturlige, deriblant astrologi, hekseri, telepati og spiritisme. Frankrike har over 40 000 profesjonelle astrologer, som har mellom 10 og 12 millioner klienter. Til og med store, anerkjente bedrifter har ansatt astrologer som skal komme med «personlighetsvurderinger» før ansettelser, for å avgjøre om en eventuell framtidig direktør eller sjef passer til en stilling, og om hans «stjernetema» er forenelig med den eksisterende stab.

ALKOHOLISMENS HØYE PRIS

I 1987 var Brasil det landet i verden som hadde størst forbruk av brennevin, med et gjennomsnitt på 13,5 liter pr. person, ifølge den brasilianske avisen O Globo. Men prisen var høy. I 1988 ble det anslått at alkoholismen i Brasil kostet 18,9 milliarder amerikanske dollar. Avisen O Estado de S.Paulo melder: «De 12 millioner brasilianske alkoholikere påfører landet skader som beløper seg til 5,4 prosent av bruttonasjonalproduktet, på grunn av sykefravær, førtidspensjonering eller arbeidsulykker.» Egentlig koster alkoholmisbruket selvsagt enda mer, for det er umulig å uttrykke i pengeverdi de følelsesmessige skader som ikke bare alkoholikerne, men også deres ektefeller og barn lider.

VIKTIG RETTSAVGJØRELSE

For tre år siden lå en 28 år gammel kvinne som var gravid i 26. uke, for døden. Hun hadde kreft og var sterkt påvirket av beroligende midler. Sykehuspersonalet var redd for å bli stilt juridisk ansvarlig hvis de ikke gjorde noe for å prøve å redde fosteret, så de ville at retten skulle avgjøre hva som burde gjøres. Dommeren prøvde å veie hva som var best for moren, mot hva som var best for det ufødte barnet, og bestemte at det skulle utføres keisersnitt. Det var utilbørlig, ifølge en rettsavgjørelse som nylig ble truffet av ankedomstolen i District of Columbia i USA. Det som på grunnlag av alle tilgjengelige vitnesbyrd anses for å være pasientens eget ønske, er den eneste faktor som skal tas i betraktning. «Retten til legemlig integritet tilhører i like høy grad personer som ikke er kompetente, som personer som er det,» lød rettens uttalelse. «Dessuten spiller det ingen rolle hvilken livskvalitet pasientens liv måtte ha; retten til legemlig integritet blir ikke opphevet bare fordi en er syk, ikke engang om en er døden nær.» Retten sa at en dommer bør «vie den inkompetente pasientens kjente verdinormer og mål spesiell oppmerksomhet og om mulig utlede fra disse verdinormene og målene hva pasientens avgjørelse ville være». Både kvinnen og barnet døde.

’ØYNE’ I ØRENE

Et nytt underholdningssystem er blitt utviklet for å gjøre det mulig for de blinde å få større glede av kinofilmer, TV og teater. Avisen International Herald Tribune, som kommer ut i Paris, skriver om systemets debut i Europa og sier at det går ut på å snakke i bilder. I tillegg til det vanlige lydprogrammet gjør spesielle, åpne øretelefoner det mulig for de blinde og svaksynte å høre et ekstra, synkronisert lydspor hvor handlingen fortelles mellom dialogene. Det beskriver også skuespillerne, klærne, håndbevegelsene og ansiktsuttrykkene deres og hjelper dermed de blinde til å danne seg et bilde av det de ikke kan se. Systemet vil bli gjort tilgjengelig i spesielt utstyrte lokaler og bli FM-kringkastet i samsending med TV-programmer.

VERDENS DYRESTE FLY

USAs president vil snart ta i bruk «det dyreste transportfly som noensinne er produsert,» skriver bladet Time. Air Force One, som er blitt kalt et «flygende Taj Mahal», ble bestilt for flere år siden og skulle bli det romsligste, tryggeste og beste, «mer selvforsynt, med større aksjonsradius (11 500 kilometer) og komfort og med flere bekvemmeligheter enn noe annet fly som noensinne er bygd». Flyet har en presidentsuite med to enkeltsenger og et badekar med dusj, ytterligere seks toaletter, 85 telefoner, forsyninger til et minisykehus, en safe på 200 liter, et TV-anlegg hvor man kan se åtte kanaler på én gang til avsøking av menneskemengder, to kjøkkener med frysere som rommer mat for en uke til de 23 besetningsmedlemmene og 70 passasjerene, foruten det siste innen antirakettutstyr, kommunikasjonsutstyr og mange andre innretninger. «Amerikanerne bruker nærmere en milliard dollar for å få sin president opp i luften, og så vil det koste rundt 6000 dollar i timen å holde ham der oppe,» sier Time. «Det er mer enn Grønlands bruttonasjonalprodukt.»

APER SOM ARBEIDSKRAFT

På grunn av en alvorlig mangel på arbeidskraft har en sørkoreansk bonde like utenfor Seoul tatt i bruk aper for at de skal plukke furukongler på gården hans. Den japanske avisen Mainichi Daily News skrev at de 20 apene «arbeidet så flittig på gården etter en kort opplæringsperiode at hver ape utførte et arbeid som tilsvarte fem arbeideres dagsverk, på én dag». Lokale offentlige tjenestemenn sier at de vil importere flere aper i år fra Thailand for å sette dem i arbeid på andre gårder. Selv om det er forbudt for utlendinger å utføre kroppsarbeid i Sør-Korea, er det tydeligvis ikke forbudt for utenlandske aper.

SPØRSMÅLSTEGN VED OPERASJON

Radialkeratotomi, en operasjon mot nærsynthet som ble utviklet i Japan og Sovjetunionen, er blitt kritisert av mange øyenleger. De sier at «virkningen av den er varierende, og at den kan være skadelig for friske, om enn nærsynte, øyne,» skriver The New York Times. Operasjonen, som koster fra 1500 til 3000 dollar for hvert øye og kan utføres med lokalbedøvelse på et legekontor på mindre enn en halvtime, innebærer at hornhinnens form forandres ved at det blir laget snitt i et mønster som minner om eikene i et hjul. Hvis operasjonen er vellykket, vil lysstråler fokuseres riktig på netthinnen og danne et klart bilde. Men en undersøkelse som har gått over lang tid, har vist at «synsproblemet i betydelig grad ble korrigert for lite eller for mye i 45 prosent av tilfellene. Og for et betydelig mindretall av pasientene ble forandringene større i årene som fulgte, og det gjorde det vanskeligere enn før å korrigere problemet». I tillegg til de uberegnelige resultatene klaget en rekke pasienter over problemer med skarpt lys som «gjorde det mye vanskeligere for dem å kjøre bil om natten».

REGLER OM SKOLEUNIFORMER

«Skoleelever er blitt slått, skutt og frastjålet skinn- og dunjakker, tykke gullkjeder, sko av kjente merker og andre ettertraktede ting,» melder The Wall Street Journal. «En som gikk på high school i New York, ble drept på grunn av flyverjakken sin. En annen, i Detroit, ble funnet død uten jakke og sko.» Fordi det blir mer vold og flere ran, har tjenestemenn i store byer over hele USA bedt om at det må innføres forbud mot moteklær, eller anmodet om at elevene går med skoleuniformer. Noen har krevd at elever bruker gjennomsiktige skolebager, for å hindre at de tar med seg våpen på skolen. «Men mange elever, som er sikker på at vold bare rammer andre, er imot regler for hvordan de skal gå kledd, for de ser det som et slag mot sin kultur og friheten til å uttrykke seg gjennom moter,» sier avisen. En som arbeider i skoleverket, sier: «Hele samfunnet vårt er blitt ekstremt materialistisk. Griskhet avspeiler seg både i den høyeste offentlige stilling og ute på gatene.»