Hva Bibelen sier

Gift eller samboende — hva er best?

«NÅR skal vi gifte oss?» For bare 35 år siden var dette kanskje et spørsmål som forelskede par som forlovet seg, tenkte over. I dag er det stor mulighet for at et slikt spørsmål blir stilt av to personer som allerede har bodd sammen en stund. Tidene har forandret seg, og det har også holdningene til ekteskapet. Hva er best: Å gifte seg eller å flytte sammen med sin utkårede?

Undersøkelser viser at det i Brasil, Frankrike, Sverige og USA og mange andre land er blitt vanlig å bo sammen uten å være gift. Det er kanskje i samsvar med moderne moralbegreper, men det er ikke noe nytt. Det som er nytt, er holdningen til det. Det som en gang ble betraktet som det å leve i synd, blir nå tolerert eller godtatt av mange som noe som er helt i orden.

Er det fordeler ved å bo sammen?

Noen argumenterer som så at det er fornuftig å være samboende, siden partene da blir godt kjent med hverandre før de inngår ekteskap, som skal være mer varig. Andre fordeler noen peker på, er: Paret kan skjære ned på utgiftene ved å dele husleie; de blir uavhengige av foreldrene; det gir dem nødvendig selskap, deriblant seksuelt samliv. Eldre ugifte par sier at de ved å bo sammen framfor å gifte seg ikke mister pensjon eller annen offentlig støtte.

Men ett vektig argument mot ugift samboenhet er: En av partene kan når som helst oppheve ordningen ved simpelthen å gå sin vei. Den franske avisen Le Monde skrev at i Sverige og Norge rakner halvparten av samboerforholdene innen to år, og fra 60 til 80 prosent av forholdene tar slutt før det har gått fem år.

Ekteskapet — en bedre samlivsform

De som forsvarer det å bo sammen uten å være gift, ser kanskje på vielsesattesten bare som «et stykke papir», noe som ikke er av praktisk verdi. Denne holdningen gjør seg også gjeldende i såpeoperaer og filmer og også i berømtheters privatliv. La oss derfor nå se på hvilken verdi dette «stykke papir» egentlig har.

Hvis du inngår kompaniskap med noen eller kjøper en tomt eller låner penger til noen, sørger du trolig for at betingelsene blir skrevet ned eller kanskje til og med notarialbekreftet. Hvorfor gjør du det? Én grunn er at begge parter forplikter seg til noe, og det er til begges fordel å ha betingelsene skriftlig. Hvis for eksempel den ene parten dør, forsvinner eller rett og slett mister hukommelsen, er betingelsene fortsatt juridisk bindende. Det samme gjelder i et ekteskap. Hvis den ene eller begge ektefellene dør, sørger loven i de fleste land for at de etterlatte blir tilgodesett. Som regel er det ikke slik for samboerforhold. Det er denne bindende avtalen, denne forpliktelsen, som utgjør forskjellen mellom samboerforhold og ekteskap. Og vielsesattesten er en påminnelse for paret om at de har forpliktet seg til å elske og ære hverandre, og om de lovbestemmelser som trer i kraft når de har gitt sitt ekteskapsløfte.

En gift kvinne sa det på denne måten: «Jeg er kanskje gammeldags, men den forpliktelse som ekteskapet fører med seg, gir meg større trygghet.» Hun gav uttrykk for det samme som Gud sa da han førte det første menneskepar sammen i ekteskap: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett [ett kjød, EN].»a (1. Mosebok 2: 24) De skulle være ett på en helt spesiell måte. Å være «ett kjød» er bare mulig i et helt, juridisk bindende, livslangt forhold som omfatter bare to personer.

Noen sier imidlertid at de kjenner par som bor sammen uten å være gift, og som likevel har et solid forhold.

«La dem gifte seg»

Bibelen kommer med den beste grunnen til at par ikke bør bo sammen uten å være gift. «La ekteskapet holdes i ære blant alle og ektesengen være ubesmittet, for Gud skal dømme utuktige og ekteskapsbrytere,» sier Hebreerne 13: 4. Bibelen sier rett ut at det å bo sammen uten å være gift, er utukt. Hva menes egentlig med «utukt»? Riksmålsordboken definerer det som «samleie el. annen kjønnslig omgang utenfor ekteskap». For å ha en god samvittighet må vi følge dette bibelske rådet: ’Gud vil at dere avholder dere fra utukt.’ — 1. Tessaloniker 4: 3.

Men sett at noen har problemer med å styre sin seksuelle trang. Apostelen Paulus skrev: «Hvis de ikke har selvkontroll, så la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap.» Han sa også: «Men hvis noen mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet, . . . La dem gifte seg.» (1. Korinter 7: 9, 36) Legg merke til at Paulus ikke sa at de skulle ’gjøre som de ville, og flytte sammen’, men: «La dem gifte seg.»

Det er ikke slik å forstå at ekteskapet bare skal betraktes som et middel til å få tilfredsstilt sine seksuelle lyster. Partene bør lære hverandre å kjenne før de gifter seg. Men hvordan kan de det hvis de ikke bor sammen? Den tiden de har følge, gir dem god anledning til det; de kan bruke denne tiden på en ærbar måte. De bør vite hva de venter seg av ekteskapet og ektefellen. Hvilke fysiske, følelsesmessige og åndelige behov har en selv? Vil den personen en har tenkt å gifte seg med, hjelpe en med å dekke disse behovene? — Matteus 5: 3.

Etter å ha overveid det som er nevnt her, er du sikkert enig i at av de to samlivsformene — samboerforhold og ekteskap — så er det ekteskapet som er best. Par som bor sammen fordi de er gift, gjør det uten skyldfølelse og uten frykt, og de nyter venners og slektningers respekt. Barna deres kommer ikke til å få noen følelsesmessige arr som følge av at de er født utenfor ekteskap. Og viktigst av alt: Slike par behager Gud ved å vise respekt for hans ekteskapsordning.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Bryllup på 1500-tallet

[Rettigheter]

Utsnitt av Bondebryllup, av Pieter Brueghel d.e., 1500-tallet

Med velvillig tillatelse av Kunsthistorisches Museum, Wien