Barn begynner å lære i mors liv

FOR Aristoteles var et spedbarns hjerne ved fødselen et tabula rasa, et blankt ark. Over 2000 år senere var det fremdeles mange som mente omtrent det samme. «Når et barn er nyfødt, er det ikke særlig mer intelligent enn en grønnsak,» skrev en professor i medisin ved Pennsylvania universitet i 1895. Men folketradisjonen motsa dette; ifølge den kunne et barn lære mens det befant seg i mors liv, og oppfatte ting som skjedde i verden utenfor. Vitenskapen sier nå at både Aristoteles og professoren tok feil, og at folketradisjonen hadde rett.

Dannelsen av hjernen begynner i det små, men fullt utviklet er hjernen virkelig ærefryktinngytende. I svangerskapets tredje uke blir det dannet et tynt lag celler som kalles nevralplaten. Nevrologen Richard M. Restak forteller hva den er blitt til ved slutten av svangerskapet: «Men fra denne spede begynnelse foregår det en utvikling som resulterer i det mest fantastiske organ i det kjente univers.» Til å begynne med består hjernen av kanskje 125 000 celler, men antallet av disse øker med 250 000 i minuttet. Restak tilføyer: «Til slutt har de nådd et antall av omkring 100 milliarder nevroner, som danner grunnlag for alle hjernens funksjoner.»

Mens hjernen vokser, blir det dannet forbindelser mellom nevronene. Disse forbindelsene, som kalles synapser, begynner å utvikle seg i åttende uke og teller snart flere millioner; de muliggjør de tallrike funksjonene i fosterets hjerne. På dette trinnet — ved slutten av svangerskapets andre måned — går det nye livets utvikling inn i en ny fase. «Når embryoet er blitt åtte uker gammelt, har det rukket å bli fire cm langt, men enda viktigere er det at inni denne lille kroppen finnes nå alle organer anlagt,» sier den anerkjente boken Et barn blir til (1990-utgaven). Alle kroppsdelene er på plass, og betegnelsen embryo blir ikke lenger brukt. Fosterstadiet, som kjennetegnes av stor vekst og fullendelse av detaljer, har begynt. Men trass i dette unnslår ikke aborttilhengerne seg for å hevde at fosteret ikke er levende.

Fosteret begynner å bevege seg etter sju og en halv uke. I den 13. uken har smaksløkene begynt å fungere, og hvis fostervannet på et senere stadium tilsettes sukker, vil fosteret svelge dobbelt så ofte. Hvis fostervannet derimot tilsettes noe som smaker vondt, svelger fosteret straks langt sjeldnere, og det skjærer grimaser for å understreke sitt ubehag. I den 15. og den 16. uken begynner fosteret å puste, hikke, suge, svelge, gjespe og bevege øynene, og i de følgende ukene inntreffer REM-søvn. «Også fosteret er i begrenset grad i stand til å høre, se, smake, lukte og føle mens det befinner seg i mors liv,» sier Restak. Men det er fremdeles ikke en levende skapning, forsikrer aborttilhengerne oss.

Et nyfødt barn kan huske ting det har opplevd i mors liv — for eksempel lyden av morens hjerteslag. Det sovnet til den lyden, våknet til den, hørte på den mens det hvilte, og beveget seg etter dens taktfaste rytme. Denne lyden var en fast følgesvenn, som virket beroligende og skapte trygghet. Forskere har påvist denne lydens beroligende virkning i et forsøk som ble utført ved en fødeavdeling. De spedbarna som fikk høre et lydopptak av et menneskes hjerteslag, gråt mindre og trivdes bedre enn de som ikke fikk høre det. Interessant nok er «lyder i livmoren og andre lyder bare beroligende (for irritable spedbarn) hvis de gjengis med en lydstyrke som er lik den som finnes i livmoren».

Fosteret registrerer ikke bare det som skjer inne i mors liv, men det kan merke seg og huske ting som skjer i verden utenfor. «Vivaldi er en av det ufødte barnets yndlingskomponister,» sier dr. Thomas Verny. «Mozart er en annen,» forteller dr. Clements. «Hver gang et av deres sprudlende verker ble spilt på grammofon, stabiliserte fosterets hjertefrekvens seg, og sparkingen avtok. . . . All slags rock medførte på den annen side at fostrene kom i ubalanse.»

Dr. Anthony DeCasper, som er psykolog ved Nord-Carolina universitet, har utviklet en kunstig brystvorte som kan måle trykk og frekvens i forbindelse med et spedbarns suging. Et spedbarn kan lære seg hvordan det skal velge ut lyder det liker å høre på — for eksempel visse stemmer og fortellinger — ved å forandre sugemønsteret. Ett nyfødt barn, som bare var et par timer gammelt, klarte å skille ut sin fars stemme. Faren hadde nemlig snakket til det med korte, beroligende ord mens det befant seg i livmoren. Ikke bare valgte barnet å høre på denne stemmen, men det reagerte også følelsesmessig og sluttet å gråte fordi det følte trygghet. På samme måte valgte det å høre på morens stemme og hennes hjerteslag, ettersom det var blitt vant til de lydene mens det befant seg i mors liv.

I et annet forsøk fikk DeCasper 16 gravide kvinner til å lese høyt en barnefortelling som het «Katten i hatten». De leste den to ganger om dagen i de siste seks og en halv ukene av svangerskapet. Kort tid etter fødselen fikk spedbarna suge på den kunstige brystvorten samtidig som det ble spilt lydbåndopptak av to fortellinger for dem, nemlig «Katten i hatten» og «Kongen, musen og osten». Ved å forandre sugehastigheten tilkjennegav alle spedbarna at de valgte å lytte til «Katten i hatten», den fortellingen de hadde hørt mens de befant seg i mors liv. Gjentatte ganger valgte de den framfor «Kongen, musen og osten», som de ikke hadde hørt før. Barn i alle aldere gjør det samme. De ønsker alltid å høre yndlingshistorien sin om og om igjen, framfor å høre en ny historie.

DeCasper trakk følgende konklusjon: «Det ser ut til at det et barn hører før fødselen, har avgjørende betydning for hva det foretrekker å høre på etter fødselen.» Dr. Restak, som rapporterte om disse oppdagelsene, sa: «Spedbarnet lærer mens det befinner seg i mors liv, og det gjenkjenner morens stemme, ja, til og med hennes tonefall og den boken hun leser høyt fra.» Hans konklusjon er: «Et foster er med andre ord i stand til å lære ved at det oppfatter ting det hører i mors liv, og det skjer flere måneder før fosteret trenger denne lærdommen eller kunne ventes å gjøre bruk av den.»

Spedbarnet lærer mye mens det befinner seg i mors liv. Det er godt rustet til å lære. Det foregående viser at hjernen er forbløffende selv hos et foster. På fosterstadiet blir det fullstendige antall nevroner dannet. «Hjernen hos et nyfødt barn har flere nevroner som kan danne forbindelser, enn den noen gang senere vil ha,» sier nevrologene. Helt fra første stund av har dette nye livet vært travelt opptatt i åtte måneder med å danne milliarder av nevroner og skape milliarder av forbindelser mellom dem, slik at det skal være mulig for det å bevege seg, puste, suge, svelge, smake, urinere, høre, se, lære og huske. Hvordan kan noe fornuftutstyrt menneske hevde at dette ikke er en levende skapning?

Mange vitenskapsmenn og millioner av andre mener logisk nok at livet begynner ved unnfangelsen. I boken The Mind sier dr. Restak: «Unnfangelsesøyeblikket er utvilsomt livets egentlige begynnelse og den mest kritiske hendelse i vårt liv. Kineserne erkjenner dette ved at de regner en persons alder fra tidspunktet for unnfangelsen; et spedbarn blir ansett for å være ett år gammelt når det blir født.»

I dag foretrekker mange å tro at et spedbarn ikke kan betraktes som levende — som et menneske — før ved fødselen. Men Guds Ord motsier dette. Hvis et svangerskap blir avbrutt med hensikt, er dommen ifølge Guds lov: «Liv for liv.» I 2. Mosebok 21: 22, 23 (EN) leser vi: «Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi etter dommeres skjønn. Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv.»

Mens spedbarnet fremdeles befinner seg i mors liv, ser Jehova på det som et levende menneske. At det er slik, fremgår tydelig av alt det spedbarnet er i stand til å gjøre i mors liv. Vitenskapen vet nå at alle kroppsdelene er på plass og i funksjon ved slutten av andre måned, og at fosteret kan føle, lære og huske. Et nyfødt barns sinn er så visst ikke et ’blankt ark,’ slik Aristoteles sa, og det er heller ikke riktig at et spedbarn ikke vet ’særlig mer enn en grønnsak,’ slik den før omtalte universitetsprofessoren sa. Hjernen har ved fødselen flere nevroner enn den noen gang vil ha siden, og disse er parat til å registrere alle nye synsinntrykk, lyder og stemninger som barnet nå er omgitt av. Det er bare å sette i gang! Eller er det det?

Moren kan gjøre mye for å bidra til fosterets trivsel, men hun kan også skade det. Hennes tanker kan berøre det på godt eller ondt. Det er ikke det at fosteret vil tenke det samme som moren; men de tankene hun dveler ved, framkaller følelser som berører fosteret, enten det nå dreier seg om trygghet, ro og fred eller bekymring, frykt og sinne. Enda verre er det at smittsomme sykdommer kan bli overført fra moren til fosteret via morkaken. Seksuelt overførte sykdommer, for eksempel AIDS, kan smitte barnet. Mødre som røyker eller drikker alkohol, eller som bruker marihuana, morfin, kokain eller andre typer narkotika under svangerskapet, kan få barn som er avhengige av narkotika, som er evneveike, som blir født med hjerneskader eller misdannelser, som har lett for å få slag eller anfall, eller som får andre alvorlige problemer.

Spedbarnet i mors liv er ikke så avsondret fra verden utenfor som mange en gang trodde. Mens det befinner seg i mors liv, kan det enten nyte godt av kjærlig omsorg eller bli offer for grusom behandling. Hva har det i vente når det forlater mors liv? Et barn begynner å lære i mors liv, men hva vil det lære etter at det har kommet til verden? Forhåpentligvis vil kjærlige foreldre som er lykkelig gift, sørge for at barnet får gode erfaringer mens det er opptatt med å lære stadig nye ting.

[Uthevet tekst på side 14]

«Det mest fantastiske organ i det kjente univers»

[Uthevet tekst på side 14]

Etter åtte uker er alle kroppsdelene på plass

[Uthevet tekst på side 15]

Hvordan kan noe fornuftutstyrt menneske hevde at dette ikke er en levende skapning?

[Uthevet tekst på side 17]

Mange vitenskapsmenn mener at livet begynner ved unnfangelsen

[Bilde på side 16]

Åtte uker gammel, fire centimeter lang, og alle kroppsdelene er på plass

[Rettigheter]

Foto: Lennart Nilsson, fra boken Et barn blir til - engelsk utgave 1976/Dell Publishing Co. (også side 2)