De unge spør . . .

Hvorfor må jeg skille meg ut?

«DET er vanskelig å være en som skiller seg ut.» Dette sa en kristen ungdom. Hvis du selv er kristen, forstår du uten tvil akkurat hvordan han føler det. Som ungdommer flest vil du gjerne være godt likt og bli godtatt av andre. Problemet er at det å bli godtatt som regel er ensbetydende med ensretting — at du må snakke, kle deg og oppføre deg som kameratene dine. En ungdom som tør være annerledes, risikerer å bli frosset ut og latterliggjort.

Ungdommer blant Jehovas vitner står derfor overfor en vanskelig situasjon. For å si det enkelt skiller de seg ut fra andre ungdommer fordi de er kristne. Det er ikke fordi de har en overlegen holdning eller tror at de er bedre enn andre mennesker. Det er snarere slik at de på grunn av den bibelske opplæring de har fått, ofte har et annet syn på moral enn kameratene deres. Også deres syn på nasjonalistiske seremonier, feiring av religiøse helligdager og det å ha fast følge kan skille dem ut og gjøre dem til en torn i øyet på kameratene.a

En kristen ungdom sier at det å skille seg ut fra andre er «det vanskeligste ved å være en kristen». En annen sier: «De andre ungdommene ser ned på deg. Jeg er blitt kalt pysete og kjedelig mange ganger.» Dessuten kan det være at dine kristne foreldre forlanger at du ikke bare skiller deg ut i moralsk henseende, men også med hensyn til hvordan du kler deg og steller deg, og hva slags musikk du lytter til.

Guds folk skiller seg ut

’Hva er det som er så galt med å være som andre ungdommer?’ spør du kanskje. Vel, det å skille seg ut fra andre er noe som har kjennetegnet Guds folk helt fra begynnelsen av. En gang utvalgte Gud det gamle Israel som sin «eiendom». (2. Mosebok 19: 5) Det betydde at de måtte skille seg ut fra alle andre folk. Ifølge 3. Mosebok 18: 3 befalte Gud: «Dere skal ikke gjøre som folket i Egypt, hvor dere har bodd, eller som de gjør i Kanaan, det landet jeg fører dere til. Dere skal ikke følge deres skikker.»

De gamle egyptere var sunket så dypt at de tilbad dyr. Troen på sjelens udødelighet preget hele livet deres. Incest var vanlig. Også Kanaan var et land som var gjennomsyret av avgudsdyrkelse, seksuelle perversiteter, blodsutgytelser, barneofringer og prostitusjon. Gud advarte israelittene: «Gjør dere ikke urene med noe slikt! . . . dere . . . skal . . . ikke gjøre noen av disse avskyelige gjerninger.» — 3. Mosebok 18: 24—26.

Jehova underbygde denne formaningen med en lovsamling som dekket så å si ethvert område av livet: mat (3. Mosebok, kapittel 11), hygiene (5. Mosebok 23: 12, 13) og seksuell omgang (3. Mosebok 18: 6—23). Loven fastsatte til og med rammer for hvordan israelittene skulle kle seg og stelle seg! «De skal lage seg dusker på kappeflikene, i slekt etter slekt; og i hver dusk skal de sette en snor av fiolett purpur.» (4. Mosebok 15: 38) Menn måtte ha skjegg og fikk ikke lov til å klippe «håret på sidene». (3. Mosebok 19: 27; 21: 5) Denne loven måtte følges også av jøder som ikke likte klær med dusker, eller som foretrakk å være glattbarbert.

Forestill deg at du fikk beskjed om at du måtte ha skjegg eller gå med en bestemt slags klær. Ville du ikke bli ergerlig og betrakte det som en krenkelse av dine personlige rettigheter? Likevel tjente Guds lover en viktig og gagnlig hensikt. Jehova sa: «Slik skal dere minnes alle mine bud og leve etter dem. Dere skal være hellige for deres Gud. Jeg er [Jehova] deres Gud.» (4. Mosebok 15: 38—41) Loven om hvordan jødene skulle kle seg, tjente som en sterk, synlig påminnelse om at de var annerledes — et folk som var skilt ut som hellige for Jehova. Matrestriksjonene beskyttet ikke bare helsen deres, men hjalp dem også til å unngå sosialt eller religiøst samkvem med ikke-jøder. Det var praktisk talt umulig å omgås en hedning uten å bryte en av Guds lover. Moseloven tjente således som en ’skillemur’ som holdt Guds folk atskilt fra andre folkeslag. — Jevnfør Efeserne 2: 14.

De kristne må skille seg ut

Kristne som lever i dag, er «løst fra Loven», som ble gitt gjennom Moses, og nyter betydelig frihet på områder som har med smak og behag å gjøre. (Romerne 7: 6) Ikke desto mindre sa Jesus Kristus til sine etterfølgere: «Dere [er] ikke . . . en del av verden . . . jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.» (Johannes 15: 19) Jesus sa ikke at de kristne måtte forlate planeten jorden. (Jevnfør 1. Korinter 5: 10.) Han mente ganske enkelt at de måtte skille seg ut fra «verden» — den delen av menneskeheten som er fremmedgjort for Gud. Hvorfor? Fordi som apostelen Johannes senere sa: «Hele verden ligger i den ondes makt.» — 1. Johannes 5: 19.

Tenk nå på noen av de ungdommene du kjenner på skolen. Hvordan er deres tankegang, oppførsel og språk, og hva slags smak har de når det gjelder musikk og klær? Synes du at slike ungdommer lar seg lede av gudgitte normer — eller blir de ledet av regler som skriver seg fra «denne tingenes ordnings gud», Satan Djevelen? (2. Korinter 4: 4) Hvis det sistnevnte er tilfellet, bringer du virkelig deg selv i en vanskelig situasjon hvis du oppfører deg som dem, snakker som dem og ser like ustelt ut som dem! I det minste undergraver du din egen påstand om at du er et vitne for Jehova. Noe som er enda verre, er at du kanskje oppdager at du er i ferd med å gi etter for dårlig påvirkning.

«Det er virkelig slik at oppførselen din blir preget av de vennene du har,» innrømmer en ung kvinne som heter Kim. «Da jeg gikk på skolen, var jeg ikke så sterk i [den kristne] sannheten, så jeg hadde en del verdslige venner. Men det var ikke bra, for jeg ble med på mye som er galt.» Selv om du ikke nødvendigvis gjør deg skyldig i alvorlige overtredelser, kan du likevel sette ditt forhold til Gud på spill. Legg nøye merke til hva Bibelen sier i Jakob 4: 4: «Vet dere ikke at vennskapet med verden er fiendskap mot Gud? Enhver som vil være en venn av verden, gjør seg derfor til en fiende av Gud.»

Vil du virkelig risikere å bli Guds fiende? Selvfølgelig ikke! Da må du gjøre det klart at du ikke er en del av verden. Det innebærer imidlertid mer enn ganske enkelt å unngå narkotika og seksuell umoral.

Hvordan skille seg ut

Ta for eksempel de klærne du velger. Det du har på deg, sender ut et budskap om hvem du er, hva du står for, og hva du tror på. I motsetning til den jødiske ordning gir kristendommen deg anledning til å følge din personlige smak. Men betyr det at du kan følge en hvilken som helst moteretning som oppstår?

En kristen jente ønsket å følge en populær mote som bestod i å gå med hullete dongeribukser på skolen. Det er selvfølgelig ingen som har lyst til å se umoderne ut. Men det er klokt av foreldrene dine å sette grenser ved ikke å tillate deg å gå med plagg som er sjuskete, utfordrende, spesielle eller uanstendige. Hvis du gikk med slike klær, hva slags inntrykk ville andre da få av deg? En ung jente som heter Jeffie, ble klar over det da hun fikk klipt håret etter siste mote. «Jeg trodde at det bare så ’annerledes’ ut,» sa hun. «Men folk begynte å spørre meg: ’Er du virkelig et av Jehovas vitner?’, og det var pinlig.»

Det blir gitt likevektig veiledning i 1. Timoteus 2: 9, der de kristne blir oppfordret til å kle seg «med beskjedenhet og et sunt sinn». Det er som regel mulig å kle seg beskjedent uten å se påfallende umoderne ut. Det at du kler deg konservativt, vil sannsynligvis neppe føre til at du blir den mest populære i klassen, men det vil hjelpe deg til å skille deg ut og vise at du er annerledes — og det er noe som kan gi deg Guds godkjennelse.

Hva med den musikken du liker? Mange ungdommer lytter til musikk alle de timene de er våkne. Musikk som holdes på sin rette plass, kan være gledebringende og oppbyggende. Andre Mosebok 32: 17—22 viser imidlertid at musikk også kan oppildne primitive følelser og lidenskaper. Og mye av dagens musikk passer det seg ganske enkelt ikke for kristne å lytte til. Slike musikkformer som rap og heavy metal er populære, men mye — for ikke å si mesteparten — av denne musikken dreier seg om seksuell umoral, opprør, vold eller til og med spiritisme. Følger du med strømmen i ditt valg av musikk, eller har du mot til å være selektiv?

Ja, det krever mot å skille seg ut. Når du nekter å la venner og klassekamerater få diktere ditt valg av underholdning eller hvordan du skal snakke eller kle deg, vil det helt sikkert vekke reaksjoner. Jesus kom med denne advarselen: «Fordi dere ikke er en del av verden, . . . hater verden dere.» (Johannes 15: 19) Det å skille seg ut kan derfor være noe av det vanskeligste du noen gang vil måtte gjøre — men det er ikke umulig. En slik kurs er i samsvar med Guds normer. Den gir deg selvrespekt og en ren samvittighet. Spørsmålet er: Hvordan kan du få mot til å skille deg ut? Vårt neste nummer vil besvare det spørsmålet.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

En ungdom som unnlater å skille seg ut fra kameratene sine, undergraver sin egen påstand om at han er en kristen