Hva er en rase?

HVA får ordet «rase» deg til å tenke på? For noen er det ensbetydende med diskriminering og undertrykkelse. For andre er det ensbetydende med hat, opptøyer og til og med mord.

Rasespørsmålet spiller en sentral rolle i utallige lidelser og ødeleggelser som mennesker har påført hverandre, og som omfatter raseopptøyene i De forente stater, apartheid i Sør-Afrika, krigene mellom etniske grupper i Øst-Europa og kampene på Sri Lanka og i Pakistan.

Men hvorfor er det slik? Hvorfor er rasespørsmålet et slikt ømtålig emne selv i land der folk tilsynelatende tolererer nesten hva som helst? Hva er det som gjør rasespørsmålet til et slikt brennbart tema som forårsaker så mange uroligheter og så mye urettferdighet? For å si det enkelt: Hvorfor kan folk av forskjellige raser ikke komme ut av det med hverandre?

For å kunne besvare disse spørsmålene trenger vi å vite mer enn hva en rase er, og på hvilke måter rasene skiller seg fra hverandre. Vi må også forstå hvordan historiens gang har innvirket på forholdet mellom rasene i vår tid. Men la oss først se på hva vitenskapen kan fortelle oss om dette emnet.

Problemet med å klassifisere mennesker

Folk som bor i ulike deler av verden, har ulike fysiske trekk. Disse omfatter hudfarge, ansiktstrekk, hårets beskaffenhet, og så videre. Slike fysiske ulikheter skiller én rase fra en annen.

Derfor snakker folk vanligvis om hvite og svarte, noe som henleder oppmerksomheten på hudfargen. Men folk snakker også om asiater, skandinaver, jøder, russere og spanskamerikanere. De sistnevnte betegnelsene henspiller i høyere grad på geografiske, nasjonale eller kulturelle forskjeller enn på fysiske trekk. Så for de fleste mennesker er det ikke bare fysiske trekk, men også skikker, språk, kultur, religion og nasjonalitet som avgjør hvilken rase en tilhører.

Interessant nok nøler noen forfattere som skriver om dette emnet, imidlertid med å bruke ordet «rase» i det hele tatt; de setter ordet i anførselstegn hver gang det forekommer. Andre unngår ordet fullstendig og bruker i stedet slike betegnelser som «etniske grupper», «geografiske varianter», «folkegrupper», «populasjoner» og «typer». Hvorfor? Fordi ordet «rase», slik det vanligvis oppfattes, er så ladet med overtoner og har så mange bibetydninger, at det å bruke det uten omhyggelig å klargjøre betydningen ofte tilslører poenget i drøftelsen.

Biologer og antropologer definerer ofte en rase som rett og slett «en gruppe innenfor en art som har flere felles arvelige egenskaper som gjør at den kan skilles fra andre grupper av individer av samme art». Spørsmålet er imidlertid: Hvilke egenskaper kan brukes til å beskrive forskjellige grupper innenfor menneskeslekten?

Det er blitt foreslått å klassifisere mennesketypene etter slike faktorer som hudfargen, hårets farge og beskaffenhet, fasongen på øynene og nesen, hjernens størrelse og blodtypen, men ingen av disse inndelingene har vist seg å være helt tilfredsstillende. Det skyldes at det fra naturens side ikke forekommer noen gruppe mennesker der alle gruppens medlemmer har identiske trekk.

Tenk på hudfargen. De fleste mennesker tror at menneskeheten lett kan inndeles i fem raser etter hudfargen: hvit, svart, brun, gul og rød. En går vanligvis ut fra at den hvite rase har hvit hud, lyst hår og blå øyne. Men i virkeligheten er det stor variasjon i hårfarge, øyenfarge og hudfarge hos dem som utgjør den såkalte hvite rase. Boken The Human Species sier: «Det er ikke bare det at det ikke finnes noen populasjoner i Europa i dag der flertallet utgjør én type; det har aldri eksistert slike populasjoner.»

Ja, det å klassifisere menneskene er virkelig vanskelig, slik boken The Kinds of Mankind sier: «Det ser ut til at alt vi kan si, er dette: Selv om ikke alle mennesker ser ut som alle andre, og selv om folk har mange lett synbare trekk som skiller dem fra andre, er forskerne til nå ikke blitt enige om nøyaktig hvor mange mennesketyper det finnes. De har ikke engang kommet fram til hvilke kriterier vi kan bruke for å avgjøre om folk tilhører den ene eller den andre rasen. Enkelte har lyst til rett og slett å gi opp og si at problemet er for vanskelig — at det ikke finnes noen løsning!»

Alt dette virker kanskje forvirrende. I betraktning av at det tilsynelatende ikke byr på særlige vanskeligheter for vitenskapsmennene å inndele dyr og planter i slekter, arter og underarter, hvorfor er det da så problematisk å inndele menneskeslekten i raser?

«Menneskets farligste myte»

Ifølge antropologen Ashley Montagu er det mange som tror at «det er en årsakssammenheng mellom fysiske trekk og mentale evner, at de fysiske forskjellene har sammenheng med temmelig utpregede forskjeller når det gjelder mentale evner, og at disse forskjellene er målbare og framgår av intelligenstester og av det kulturelle nivået som slike populasjoner har nådd».

Det er derfor mange som mener at fordi rasene har ulike fysiske trekk, er visse raser intellektuelt sett overlegne, og andre er underlegne. Montagu kaller imidlertid en slik tankegang for «menneskets farligste myte». Andre eksperter er enige med ham.

Morton Klass og Hal Hellman sier i The Kinds of Mankind: «Det er et faktum at enkeltpersoner skiller seg ut; i alle populasjoner finnes det genier og imbesille. Imidlertid har pålitelige vitenskapsmenn til tross for all sin forskning ikke funnet noen akseptable vitnesbyrd om at det eksisterer genetiske forskjeller mellom populasjoner når det gjelder intelligens eller evner.»

Hvorfor fortsetter så mange likevel å tro at utvendige fysiske forskjeller betyr at rasene er fundamentalt forskjellige? Hvorfor er egentlig spørsmålet om hvilken rase en tilhører, så kontroversielt? Disse emnene vil bli drøftet i den neste artikkelen.