Oppfinnsomme ingeniører

Av Våkn opp!s medarbeider i Sør-Afrika

HAR du noen gang sett slike byggverk ute i naturen som dem som er avbildet på denne siden? Termittuer er et vanlig syn på de afrikanske gresslettene. Noen har fasong som smale skorsteiner, som i noen tilfelle rager over seks meter i været. Andre er store hauger av jord, som rovdyr — for eksempel løver — liker å bruke som utsiktsposter.

Inni hver tue er det et nettverk av kanaler og kamre, som kan være bebodd av flere millioner små termitter. Noen termitter har hager der de dyrker egne sopparter, og de klarer å få vannet dem selv når det er tørke i årevis. Hvordan er dette mulig? I 1930-årene, da deler av Sør-Afrika ble rammet av alvorlig tørke, oppdaget en naturforsker, dr. Eugene Marais, to kolonner med termitter som var på vei henholdsvis inn i og ut av en tunnel. De små skapningene hadde gravd seg ned til cirka 30 meters dybde! De var kommet ned til en naturlig brønn. Slik oppdaget Marais hvordan de klarte å holde hagene sine fuktige under tørken.

I sin bok Kalahari forklarer Michael Main at en typisk termittue «anses for å være det mest avanserte reiret som noe dyr i verden har bygd. . . . Alle søker å oppnå og bevare en luftfuktighet på 100 prosent og en stabil temperatur på mellom 29 og 31 grader celsius, noe som passer både soppen og termittene. . . . Hvert reir er i virkeligheten en perfekt luftkondisjonert enhet».

Tenk på hvordan disse reirene er bygd. Termittene polerer ørsmå sandkorn og limer dem deretter sammen. Forestill deg hvor mange millioner sandkorn som har gått med til å bygge én tue! «De største menneskelagde konstruksjonene på jorden — Egypts pyramider, Londons tunnelbanesystem, New Yorks skyskrapere . . . — er, sammenlignet med termittenes byggverk, . . . som små tuer i forhold til fjell,» skrev Marais i sin bok The Soul of the White Ant. Han fortsatte: «Størrelsesforholdet er slik at mennesker ville måtte reise et byggverk som var like høyt som Matterhorn [et 4478 meter høyt fjell i Sveits], for at dette skulle tilsvare et 12 meter høyt termittårn.»

Men hvilken nytte har mennesket av termittene? Termittene lever av døde og visnende plantedeler og fjerner derfor store mengder avfall. «Ved å dra det tørre materialet ned i bakken reduserer de ikke bare brannfaren, men gjødsler også det underliggende jordsmonnet,» forteller et skilt i Krüger nasjonalpark.

Du er kanskje enig i at de uanselige termittene fortjener å bli kalt oppfinnsomme ingeniører.