Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g94 8.1. s. 5–7
  • «Byen er full av undertrykkelse»

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • «Byen er full av undertrykkelse»
  • Våkn opp! – 1994
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Lite smigrende opplysninger om en del storbyer
  • Unntagelsene eller regelen?
  • Vi ser nærmere på en del byer
  • Storbyene — hvorfor i krise?
    Våkn opp! – 2001
  • «La oss bygge oss en by»
    Våkn opp! – 1994
  • By
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • Hvorfor storbyene bryter sammen
    Våkn opp! – 1976
Se mer
Våkn opp! – 1994
g94 8.1. s. 5–7

«Byen er full av undertrykkelse»

DA DEN bibelske profeten Esekiel skrev om en by som var «full av undertrykkelse», visste han ikke noe om de problemene som gjør seg gjeldende i storbyene i vår tid. (Esekiel 9: 9, An American Translation) Hans ord var heller ikke en kryptisk forutsigelse av disse problemene. Men det han skrev, kan likevel virke som en nøyaktig beskrivelse av storbyene i det 20. århundre.

I en bok som går ut på at menneskene har 5000 dager på seg til å redde jorden, kan vi lese: «Våre triste og golde storbyer er blitt fæle å bo i og fæle å se på. . . . De bygningene som i stadig høyere grad dominerer i våre byer, er blitt reist med liten eller ingen omtanke for dem som må bo og arbeide i dem.» — 5000 Days to Save the Planet.

Lite smigrende opplysninger om en del storbyer

Følgende beskrivelser av ni storbyer rundt omkring i verden er hentet fra forskjellige aviser og tidsskrifter. Kan du oppgi riktig navn på hver enkelt by etter disse beskrivelsene?

By A, som ligger i Latin-Amerika, er beryktet for sine unge leiemordere og sine høye drapstall. Den er også kjent som hjemby for et narkotikakartell.

By B er «den verste byen i [USA] når det gjelder ran på åpen gate». I de to første månedene i 1990 økte antall drap med «20 prosent i forhold til samme periode året før».

«Verden over er det hvert år flere millioner som flytter til byene i Sør-Amerika, Afrika og Asia . . . for å virkeliggjøre sine visjoner om det lovte land.» Mange som ikke finner et slikt land, må leve i fattigdom og ser seg nødt til å tigge eller stjele for å overleve. Halvparten av befolkningen i den afrikanske By C og den asiatiske By D — og 70 prosent av innbyggerne i den asiatiske By E — har elendige boliger.

By F «er blant de tryggeste storbyene i Nord-Amerika, men tiltagende arbeidsledighet, økende kriminalitet og etniske motsetninger har fått innbyggerne til å undre seg over framgangens negative sider. Kriminaliteten . . . har gjort byen motløs. Det har vært en økning på 19 prosent i antall seksuelle overgrep . . . Det har vært en økning på nesten 50 prosent i antall drap».

«Det er hver dag 1600 mennesker som flytter til [den latinamerikanske By G] . . . Hvis den fortsetter å vokse i dette tempo, vil det ved slutten av århundret bo 30 millioner mennesker der. De vil kjempe seg gjennom byen i sneglefart i 11 millioner biler, stå fast i trafikkorker i timevis av gangen . . . Luftforurensningen . . . ligger på et nivå som er 100 ganger høyere enn det som er akseptabelt. . . . Førti prosent av alle innbyggerne lider av kronisk bronkitt. . . . I de timene trafikktettheten er størst, kommer støynivået i sentrum opp på mellom 90 og 120 desibel, mens 70 desibel regnes for å være uutholdelig.»

«Hver dag blir 20 tonn hundelort fjernet fra gater og fortauer i [den europeiske By H]. . . . I tillegg til omkostningene og irritasjonen ved dette har en mer alvorlig faktor kommet inn i bildet. Hundelort er kilden til en sykdom som forårsakes av parasitten Toxocara canis. Halvparten av lekeplassene og sandkassene i [byen] var infisert med de svært motstandsdyktige, mikroskopiske eggene til denne parasitten, som kommer inn i hjemmene via skosåler, labber og poter. . . . Tretthet, magesmerter, allergi, hjerte- og karproblemer er noen av de første symptomene på sykdommen.»

«Til tross for at [den asiatiske By I] plages av alle de problemer som gjerne forekommer i en overutviklet metropol i et underutviklet land — fattigdom, kriminalitet og forurensning — tegner den til å skaffe seg fotfeste som en av de viktigste byene i det 21. århundre.»

Unntagelsene eller regelen?

Klarte du å finne fram til riktig navn på disse byene? Det var kanskje ikke så lett, for ingen av de omtalte problemene er særegne for noen by. De er heller typiske eksempler på det som er galt med nesten alle byer av alle størrelser i hele verden.

By A er Medellín i Colombia, slik den er omtalt i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Antall drap i denne byen gikk ned fra 7081 i 1991 til «bare» 6622 i 1992. Men ifølge den colombianske avisen El Tiempo har minst 45 000 mennesker i denne byen lidd en voldsom død i løpet av de siste ti årene. Forskjellige borgerverngrupper gjør derfor intense forsøk på å rydde opp i byen og forbedre dens rykte.

At By B er New York, slik byen oppfattes av The New York Times, kommer nok ikke som noen overraskelse på folk som har vært på besøk der i de senere år, og spesielt ikke på dem som bor der.

Ifølge tall som er oppgitt i det tyske bladet Der Spiegel, er tallet på de menneskene som lever i dyp fattigdom under elendige boligforhold bare i de tre byene Nairobi i Kenya (C), Manila på Filippinene (D) og Calcutta i India (E), høyere enn det totale antall innbyggere i rike europeiske land som Danmark eller Sveits.

By F er Toronto i Canada, slik byen ble beskrevet i bladet Time i 1991 i en artikkel som ikke var fullt så smigrende som en artikkel i samme blad tre år tidligere. I den første artikkelen, som het «Endelig en by som funksjonerer», stod det at byen «imponerer nesten alle». Artikkelforfatteren siterte en av byens gjester som skal ha sagt: «Dette stedet kunne nesten få meg til å tro på byer igjen.» Dessverre ser det ut til at den ’byen som funksjonerer’, nå blir innhentet av de samme problemene som plager andre byer i forfall.

Bladet Time omtaler By G som «en av de vakreste og mest stilfulle byer på det amerikanske kontinent, og en av de mest avanserte», men innrømmer samtidig at dette gjelder «de rikes Mexico og selvfølgelig turistenes Mexico». Ifølge World Press Review er samtidig de fattige henvist til å trenge seg sammen i «et av hovedstadens 500 slumstrøk», i skur som er «snekret sammen av industriavfall, kartonger, bilvrak og stjålne byggematerialer».

By H er Paris, slik den er beskrevet i den franske ukeavisen L’Express — byen som ifølge The New Encyclopædia Britannica «i hundrevis av år på en uforklarlig måte . . . har utstrålt en fortryllelse som har vært uimotståelig for millioner av mennesker over hele verden». Men noe av fortryllelsen ved «det glade Paris» har forsvunnet på grunn av forskjellige alvorlige problemer.

Om By I sier bladet Time: «Vesten hadde en gang en romantisk oppfatning av denne byen som det gamle Siams søvnige og drømmeaktige hovedstad, et ’Østens Venezia’. Denne englenes og de gylne templers uberegnelige by er nå den siste i rekken av Asias storbyer som er inne i en rivende vekst.» Ikke engang dens engler og dens templer har klart å forhindre at Bangkok i Thailand iallfall foreløpig er blitt «sexhandelens verdenshovedstad».

Vi ser nærmere på en del byer

For omkring ti år siden bemerket en journalist at selv om store byer tydeligvis «rammes av de samme kriser, har hver av dem sin egenart og derved sin spesielle måte å kjempe på for å overleve». Nå i 1994 kjemper byene fremdeles, hver på sin egen måte.

Det er ikke alle som mener at kampen for å overleve er tapt. En tidligere borgermester i Toronto gir for eksempel uttrykk for optimisme når han sier: «Jeg tror ikke byen bryter sammen. Den står overfor utfordringer, men jeg tror vi kan løse dette problemet.» Noen byer har faktisk klart å løse eller iallfall redusere noen av sine problemer. Men dette har krevd mer enn bare optimisme.

Skribenten Eugene Linden skrev i januar i fjor: «Verdens skjebne er uløselig knyttet til storbyenes skjebne.» Det er ikke til å komme forbi at storbyene har formet vår verden, og de fortsetter å gjøre det. Både fortidens og nåtidens byer har spilt en rolle for hver enkelt av oss — kanskje i høyere grad enn vi kan tenke oss. Derfor er spørsmålet om hvorvidt byene vil overleve, på mange måter forbundet med om vi vil overleve.

Når vi nå ser nærmere på en del byer, er det derfor ikke bare for å utvide våre allmennkunnskaper. Noe som er enda viktigere, er at det vi lærer, kan gjøre oss våkne for den prekære situasjonen verden nå befinner seg i. Så la oss begynne å se litt nærmere på verdens byer. Vi håper våre lesere vil finne denne serien gjennom seks numre av Våkn opp! både interessant, lærerik og stimulerende. Selv om verdens problemer er alvorlige — noe som tydelig viser seg i byenes kamp for å overleve — finnes det håp.

[Uthevet tekst på side 6]

«Verdens skjebne er uløselig knyttet til storbyenes skjebne.» — Skribenten Eugene Linden

[Bilde på side 7]

Å reise fra by til by er kanskje lett, men det er ikke lett å løse deres problemer

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del