Vitenskapsmenn lurer offentligheten

Av Våkn opp!s medarbeider i Spania

TOMÁS SERRANO, en eldre, værbitt spansk bonde, hadde i mange år vært overbevist om at småbruket hans i Andalusia skjulte noe spesielt. Plogen hans avdekket ofte fremmedartede knokler og tenner som så visst ikke stammet fra noe av krøtteret i området. Når han snakket med folk i landsbyen om funnene sine, var det imidlertid ingen som brydde seg noe særlig — iallfall ikke før i 1980.

Det året kom en gruppe paleontologer for å undersøke området. Det gikk ikke lang tid før de avdekket et veritabelt skattkammer av fossiler: knokler av bjørner, elefanter, flodhester og andre dyr. Og alt befant seg på et lite område, øyensynlig en uttørket myr. Det var imidlertid i 1983 at det rike funnstedet begynte å figurere i overskriftene i internasjonal presse.

Man hadde nylig funnet et lite, men egenartet fragment av et kranium. Det ble hyllet som «den eldste levning av mennesker som er funnet i Europa og Asia». Noen vitenskapsmenn mente at det var mellom 900 000 og 1,6 millioner år gammelt, og de regnet med at det ville danne opptakten til «en revolusjon i studiet av menneskeslekten».

Det fossilet som var opphav til all denne begeistringen, fikk navnet «Orce-mennesket» etter den landsbyen i provinsen Granada i Spania hvor det ble funnet.

«Orce-mennesket» blir omtalt i pressen

Den 11. juni 1983 ble funnet offentliggjort i Spania. Framstående spanske, franske og britiske vitenskapsmenn hadde allerede gått god for at fossilet var autentisk, og det kom raskt støtte fra politisk hold. Et spansk blad erklærte begeistret: «Spania, og i særdeleshet Granada, er nå kommet i første rekke når det gjelder [menneskenes] forhistorie på det eurasiske makrokontinent.»

Hvem var dette «Orce-mennesket» egentlig? Noen vitenskapsmenn beskrev det som en innvandrer fra Afrika. Det ble sagt at akkurat dette fossilet skrev seg fra en ung mann på omkring 17 år som var en og en halv meter høy. Etter all sannsynlighet var han jeger og samler og hadde kanskje ikke lært å nyttiggjøre seg ilden ennå. Sannsynligvis hadde han allerede utviklet et primitivt språk og en primitiv form for religion. Han spiste frukt, korn, bær og insekter og av og til rester av dyr som hyener hadde drept.

Det oppstår tvil

Den 12. mai 1984, bare to uker før det skulle holdes et internasjonalt forskerseminar om funnet, oppstod det alvorlig tvil vedrørende fragmentets opprinnelse. Etter at paleontologene omhyggelig hadde fjernet kalkavleiringer fra fragmentets innside, oppdaget de en «kam», en langsgående forhøyning, noe som var forvirrende; menneskekranier har nemlig ikke en slik kam. Seminaret ble utsatt.

En overskrift i Madrid-avisen El País lød: «Mye tyder på at ’Orce-menneskets’ kranium tilhører et esel.» I 1987 bekreftet endelig en vitenskapelig avhandling utarbeidet av Jordi Agustí og Salvador Moyà, to av de paleontologene som hadde vært med da funnet ble gjort, at en røntgenanalyse hadde fastslått at fossilet skrev seg fra en hesterase.

Hvorfor ble de lurt?

Det var flere årsaker til denne fiaskoen, og ingen av dem hadde noe særlig med den vitenskapelige metode å gjøre. Når det blir gjort et oppsiktsvekkende funn av en stamfar til menneskene, tar det gjerne ikke så lang tid før det blir kjent utenfor paleontologenes eksklusive fagkrets. Politikerne var snare til å gi sin støtte, og de strenge kravene til vitenskapelig nøyaktighet kom i skyggen av den nasjonalistiske begeistringen.

Kultursjefen i Andalucía erklærte at det var en stor begivenhet for Andalucía «å være åsted for et så viktig funn». Da det i enkelte kretser ble gitt uttrykk for tvil angående funnet, holdt de lokale myndighetene i Andalucía hårdnakket fast ved at «levningene var autentiske».

Det at et så uanselig fossil (omkring åtte centimeter i diameter) blir tillagt så stor betydning, skyldes delvis mangelen på bevismateriale til støtte for læren om menneskets utvikling. Til tross for fossilets beskjedne størrelse ble «Orce-mennesket» hyllet som «det største paleontologiske funn i de senere år, det manglende mellomledd mellom det afrikanske menneske (Homo habilis) og det eldste menneske på det eurasiske kontinent (Homo erectus)». En livlig fantasi og et ikke altfor vitenskapelig gjettverk var alt forskerne trengte for å legge fram detaljene om «Orce-menneskets» utseende og levemåte.

Omkring et år før «Orce-mennesket» ble funnet, hadde lederen for forskergruppen, dr. Josep Gibert, framsatt spekulasjoner om hvilke overraskelser dette funnstedet utvilsomt hadde å by på. «Her finnes en av Europas viktigste forekomster fra den nedre del av kvartærtiden,» forsikret han. Og selv etter at det ble klart hva fossilet egentlig var, fastholdt dr. Gibert at «det internasjonale samfunn av forskere tror fullt og fast at det før eller senere vil bli funnet et menneskefossil som er over en million år gammelt, i Guadix-Baza-området [hvor fragmentet ble funnet], og det kommer virkelig til å bli en stor oppdagelse». Dette kan bare betegnes som ønsketenkning!

«Vitenskapen er opptatt av å avdekke sannheten»

En av dem som var med på å avdekke «Orce-mennesket», dr. Salvador Moyà, innrømmet ærlig til Våkn opp!: «Dr. Jordi Agustí og jeg hadde store problemer med å innse at fossilet ikke skrev seg fra et menneske. Vitenskapen er imidlertid opptatt av å avdekke sannheten, selv om den ikke er slik vi ønsker den.»

Den striden «Orce-mennesket» har vært gjenstand for, illustrerer hvilken frustrerende oppgave det er for paleontologene å avdekke sannheten om menneskets såkalte utvikling. Man har gravd i flere tiår, men har ikke funnet noen ekte levninger av menneskenes angivelige apelignende forfedre. Kan det være at mangelen på håndgripelige beviser tyder på at mennesket ikke er et resultat av en utvikling likevel, selv om noen vitenskapsmenn misliker denne tanken?

En objektiv iakttager vil kanskje spørre seg selv om andre berømte «apemennesker» hviler på et like dårlig bevismateriale som «Orce-mennesket» har vist seg å gjøre.a Historien har til fulle vist at vitenskapen kan lede mennesker til sannheten i forskjellige spørsmål, men vitenskapsmenn er på ingen måte immune mot å gjøre feil. Dette er særlig tilfellet når politiske, filosofiske og personlige fordommer tilslører saken — og når man forsøker å utlede så mye av så lite.

[Fotnote]

[Bilder på sidene 24 og 25]

Over: En kopi av fossilet av det såkalte Orce-mennesket — et fragment som er omkring åtte centimeter i diameter

Til høyre: En tegning av det hypotetiske «primitive menneske», slik evolusjonistene forestiller seg det