Hold utdannelse på den rette plass

EN DYKTIG kunstner vet hvordan han kan skape et inntrykk av dybde. Han gir detaljene i forgrunnen en mer fremtredende plass enn det som er i midtpartiet eller i bakgrunnen. På lignende måte er det med det vi prioriterer i livet. Noen ting fortjener en mer fremtredende plass enn andre.

Jesus Kristus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» (Matteus 5: 3) Vi bør derfor sette de åndelige verdiene i forgrunnen. Materielle eiendeler bør på den annen side være av mindre betydning.

Hvilken plass har så en utdannelse? Den er selvsagt ikke uten betydning for en kristen. Det er vanligvis nødvendig å ha en viss grad av verdslig utdannelse for å kunne oppfylle den bibelske forpliktelsen som apostelen Paulus framholder: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» (1. Timoteus 5: 8) Den befalingen Jesus gav sine etterfølgere om å gjøre disipler og å ’lære dem å holde alt det han har befalt’, krever dessuten at en «stadig tilegner seg kunnskap» og deretter underviser andre på en effektiv måte. — Matteus 28: 19, 20; Johannes 17: 3; Apostlenes gjerninger 17: 11; 1. Timoteus 4: 13.

Utdannelse må imidlertid holdes på den rette plass. Den bør ikke tas bare fordi en ønsker å briljere eller å få en imponerende akademisk grad. Å legge for stor vekt på betydningen av å skaffe seg en utdannelse fører bare til skuffelse. En høyere utdannelse kan nok gi deg enkelte midlertidige materielle fordeler. Men som den vise kong Salomo sa: «Er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han allikevel gi det fra seg til et menneske som ikke har hatt noen møye med det.» — Forkynneren 2: 21, EN.

Jehovas vitner er interessert i utdannelse, ikke på grunn av utdannelsen i seg selv, men fordi den hjelper dem i tjenesten for Gud og gjør at de kan forsørge seg selv. Siden de ikke har noen fortjeneste av sin virksomhet, er de fleste avhengig av et verdslig arbeid for å kunne livnære seg. Dette er kanskje spesielt en utfordring for heltidstjenere blant Jehovas vitner, såkalte pionerer. De er travelt opptatt i tjenesten, samtidig som de må skaffe til veie nødvendige økonomiske midler for seg selv og sin familie, hvis de er gift.a — Ordspråkene 10: 4.

Noen Jehovas vitner har valgt å ta videregående eller høyere utdannelse etter å ha tenkt over de forskjellige faktorene som er inne i bildet. De har selvsagt måttet utvise forsiktighet for å holde utdannelsen på den rette plass. Hvordan har de klart det? «Det var flere ting som hjalp meg,» forteller en ung brasilianer som heter John. «Selv om jeg måtte lese om kvelden, forsømte jeg ikke de kristne møtene. Helt fra begynnelsen av fortalte jeg dessuten klassekameratene mine at jeg var et av Jehovas vitner.»

Erik er også fra Brasil, og han benyttet seg av muligheter til å snakke med andre om sin tro da han fortsatte på skolen. Han sier: «Jeg betraktet skolen som mitt spesielle distrikt. Jeg fikk anledning til å lede bibelstudier med flere lærere og medelever. Fem av dem er nå døpt, og to av dem tjener som eldste.»

Richard begynte på skolen igjen for å ta en eksamen i teknisk tegning. «Utdannelsen min hjalp meg til å få et arbeid, slik at jeg kunne forsørge min kone og meg selv,» forteller han, «men den åpnet også nye muligheter for meg. Når jeg reiste for å være med på å sette opp hurtigbygde Rikets saler og snakket med dem som ledet arbeidet, hørte jeg at det var behov for tegnere. Utdannelsen kommer nå til sin fulle rett i forbindelse med disse prosjektene.b Dessuten håper min kone og jeg at vi med tiden kan få tjene ved Jehovas vitners hovedkontor eller delta i det internasjonale byggeprogrammet.»

Mange Jehovas vitner har dessuten mestret den utfordringen det er å forsørge seg selv og sin familie uten å ha noen videregående eller høyere utdannelse. Mary forteller: «Jeg tjener det jeg trenger, ved å gjøre husarbeid to dager i uken. Ironisk nok har jeg høyere timelønn enn noen av dem jeg arbeider for. Men jeg ser på arbeidet mitt som en måte å forsørge meg på. Det har hjulpet meg til å fortsette i pionertjenesten, og det angrer jeg ikke på.»

Steve føler det på lignende måte. «Da jeg begynte i pionertjenesten,» forteller han, «var det noen som sa til meg: ’Hva skal du gjøre hvis du gifter deg og stifter familie? Vil du da klare å få endene til å møtes?’ Det har vist seg at jeg har fått jobbe med så mye forskjellig at jeg har erfaring i omtrent alt en kan forestille seg. Nå som jeg har en kone å forsørge, ser jeg at jeg tjener mer enn enkelte i firmaet som har videregående og høyere utdannelse.»

Ikke-troende fedre har kanskje forlangt at mindreårige barn skulle ta videre utdannelse, og ifølge Bibelen har de myndighet til det. Men i slike tilfelle kan muligens de unge i tråd med Matteus 6: 33 utdanne seg i fag som vil hjelpe dem til å gjøre en bedre innsats i tjenesten for Jehova, eller som til og med vil gjøre det mulig for dem å engasjere seg i heltidstjenesten allerede mens de går på skolen.

Den beste utdannelsen

Uansett utdannelse har alle Jehovas vitner noe felles. De erkjenner at den viktigste opplæringen en kan få i dag, kommer fra Guds Ord, Bibelen. Johannes 17: 3 sier: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» Uansett hva slags verdslig utdannelse en kristen skaffer seg, må han sette det å tilegne seg kunnskap om Jehova og hans Sønn, Jesus, på førsteplassen.

De kristne i det første århundre var et godt forbilde hva dette angår. Manaen «var oppdratt sammen med Herodes, landsdelsherskeren», men likevel var han aktivt med blant profetene og lærerne i menigheten i Antiokia. (Apostlenes gjerninger 13: 1) Paulus hadde på lignende måte fullført noe som kan sammenlignes med en universitetsutdannelse i dag. Etter at han ble en kristen, holdt han ikke desto mindre denne opplæringen på den rette plass. Han brukte ikke sine kunnskaper innen sosiologi, jus og historie til å imponere andre, men benyttet dem når han forkynte for alle slags mennesker. — Apostlenes gjerninger 16: 37—40; 22: 3; 25: 11, 12; 1. Korinter 9: 19—23; Filipperne 1: 7.

De kristne i det første århundre var ikke først og fremst kjent for sin utdannelse og skolering. Mange var «ulærde og alminnelige mennesker» som ikke hadde fått noen opplæring på rabbinernes skoler. Men det betyr ikke at de var uten utdannelse. Disse mennene og kvinnene var tvert imot utrustet til å forsvare sin tro — en evne som vitnet om at de hadde fått en god opplæring. — Apostlenes gjerninger 4: 13.

Alle kristne er derfor svært interessert i å få undervisning. Men samtidig prøver de å ’forvisse seg om de viktigere ting’, og dermed vil de holde utdannelse — og hva de ellers måtte bestrebe seg på å oppnå — på den rette plass. — Filipperne 1: 9, 10.

[Fotnoter]

[Ramme på side 7]

En velfortjent anbefaling

Det siste året før Matthew gikk ut av ungdomsskolen, tenkte han alvorlig over hvordan han kunne forsørge seg selv hvis han skulle satse på en løpebane som heltidstjener blant Jehovas vitner. Etter at Matthew og foreldrene hans hadde tenkt over saken under bønn, kom de til at en videre utdannelse ville være et hjelpemiddel til å nå dette målet. Matthew søkte derfor om å få et stipendium. Matthews rådgiver la ved et anbefalingsbrev, hvor det stod:

«De siste to og et halv år har jeg hatt gleden av å være Matts rådgiver og venn. Matt er en opplyst person . . . Han har en sterk tro og overbevisning som virker inn på hans omgangskrets og alt han foretar seg.

De senere årene har Matthew skaffet seg stadig mer erfaring med tanke på sin gudstjeneste. En Ordets tjener innen hans trossamfunn får ingen betaling. Det er virkelig et arbeid som utføres av kjærlighet. Matt er en uselvisk ung mann, omtenksom og hensynsfull. Stipendiet vil være til hjelp for denne troens mann, slik at han kan fortsette sin opplæring og sitt frivillige arbeid.

Når det gjelder frivillig arbeid og samfunnstjeneste, så har Matt brukt mange timer til å forkynne fra dør til dør i helgene, etter skoletid og om sommeren. Han virker i nærmiljøet blant alle slags mennesker. Matt har vist sine lederegenskaper og kvalifikasjoner ved å lede bibelstudier med både unge og gamle. . . . Han er i stand til å inspirere andre og til å hjelpe dem til å yte maksimalt. Lærerne har bemerket at han alltid øver en god innflytelse på klassen. Han leder drøftelser i klassen og er en dyktig debattant. . . .

Matt er en av de fineste unge menn jeg har hatt den glede å kunne være rådgiver for. Han er godt likt og blir respektert av jevnaldrende og lærere. Han er hundre prosent hederlig.»

[Bilde på side 9]

Jehovas vitner er interessert i utdannelse først og fremst for å kunne bli mer effektive tjenere for Gud