Hva Bibelen sier
Hvem er det som kommer til himmelen?
EN TERRORBOMBE sprenger et passasjerfly i luften og dreper alle om bord. Slektninger og venner av ofrene får høre at deres kjære nå er i himmelen, som om det skulle være noen kompensasjon for deres uventede og voldsomme død.
En populær musiker dør og sies å ’spille trompet sammen med englene i himmelen’.
Sykdom, hungersnød og ulykker hindrer små barn i å vokse opp, og da sier prestene at barna nå gleder seg over himmelske velsignelser, kanskje til og med som engler.
Bøter Gud på den urett som rammer unge og gamle, ved å ta dem til seg i sin himmelske fred? Er det å gi noen et himmelsk liv ganske enkelt Guds måte å bevare gode og prisverdige mennesker på? Hva sier Bibelen?
Ikke alle kommer til himmelen
Bibelen sier det rett ut: «Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike?» (1. Korinter 6: 9) Men Bibelen snakker også om mange rettferdige og slike som har vært offer for urett, som ikke skulle arve det himmelske rike.
Jesus selv sa følgende om døperen Johannes, som snart skulle lide martyrdøden: «Jeg sier dere i sannhet: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke blitt oppreist noen større enn døperen Johannes; men en som er en av de mindre i himlenes rike, er større enn han.» (Matteus 11: 11) Alle gutter i Betlehem og i byens distrikter som var to år eller yngre, ble nådeløst slaktet ned av den onde kong Herodes i hans forsøk på å drepe barnet Jesus. (Matteus 2: 16) Likevel sa Jesus: «For øvrig er ingen steget opp til himmelen, uten han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen [Jesus].» (Johannes 3: 13) Hvorfor sa ikke Jesus at disse ofrene for en slik urett var i himmelen?
Jesus åpnet veien
Jesus kalte seg selv «veien og sannheten og livet» og ble av apostelen Paulus omtalt som «førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden». (Johannes 14: 6; 1. Korinter 15: 20) Det var altså ingen som kunne ha kommet til himmelen før ham. Men ble Jesus etterfulgt av verdige troens menn som allerede var døde, da han fór opp til himmelen omkring 40 dager etter sin oppstandelse? Rundt ti dager senere sa apostelen Peter om kong David at «han både døde og ble begravet, og hans gravsted er iblant oss den dag i dag. David steg i virkeligheten ikke opp til himlene». — Apostlenes gjerninger 2: 29, 34.
Det å få komme til himmelen innebærer mer enn bare det å få kompensasjon for at en har måttet lide urett, eller det at en blir lønnet for sin trofasthet. Mennesker kommer til himmelen for å være med i en himmelsk regjering som består av utvalgte mennesker som er under Kristi ledelse og er salvet av den hellige ånd. — Romerne 8: 15—17; Åpenbaringen 14: 1—3.
Et himmelsk rike
Jesus omtalte dette riket, eller denne regjeringen, som «himlenes rike» eller «Guds rike». (Matteus 5: 3, 20; Lukas 7: 28) Det var ikke meningen at store masser skulle være med i denne regjeringen. Jesus omtalte derfor denne gruppen som en ’liten hjord’. (Lukas 12: 32) På det greske grunnspråket som blir brukt her, betegner ordet «liten» (mi·krosʹ) det motsatte av stor (meʹgas), og i Lukas 12: 32 sikter det til en liten mengde eller et lite antall. Et ubegrenset antall mennesker kan derfor ikke komme inn i «himlenes rike». Vi kan illustrere det slik: Hvis du ble bedt om å helle bare litt vann i et glass, ville du sørge for at det ikke rant over. En ’liten hjord’ kan heller ikke bestå av et altfor stort antall mennesker. Guds rike består av et gitt (’lite’) antall mennesker som skal regjere sammen med Kristus.
Det nøyaktige antall herskere, 144 000, ble åpenbart for apostelen Johannes. (Åpenbaringen 14: 1, 4) Tidligere i Åpenbaringen sies det at disse menneskene kommer ’fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon, og de skal være et kongerike og prester for Gud’ og herske fra himmelen som konger over jorden. (Åpenbaringen 5: 9, 10) Sammen med Jesus Kristus utgjør de det riket som Jesus lærte sine etterfølgere å be om. Det er ved hjelp av dette riket denne verdens vanstyre skal bli fjernet, slik at rettferdigheten og freden igjen senker seg over menneskenes hjem, jorden. Det er også ved hjelp av dette riket menneskene skal få evig liv. — Salme 37: 29; Matteus 6: 9, 10.
En utvalgt gruppe herskere
Er det ikke lett å forstå at de som skal være med i denne himmelske regjeringen, må bli omhyggelig utvalgt og prøvd av Gud, ettersom de menneskelige regjeringene som Guds rike skal erstatte, er så gjennomsyret av korrupsjon og forderv? Menneskenes nåværende situasjon kan sammenlignes med situasjonen til hundrevis av passasjerer som er om bord i et skadet fly i dårlig vær. Hvis du var i en slik kritisk situasjon, ville du da ha foretrukket at mannskapet bestod av unge og uerfarne folk? Neppe. Situasjonen ville kreve et mannskap som var blitt nøye utvalgt etter strenge krav.
Det er beroligende for oss å vite at Gud har «satt lemmene på legemet, hvert enkelt av dem, slik som det behaget ham», når det gjelder dem som skal tjene sammen med Kristus Jesus i himmelen. (1. Korinter 12: 18) Det er ikke personlige ønsker eller ambisjoner om en stilling i Guds rike som er det avgjørende. (Matteus 20: 20—23) Gud har fastsatt bestemte normer for tro og oppførsel for å hindre at noen som ikke er verdige til det, får komme til himmelen. (Johannes 6: 44; Efeserne 5: 5) Av åpningsordene i Jesu bergpreken framgår det at Kristi medregenter må vise at de er åndeligsinnete, milde, slike som elsker rettferdighet, barmhjertige, rene av hjertet og fredsommelige. — Matteus 5: 3—9; se også Åpenbaringen 2: 10.
Det store flertall av menneskeheten, som ikke er blitt utvalgt av Gud til å være med i hans himmelske regjering, er heldigvis ikke uten håp. De skal arve den vakre jorden og glede seg over fruktene av hans guddommelige styre. Ofre for fortidens urett vil bli oppreist til liv og få bo sammen med dem som har sett Guds rike «komme» i full forstand. Gud vil holde sitt løfte: «De rettsindige skal bo i landet [på jorden, NW], de hederlige skal få være der.» — Matteus 6: 9, 10; Ordspråkene 2: 21; Apostlenes gjerninger 24: 15.